Oljeselskap inngikk kredittavtale med Schlumberger for å legge «Kielland»-saken død

Dersom Phillips Petroleum økte innkjøpene hos Schlumberger-konsernet, ble det gitt en ekstrakreditt på 87,5 millioner kroner. Det kommer fram i en hittil hemmeligholdt del av det rettslige forliket med franskmennene etter «Kielland»-ulykken.

«Alexander L. Kielland» ble snudd i Gandsfjorden i Stavanger i 1983 og gjennomsøkt av politiet.
  • Tor Gunnar Tollaksen (Stavanger Aftenblad)
  • Ellen Kongsnes (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

I Riksrevisjonens gjennomgang av «Kielland»-saken kommer det fram at det ble inngått to avtaler i det rettslige forliket, ikke én avtale som tidligere antatt, mellom norske og franske interesser.

I rapporten blir det kjent at Phillips Petroleum og rettighetshaverne i Ekofisk-lisensen ble innvilget en kreditt på opp mot 13,5 millioner amerikanske dollar, omtrent 87,5 millioner kroner, dersom Phillips og rettighetshaverne økte innkjøpene hos Schlumberger-konsernet i form av varer og tjenester i perioden mellom 1990 og 1996.

87,5 millioner kroner i 1991 tilsvarer drøyt 160 millioner i 2021.

Les på E24+

Nei til ny gransking – åpner for å si unnskyld

Krevde 200 millioner

Forex Neptune, som konstruerte «Alexander L. Kielland», var en del av Schlumberger-konsernet og ble sammen med det franske verftet CFEM og underleverandøren Richard-Ducros i 1981 saksøkt av Phillips Petroleum.

Phillips mente at designet og konstruksjonen av plattformen hadde forårsaket ulykken. Phillips krevde derfor kompensasjon og at de franske partene dekket tap av eiendom (utstyr de eide om bord i plattformen), kostander for sikring og sleping av vraket, utbetaling av erstatninger til overlevende og etterlatte.

Totalt var kravene på 200 millioner kroner.

Det er altså i denne saken det ble inngått en tilleggsavtale mellom Phillips Petroleum og rettighetshaverne i Ekofisk-lisensen og Schlumberger-konsernet.

Avtalen som ble inngått den 26. juni 1991 innebar at «rettighetshavergruppen ville kunne bli innvilget en kreditt på opp mot 13,5 millioner amerikanske dollar (tilsvarende omtrent 87,5 millioner kroner) dersom den økte innkjøpene hos Schlumberger-konsernet (som Forex Neptune var en del av) i form av varer og tjenester i perioden 1990– 1996. Forlikene innebar at alle krav ble frafalt», ifølge Riksrevisjonens rapport.

Her kan du se tidligere helt ukjente videoklipp av plattformen under vann:

Les på E24+

– Nye Kielland-funn slår sprekker i granskingen

Den avrevne D-leggen ble tauet inn til Åmøyfjorden i Stavanger den 31. mars 1991.

– En viktig leverandør

Hva denne avtalen innebar konkret for Phillips Petroleum og om dette førte til at andre leverandører ble utelukket eller fortrengt, kan i dag ConocoPhillips ikke si noe om.

– Det har vi ikke kunnskap om, men selskapet var en stor og viktig leverandør av tjenester til petroleumsindustrien i Nordsjøen, er svaret fra pressekontakt Stig S. Kvendseth i Phillips Petroleum.

De andre rettighetshaverne i Ekofisk-lisensen da forliket ble inngått var: Total Norge, Petrofina og Norske Agip i tillegg til Phillips Petroleum.

Les også

Like før forskere ville om bord i «Kielland» for å undersøke spor etter en eksplosjon, ble plattformen senket

Aftenbladet har tidligere omtalt det hemmelige forliket mellom Norsk Oljeforsikringspool og Phillips Petroleum på den ene siden og de franske interessene på den andre. Norsk Oljeforsikringspool dekket tapet til Stavanger Drilling og overtok retten til å krevde erstatning på rederiets vegne. Selskapet saksøkte derfor også Forex Neptune, CFEM og Richard-Ducros.

