Energikomiteens leder om strømpris: – Skjønner at folk er utålmodige

Situasjonen med skyhøye strømpriser er dramatisk, ifølge energipolitikere i landets dyreste prisområde. Tirsdag når prisen i Sørvest-Norge nye høyder.

Leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Publisert: Publisert:

ARENDAL (E24): Ordfører i Arendal Robert Cornels Nordli (Ap) står utenfor kirken med ordførerkjedet på og sjekker strømselskapets mobilapp.

Den viser at strømprisen øker til 5,55 kroner kilowattimen tirsdag, inkludert merverdiavgift. Det er årets høyeste prisnivå.

Arendal-ordfører Robert Cornels Nordli (Ap).

Det betyr ikke bare at det blir dyrt å steke vafler og koke kaffe til gjestene på Arendalsuka, som startet mandag. Det øker også strømregningene betraktelig for lokale bedrifter som Arendals bryggeri.

– Hvor ille er dette for folk i dette området?

– Først og fremst vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med den strømstøtten som staten gir til de vanlige innbyggerne, og ikke minst at de har understreket at den skal forbedre seg også. Det tror jeg vil bli veldig godt mottatt av innbyggerne også. Men fra næringslivet får vi mange tilbakemeldinger, sier Nordli til E24.

Les også

Høyeste strømpris noensinne

– Er jo bekymret

Strømprisen i Sørvest-Norge (prisområde NO2) stiger til en ny topp på 4,40 kroner kilowattimen tirsdag, utenom nettleie og avgifter.

De siste tiårene har årssnittet for strømprisen i Norge vanligvis ligget på 30–40 øre kilowattimen. Så langt i år ligger snittet an til å bli mellom 1,50 og to kroner kilowattimen, ifølge Nord Pools tall.

– Er du bekymret for at 4,40 kroner utenom nettleie og avgifter bare er begynnelsen?

– Jeg er jo bekymret for det. For vanlige innbyggere tror jeg dette ordner seg, med støtten. Men for næringslivet tror jeg at vi må se på at de som har behov for ekstraordinære tiltak, de må få ekstraordinær hjelp. Det har regjeringen sagt at den skal backe opp, og det har jeg en klar forventning om. Men vi kan ikke ha dette over lengre tid, sier Nordli.

– Må man da bygge ut mer fornybar energi, eller lignende tiltak?

– Helt klart. Men vi må få opp tempoet. Det er en regjering som har arvet noe som tidligere regjeringer ikke har levert på. Det syns jeg kommer for lite frem, sier han.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

– Svært alvorlig

E24 har snakket med et knippe stortingspolitikere fra energi- og miljøkomiteen på første dag av Arendalsuka. De er enige om at prisnivået er krevende.

– Situasjonen er svært alvorlig, særlig for folk som sliter med å betale de skyhøye strømregningene. Og så ser vi at regjeringen begynner å komme oss i møte på en forbedret strømstøtteordning. Det skal vi nå forhandle om i Stortinget, sier Lars Haltbrekken (SV) til E24.

Han ønsker å styrke strømstøtten enda mer, og tar til orde for mye sterkere satsing på energieffektivisering.

– Strømstøtten er symptomlindring. Derfor er det også viktig at vi kommer i gang med å diskutere hva som skal skje med strømmarkedet på litt lenger sikt. Vi kan ikke leve med en situasjon hvor folk jevnlig utsettes for sånne typer strømpriser, sier Haltbrekken.

Han mener at staten i større grad må prioritere hvem som skal få koble seg til nettet med nytt, stort forbruk.

– Vi må kunne si nei til datasentre som brukes til bitcoin, og som gir få arbeidsplasser og ikke kutter utslipp, for eksempel, sier Haltbrekken.

Les også

Vedum om strømkrisen: Ingen var forberedt

– Store konsekvenser

Leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) i energi- og miljøkomiteen på Stortinget sier at strømstøtteordningen skal evalueres, for å se om den sosiale profilen kan forbedres.

Regjeringen har åpnet for støtte til næringslivet etter den siste tidens høye priser.

