Ressursene på norsk sokkel

Oljekampen drar ut på Stortinget: Finanskomiteen ble advart med «urealistisk» regnestykke

Forhandlingene om avgjørende skatteendringer for Norges største næring pågår for fullt. Flere reagerer på et regnestykke som finanskomiteen har fått oversendt som advarsel mot oljepakken.

Finanspolitikerne i Stortingets finanskomité har spilt en sentral rolle i å endre og behandle de ulike krisepakkene under corona. Nå forhandler de om oljeskatten.

Stian Lysberg Solum
  • Marius Lorentzen
Publisert:,

– Alle snakker jo selvfølgelig litt for sin syke mor, men når oljeselskapene sier at regjeringens pakke ikke er nok til å utløse nye prosjekter, så må man tro dem på det, sier økonomiprofessor Atle Guttormsen ved NMBU og fortsetter:

– Mange av de internasjonale oljeselskapene har allerede forlatt norsk sokkel. De stemmer med beina og går dit avkastningen på pengene deres er størst.

Han har sammen med økonomiprofessor Tore Johnsen ved NHH kastet seg inn i oljeskattedebatten som nå raser mellom ulike akademiske miljøer, miljøbevegelse, oljenæringen, industri og fagforeninger.

Partiene på Stortinget gikk fra hverandre i 20-tida onsdag kveld uten å ha noen løsning på plass i saken, skriver NTB. Komiteens frist for å avgi en innstilling er torsdag.

Guttormsen mener flere aktører blander inn ulike debatter i saken:

– Man kan gjerne subsidiere grønn omstilling hvis man ønsker seg det, men man må holde det unna denne debatten om oljeskatt, fortsetter han.

Næringen er i krise som følge av coronapandemien og det påfølgende brutale oljeprisfallet. Oljeprisen har vært helt nede i 20 dollar per fat i år, men har den siste tiden hentet seg inn til opp mot 40 dollar.

Usikkerheten er imidlertid fortsatt stor og flere leverandørbedrifter i Norge har begynt nedbemanningen (se tekstboks under).

Økonomiprofessor Atle Guttormsen peker på den åpenbare forskjellen mellom krisepakkene til oljenæringen og andre næringer under corona:

– Pakken som er foreslått av KonKraft gjør det lønnsomt å fremskynde prosjekter og sikre sysselsetting i leverandørnæringen, sier økonomiprofessor Petter Osmundsen ved Universitet i Stavanger, som i en årrekke har jobbet med skattespørsmål og utviklingen i oljenæringen.

Staten mener selv den kan tjene milliardbeløp på den, i motsetning til krisepakkene alle andre næringer får.

Både SV, MDG og andre økonomiprofessorer har imidlertid advart mot skatteendringene som foreslås, blant annet fordi man mener Norge må omstille seg og bli kvitt oljeavhengigheten og fordi man er redd det setter i gang ulønnsomme prosjekter.

Les flere saker om oljeskattekampen:

Hør E24-podden: Kampen om oljeskatten
Les også

Professorer frykter at skattekutt vil gi «håpløst ulønnsomme» investeringer i olje

Les også

Aker-sjefen varsler at tusenvis av arbeidsplasser er i spill: – Dette er virkelig ikke tidspunktet for økt skatt

Les også

Stormer opp til full strid om norsk oljenæring etter corona: Slik blir kampen om oljeskatten

Professorer advarte om «urealistiske regnemåter»

Kampen om oljeskatten har pågått i årevis og har blomstret opp igjen. Spørsmålet er om den er nøytral eller ikke, altså om den over- eller understimulerer investeringer.

De fleste professorene er enige om hvilken modell som egentlig er nøytral, men den er ikke på bordet nå (se forklaring om kontantstrømskatt lenger ned).

Åtte tidligere og nåværende professorer ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo advarer mot å endre skattereglene på sokkelen slik oljeselskapene vil. Som Aftenposten/E24 omtalte i slutten av mai har disse sendt et notat til finanskomiteen i Stortinget der de advarer mot oljenæringens forslag.

– Med forslaget fra oljeselskapene vil prosjekter som i utgangspunktet er håpløst ulønnsomme, likevel være lønnsomme for selskapene. Da blir det investert for mye på sokkelen, sa professor Karine Nyborg ved UiO.

De tar utgangspunkt i et teoretisk prosjekt med 100 kroner i investeringer. Deretter legger de til grunn av dagens verdi av driftsresultatet er 65 kroner (nåverdien), slik at prosjektet i utgangspunktet er et tapssluk.

Etter skattefradrag på investeringene og skatt på driftsresultatet konkluderer UiO-professorene med at selskapet må betale 14 kroner i investeringer for et prosjekt som de vil få igjen 14,3 kroner for.

Derfor advarer de også mot at ulønnsomme oljefelt kan se lønnsomme ut for selskapene – men at et oljeselskap skulle vedta et slikt prosjekt møtes med hoderystelse.

«Dette er en teoretisk innvending som bygger på bruk av urealistiske regnemåter», skriver økonomiprofessorene Thore Johnsen ved NHH og Atle Guttormsen ved NMBU i et debattinnlegg i DN.

– Dette regnestykket er urealistisk og det er også dette som er vårt hovedargument mot UiO-professorene og Finansdepartementet. De regner ikke på konkrete prosjekter og baserer seg på teoretiske modeller, sier Guttormsen til E24.

I UiO-professorenes regnestykke er ikke «bufferen» til oljeselskapet mer enn 2,14 prosent mellom investeringen og driftsresultat etter skatt. En liten overskridelse vil gi tap for oljeselskapet.