Oljeforsikringspoolen krevde erstatning for tap av hele plattformen, bergingen, slepingen og kostnader i forbindelse med det første snuforsøket. Dette kravet var på 500 millioner kroner, og det ble slått sammen med kravet fra Phillips Petroleum, ble det på 700 millioner kroner.

Riksrevisjonen skriver at de saksøkte hevdet på sin side at årsaken til bruddet var feil bruk av plattformen over flere år, og at bruddet ikke kunne skyldes opprinnelig design. De hevdet også at plattformen ikke var oppankret symmetrisk og heller ikke korrekt lastet, og at den dermed i unormalt stor grad ble utsatt for utmattingssprekker.

Les på E24+

«Kielland»-ulykken: Møtte franskmennene før det hemmelige forliket

Riksrevisor Per-Kristian Foss og Riksrevisjonen har mange kritiske bemerkninger til oppfølgingen av «Kielland»-ulykken i 1980, men de anbefaler ikke ny gransking.

Nye funn

I 1991 endte saken med forlik, det var forventet at saken skulle vare ett år da den startet i 1981.

– Forliket i 1991 endte med at Norsk Oljeforsikringspool fikk utbetalt 7,7 millioner dollar, vel 50 millioner kroner med kronekursen i 1991. Betingelsen var at alle parter avsto fra gjeldende og framtidige krav mot hverandre, men uten at det skulle tolkes som en anerkjennelse av erstatningsansvar fra noen av partene. Phillips Petroleum og Norsk Oljeforsikringspool måtte også dekke saksomkostninger, skriver Riksrevisjonen.

I følgebrevet som fulgte med forliket har Aftenbladet tidligere vist til at det franske verftet CFEM var villig til å betale mellom 500.000 dollar og 1 millioner dollar, opp til 6,5 millioner 1991-kroner for å avslutte saken.

I rapporten som Riksrevisjonen la fram tirsdag anbefalte Riksrevisjonen at «Kielland»-ulykken ikke granskes på nytt. I en presentasjon som ble holdt for pårørende og etterlatte, trakk Riksrevisjonen fram følgende punkter med de viktigste nye momentene i saken:

  • Etterlattes og overlevendes opplevelse av oppfølgingen av ulykken.
  • Rapporten fra de franske sakkyndige ekspertene er oversatt til norsk
  • To forlik i saken – Phillips Petroleum fikk 50 og 87,5 millioner kroner.
«Alexander L. Kielland», til venstre, her koblet til Albuskjell-plattformen i 1979.
Les på E24+

Kielland-ulykken: Det hemmelige forliket viser at Norge tapte alt

– Tapte saken

Da Aftenbladet skrev om det hemmelige forliket mellom norske og franske interesser i fjor høst, uttalte Georg Scheel, som representerte Norsk Oljeforsikringspool, at forliket innebar at alle krav bortsett fra den betalingen som var avtalt, ble frafalt:

– Det er sjelden at det ikke går an å ha to oppfatninger av en hendelse. Dette var en veldig kompleks sak. Vi hadde en oppfatning av årsaken til ulykken. Den mener vi er rett. Franskmennene var uenig. Da hadde vi i realiteten tapt.

– Oppsummert kan vi si at Norge frafalt alle krav?

– Ja, det er essensen i et forlik, det. Et forlik avslutter en sak, sa Scheel.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljeindustrien
  2. Alexander L. Kielland-ulykken
  3. Schlumberger
  4. Oljepris
  5. ConocoPhillips
  6. AftenbladetE24

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Phillips-sjefer kjente ikke til hemmelig «Kielland»-avtale

  2. Dato for stortingsbehandling av «Kielland»-saken er bestemt

  3. Betalt innhold

    Nei til ny gransking – åpner for å si unnskyld

  4. Hilde-Marit Rysst skal fortelle politikerne hvorfor ulykken må granskes på nytt, 41 år etterpå.

  5. – Mange er skuffet i dag. Jeg er særlig skuffet over Arbeiderpartiet