– Det har store konsekvenser for dem som bor i denne delen av landet, det er jo helt tydelig, sier Næss til E24.

– Så ser vi at næringslivet og spesielt dem som er avhengige av strøm som innsatsfaktor, små og mellomstore bedrifter som ikke har hatt fastprisavtaler, nå betaler urimelig høye priser. Det går direkte ut over deres bunnlinje og skaper fare for fremtiden. Det er derfor man ser på hvordan man kan bistå, men det er viktig at man treffer, sier hun.

På lang sikt mener hun at produksjonen av fornybar kraft må økes. Men først skal regjeringen gå gjennom sammenhengene i kraftsystemet og se på hvordan de nye kraftkablene til Storbritannia og Tyskland har påvirket systemet.

– Jeg skjønner at folk er utålmodige, men det viktigste er at beslutningene vi tar er kloke og at de står seg for fremtiden, sier Næss.

– Kan vedvare en stund

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) er enig i at det må bygges ut mer fornybar energi og at næringslivet må få støtte.

– Det er jo veldig dramatisk med så høye priser som det vi har nå. Dette er en situasjon som kan vedvare en stund. Mange, både folk og bedrifter, har utfordringer med dette, sier Astrup.

– Hva bør vi gjøre?

– Vi må gjøre flere ting. På kort sikt handler dette om at staten må stille opp, mens på lengre sikt må vi bygge ut vesentlig fornybar energi, og vi må investere i strømnettet vårt og sørge for at strømmen flyter dit hvor det er mest behov for den. Det er egentlig det viktigste, sier Astrup.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H).

– Store utslag

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) er bekymret for næringslivet.

– Det er særdeles dramatisk, og nå har det pågått over såpass lang tid at det begynner å gjøre store utslag for enkelte bedrifter. Det er allerede bedrifter som har lagt ned eller endret på driften sin, og det er veldig uheldig, sier Halleland til E24.

Han mener at regjeringen må komme med tiltak for næringslivet hvis den mener at dette er en spesiell situasjon som vi ikke skal vedvare over lengre tid.

– Hvis ikke, så er det egentlig som at regjeringen gir en tilbakemelding om at dette kommer til å bli den nye normalen, og det er bare å bli vant til det. Det vil være veldig uheldig, sier han.

– Hva kan vi gjøre på kort sikt for å løse situasjonen?

– Det vi må gjøre er å få opp kraftproduksjonen, det må vi både på kort og lang sikt. Men det som bekymrer meg er at regjeringen ikke gjør tiltak overfor den kraftproduksjonen som kan økes på kort sikt, vannkraften. Der skjer det lite og ingenting, mens man snakker om vind på land, som vil bli minimalt de første ti årene, og man snakker om havvind, som vi vet også ligger altfor langt frem i tid, sier Halleland.

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp).

– Krigsdrevet

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) understreker at Russland har et stort ansvar for dagens situasjon. Det siste året har russiske gassleveranser til Europa vært redusert, og det har bidratt til gassmangel og skyhøye priser, også på strøm.

– Det er dramatisk, men det er en krigsdrevet prissituasjon. Det som driver dette er først at Putin brukte gass som våpen, og deretter at Europa nå skal slutte med russisk gass så raskt som mulig, sier Elvestuen.

– Og det skal vi støtte opp under, det er bra, men det gir en økt strømpris i hele Europa, som vi er en del av. Men vi må ikke glemme hvem som er årsaken til dette, legger han til.

Blant tiltak etterlyser Elvestuen blant annet mer fornybar energi og økt satsing på energieffektivisering.

– Mange ønsker å holde igjen og syns det er et problem at vi sender strøm ut av landet?

– Vi må ha gode støtteordninger for de mest utsatte for prisøkninger, og det må også gjelde de mest utsatte små og mellomstore bedriftene. Men vi må være en del av samarbeidet som står opp mot krigføringen og det å avslutte bruken av russisk gass i Europa. Vi kan holde tilbake i magasinene for å ha strøm til vinteren, men kraftutvekslingen må bestå, sier Elvestuen.

Stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V).
Publisert:
Gå til e24.no