Tar klimasøksmålet til Menneskerettighetsdomstolen

Natur og Ungdom, Greenpeace og seks unge klimaaktivister klager norsk oljeboring i Barentshavet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. - Vi må presse politikerne til handling, sier lederen av Greenpeace.

FORTSETTER KAMPEN: Norges øverste domstol behandlet saken i november.

Ørn E. Borgen/NTB
  • Joachim Birger Nilsen
Publisert:

Miljøverngruppene mener det strider mot grunnleggende menneskerettigheter å åpne for ny oljeboring.

Etter flere runder i det norske rettssystemet ble staten frikjent i klimasøksmålet i desember, med 11 mot 4 stemmer i Høyesterett.

Frode Pleym, leder av Greenpeace, forteller om stor skuffelse da resultatet ble klart den gang - men han forteller at saksøkerne visste allerede da at de «ikke hadde noe annet valg enn å kjempe videre».

– Det burde være unødvendig at det er unge klimaaktivister som tar denne kampen, men politikerne hører hverken på klimaforskere eller det internasjonale energibyrået.

– Hva håper dere å oppnå, hva er målet?

– Vi må presse politikerne her hjemme i Norge, og presse dem til handling gjennom det internasjonale rettssystemet, forklarer Pleym.

Olje- og energiminister Tina Bru ønsker ikke å kommentere saken.

Les også

Jekket opp 2019-utslippene etter statistikkfeil: Norges klimautslipp falt i coronaåret 2020

Aktivister: - For viktig til å la være

Bakgrunnen er at Greenpeace, Natur og Ungdom, med støtte fra Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon, saksøkte staten for brudd på Grunnloven.

Ny oljeboring i sårbare områder i Barentshavet bryter med artikler i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Greenpeace i en pressemelding.

– Vi har ikke et sekund å miste, og må kutte utslippene i dag. Denne saken betyr så utrolig mye for både norsk oljepolitikk og global klimadebatt, og vi tror vår sak passer godt inn i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, forklarer Gylver.

Gina Gylver i Natur og Ungdom mener saken er viktig for klimadebatten, uansett hvordan det går i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Lasse Fløde / Greenpeace NORDIC - Denmark, Fin

– Hva ville en seier bety for dere her?

– En full seier vil selvsagt være det beste her, men først og fremst er denne saken for viktig til å ikke gå hele veien, selv om vi nå har uttømt våre muligheter i det norske rettssystemet, sier hun, og legger til:

– Vi er veldig spente, det kjennes godt å ikke la dette ligge med et tap her i Norge, men at vi tar det videre. Det er et stort håp vi tar med oss videre inn i klimakampen, og vi gleder oss til å få dette behandlet hvis klagen tas opp.

Les også

Storebrand bekymret for klimarisiko: Krever at Equinor skjerper klimamålene

Mener organisasjonene tolker miljøparagraf feil

Da dommen falt i Høyesterett før jul, sa dommeren at grunnlovens miljøparagraf ikke kan tolkes slik miljøorganisasjonene gikk til sak på.

Høyesterett mente, i likhet med Lagmannsretten og Oslo tingrett, at tildelingen av letelisenser i 23. konsesjonsrunde ikke strider med Grunnlovens paragraf 112, og forkastet anken. Staten har ikke krevd saksomkostninger.

– Høyesterett kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil. Vedtaket om å åpne Barentshavet sørøst er dermed ikke ugyldig, konkluderte førstvoterende dommer Borgar Høgetveit Berg.

Høgetveit Berg fikk støtte av flertallet av dommerne, mens fire dommere tok dissens.

Les også

Klimaoppgjør hos flere oljegiganter: – Et paradigmeskifte

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Klima
  2. Greenpeace
  3. Natur og Ungdom
  4. Høyesterett

Flere artikler

  1. Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker

  2. Shell dømt til å kutte klimautslipp med 45 prosent innen 2030

  3. Betalt innhold

    Tidligere oljearbeider vil ha revansj i Strasbourg

  4. Energimeldingen kommer fredag: Ola Elvestuen etterlyser karbonfangst på oljeplattformer

  5. E24-podden: Kan Opedals plan for Equinor være en plan for Norge?