For å unngå tap har oljeselskapene høye krav til avkastning og legger inn store buffere. For eksempel var Johan Sverdrup-feltet i starten beregnet til å koste drøye 100 milliarder kroner, men endte på 83 milliarder – hovedsakelig fordi man leverte på tid og klarte seg uten bufferen som var lagt inn.

Petter Osmundsen ved UiS mener også regnestykket blir galt:

– Dersom man tar hensyn til selskapenes faktiske avkastningskrav og beslutningsmodeller vil pakken ikke gi incentiver til overinvestering, sier Osmundsen.

Frykter også overdimensjonerte prosjekter

Diderik Lund, en av økonomiprofessorene ved UiO som står bak notatet som er sendt til finanskomiteen, forteller at regnestykket de presenterte er et teoretisk eksempel. Han står fast ved deres advarsel.

I eksempelet har de altså en investering på 100 kroner med et driftsresultat før skatt på 65 kroner. Tallet 65 kommer av at deler de 14 prosentene som selskapene dekker av investeringen under oljenæringens forslag med 22 prosent, som er det man sitter igjen med av inntektene etter oljeskatt på 78 prosent.

– Tallet 65 er omtrent nedre grense for hvor lav inntektsside prosjektet kan ha før det blir ulønnsomt, når investeringen er 100, sier Lund og forklarer at det finnes et vidt spenn av prosjekter der inntektssiden ligger på 65 til 100 kroner av investeringen på 100.

– Alle disse vil være ulønnsomme før skatt, men lønnsomme etter skatt under forslaget fra Norsk Olje og Gass, sier Lund.

Lund og UiO kollegaene mener også skattesystemet kan gi overdimensjonering av oljeprosjektene, altså at det bygges større og mer avansert enn nødvendig fordi staten tar en så stor del av regningen.

– Det vil være lønnsomt å overdimensjonere prosjekter med for eksempel flere brønner eller plattformer enn det som ville være lønnsomt hvis det ikke var noe skattesystem.

– Er det realistisk å tro at et oljeselskap med viten å vilje vil vedta et slikt prosjekt, der marginene for å gå med tap er så små etter skatt som dere skisserer?

– Poenget er at det fins mange ulønnsomme prosjekter i spennet mellom eksempelet vårt og de prosjektene som er lønnsomme uten noen slik subsidiering, sier Lund.

Han sier at de ikke kan predikere hvor lav nåverdi et selskap er villig til å akseptere, men at den teoretiske grensen er null.

– Selv om de forlanger en buffer, la oss si en inntektsside etter skatt på 110 prosent av investeringskostnaden etter skatt, ville de dermed akseptere prosjekter der inntektssiden før skatt var bare 70 prosent av investeringskostnaden før skatt. Dette er fortsatt håpløst ulønnsomt, sier Lund.

Oljenæringen frister med prosjekter hvis de får skattepakken sin:

Les også

OMV starter avgjørende boring: Kan fremskynde milliardutbygging med skattepakke

Les også

Regjeringens oljepakke skulle sikre arbeidsplasser: Bransjetopper mener den setter milliardprosjekter i spill

Oljefelt må godkjennes av staten

UiO-professorene omtaler heller ikke at alle prosjekter på norsk sokkel må godkjennes av norske myndigheter (PUD-prosessen). I tillegg sitter statens oljeselskap Petoro som medeier i en rekke lisenser på sokkelen og de stemmer for eller mot prosjekter.

– Vil ikke godkjenningsprosessen av utbyggingsplan være et sentralt element for å hindre for risikable eller potensielt ulønnsomme prosjekter?

– Nei. Hvis myndighetene vedtar et slikt skattesystem, er det klart at hensikten er at prosjekter skal bli godkjent, som ikke ville ha vært godkjent i fravær av dette systemet. De som behandler PUD-søknadene, må ta hensyn til Stortingets vedtak, sier Diderik Lund.

Både Johnsen, Guttormsen og Osmundsen mener derimot at man ikke må overse PUD-godkjenningen, som innebærer at myndighetene undersøker om prosjektet faktisk er lønnsomt for det norske samfunnet før det godkjennes.

– Det norske systemet flere kontrollmekanismer som vil fange dette opp, som godkjenningsordning for prosjekter og at Petoro beslutter på lønnsomhet før skatt, sier Osmundsen.

Petoro-sjef Grethe Moen har ikke ønsket å kommentere enkeltforslag, men hun har imøtekommet kritikken om at skatteendringer kan gi ulønnsomme prosjekter:

–Jeg tror det er ganske vanskelig å lage pakker som gjør det lønnsomt å gjennomføre ulønnsomme prosjekter, sa Moen til Aftenbladet/E24 i mai.

Her kan du lese mer om

  1. Ressursene på norsk sokkel
  2. Oljeinvesteringer
  3. Leverandørindustri
  4. Oljebransjen
  5. Norsk sokkel
  6. Finansdepartementet
  7. Petoro

Flere artikler

  1. Bred enighet på Stortinget om skatteutsettelser for oljebransjen

  2. Regjeringen går med på skattepakke for oljenæringen: Kan frigi 100 milliarder kroner

  3. NHO og oljenæringen mener regjeringens krisepakke øker skattetrykket

  4. Annonsørinnhold

  5. – Jeg vil ikke ha en kræsjlanding

  6. Professorer frykter at skattekutt vil gi «håpløst ulønnsomme» investeringer i olje