– Grønt vindu er åpent

Land som Tyskland gir mer statsstøtte til grønn teknologi enn Norge. Norske bedrifter bør søke midler før vinduet lukkes, sier ekspert på statsstøtte.

GRØNT VINDU: Bjørnar Alterskjær, partner i advokatfirmaet Kluge og ekspert på statsstøtte, yter bistand til selskaper som søker statsstøtte til grønn teknologi. Han mener flere selskaper burde benytte seg av muligheten før den forsvinner.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

– Det grønne vinduet er åpent, sier Bjørnar Alterskjær til E24.

Han er ekspert på statsstøtte og partner i advokatfirmaet Kluge, hvor han jobber med EØS-rett. Han har tidligere jobbet for EFTAs overvåkningsorgan ESA, som blant annet avgjør om norsk statsstøtte er i tråd med Norges handelsavtaler med EU.

– ESAs retningslinjer for miljøstøtte utløper ved slutten av 2020. Hva som kommer etter det, vet vi ikke ennå. Men frem til 2020 er døren vidåpen, og Norge kan bruke store penger på miljøstøtte, sier Alterskjær.

Statsstøtte til teknologiutvikling er normalt ulovlig, men i en viss periode får medlemmer av EU og EØS likevel lov til å gi slik støtte for å støtte innovasjon av sentral miljøvennlig teknologi. Dette gir muligheter, mener Alterskjær.

Han legger ikke skjul på at advokatfirmaet hans har interesse av at bedrifter søker statsstøtte til teknologiprosjekter, siden det gir bistand til selskaper, organisasjoner, departementer, fylker og kommuner i slike prosesser.

Likevel mener han at norsk næringsliv bør gripe sjansen til å utvikle ny teknologi med staten i ryggen, før europeiske konkurrenter gjør det samme.

Etter hvert vil også ordningene trappes ned, sier han.

Da må norske bedrifter konkurrere på egen kjøl mot andre globale aktører, inkludert multinasjonale selskaper med tykke lommebøker og store forsknings- og utviklingsavdelinger.

Under snittet

– Norge gir faktisk merkbart mindre miljøstøtte enn snittet av EU-landene, som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP), sier Alterskjær.

– Tyskerne bruker over 1 prosent av BNP på miljøstøtte. De ligger milevis foran Norge, sier han.

EU som helhet gir rundt 0,3 prosent av BNP i statlig miljøstøtte, mens Norge gir rundt 0,2 prosent av BNP, sier Alterskjær, og viser til offisielle data over statlig miljøstøtte fra EU og EFTA per 2014. Nyere tall er ikke tilgjengelige.

– Viktig å bruke muligheten

Mye av miljøstøtten som Norge deler ut til selskaper kommer fra Energifondet og statseide Enova. Denne støtten har utløst en rekke energi- og klimaprosjekter, ved å redusere barrierer og ta unna risiko, mener Enovas direktør for strategi og kommunikasjon Stein Inge Liasjø.

MINDRE STØTTE: Norge gav noe mindre statlig miljøstøtte som andel av BNP enn mange andre europeiske land i 2014, og ligger bak blant andre Sverige, Finland og Tyskland, ifølge tall fra EFTA.

Foto: EFTA

– I så måte er det viktig at norske bedrifter benytter seg av denne muligheten, fordi da får Norge realisert flere prosjekter som kan bringe oss mot lavutslippssamfunnet sier Liasjø til E24.

EU tillater stater å gi støtte til utvikling av miljøteknologier som ennå ikke er modne, som for eksempel mer effektiv teknologi i smelteverk, landstrømsanlegg for elektriske ferjer og mer miljøvennlige skip.

Støtten revideres stadig

Retningslinjene for miljøstøtte i EU og EØS-landene ble sist revidert i 2014, og skal revideres på ny i 2020.

– Ved hver revisjon skjer det større og mindre endringer som påvirker både hvilke prosjekter som kan få støtte, hvordan støtten kan utformes og hvor mye støtte som maksimalt kan gis, sier Liasjø.

Enova har nylig fått flere verktøy ut over det å gi direkte statsstøtte til prosjekter. Heretter kan selskapet også gi lån med lav rente, lånegarantier og betingede lån til prosjekter.

– Vår målsetning er å få til varige markedsendringer hvor statsstøtte ikke skal være nødvendig, sier Liasjø.

Industrien er pådriver

De siste årene har industrien vært det store lokomotivet i omleggingen av energiforbruket i Norge, men også innen transport på sjø og land skjer det også mye, ifølge Enova.

Men også andre sektorer kommer nå til Enova og ber om penger til prosjekter som skal redusere energiforbruket i sine anlegg, som fiskeoppdrett, olje- og gassektoren og byggenæringen.

Tallene for 2016 er ennå ikke kjent, men i 2015 gav Enova 2,6 milliarder kroner i støtte til nær tusen prosjekter innen næringslivet og offentlig sektor, og nesten 4.000 energitiltak i boliger. Tiltakene skal redusere det norske energiforbruket med 1,8 terawattimer.

– Fortsatt vei å gå

Staten støtter i tillegg også grønne prosjekter gjennom programmer som Gassnova, Climit og Norges Forskningsråd.

Mange av de forurensende teknologiene er bygget opp gjennom årtier, og det koster mye å omstille industrien og samfunnet i grønn retning. Enova tror derfor at det vil ta tid før europeiske stater har nådd målene sine og kan avvikle statsstøtten.

– Vi har fortsatt en vei å gå til vi har nådd lavutslippssamfunnet. Mange av de løsningene vi trenger er ennå ikke utviklet, verken her i Norge eller i andre land. Derfor tror vi at statsstøtte til gode klima- og energiprosjekt vil være aktuelt i mange år, sier Liasjø.

Mange prosjekter

Fra 2016 registreres alle bedrifter som får offentlig støtte offentlig gjennom Brønnøysundregistrene: sjekk listen over statsstøttede prosjekter her

Dette er noen eksempler på industriprosjekter og teknologiutvikling i Norge hvor statlige midler har vært involvert de siste årene:

  • Fullskala CO2-fangst på Mongstad: prosjektet skulle fullfinansieres av staten, men ble kansellert etter at 7 milliarder kroner var brukt (men testsenteret for CO2-fangst på Mongstad er fortsatt i drift)
  • CO2-fangst på Kårstø: skulle fullfinansieres av staten til 10-12 milliarder kroner, men ble kansellert
  • Enova: 1,55 milliarder kroner til Norsk Hydros pilotanlegg for mer effektiv aluminiumsproduksjon på Karmøy, til 4,3 milliarder kroner
  • Enova: 380 millioner kroner til effektivisering av Glencores nikkelverk i Kristiansand
  • Enova: 280 millioner til Alcoas demoanlegg for effektiv smelteteknologi på Lista
  • Enova: 138 millioner til biokullanlegget Arba Follum
  • Enova: 122 millioner til ny ovnsteknologi på smelteverket TiZir i Tyssedal
  • Enova: 175 millioner kroner til energigjenvinning ved Finnfjord smelteverk

Her kan du lese mer om

  1. Norge
  2. EU
  3. Oljebransjen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Bedrifter kan få statsstøtte til el-lastebiler

  2. ESA skal godkjenne Equinors milliardstøtte: – Reglene er ekstremt fleksible

  3. Dette er de grønne investeringene

  4. Annonsørinnhold

  5. Grønn plattform – et lønnsomt og bærekraftig springbrett for næringslivet

  6. Betalt innhold

    Enova har undertegnet ny avtale med OED