Strømprisene

Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

Aktører som Norsk Industri og Zero frykter kraftunderskudd og dyr strøm, og mener kraftproduksjonen må økes. Men alle kan ikke få, mener Naturvernforbundet.

Klimamål og nye industriplaner kan potensielt føre til kraftunderskudd og dyr strøm fra 2025 til 2035, ifølge en rapport fra DNV. Flere aktører ønsker økt kraftutbygging, men Naturvernforbundet mener at Norge ikke kan gi strøm til alle.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Myndigheter, industri, politikere og lobbyister kappes nå om å peke på nye klimatiltak og eksporteventyr for industrien.

Men en bekymring er i ferd med å vokse frem: Norge har ikke nok kraft til alle som ønsker det.

Dét stiller Stortinget og regjeringen overfor vanskelige valg, og det er stor uenighet om hvilke løsninger som er akseptable:

  • Aktører som blant andre Høyre, Ap, Norsk Industri og Zero mener kraftproduksjonen må økes, inkludert vannkraft og vindkraft på land
  • Naturvernere og flere partier er skeptiske til vindkraft, og vil heller satse på tiltak som energieffektivisering eller å droppe elektrifisering av sokkelen

Norge vil trolig bryte klimamålene for 2030, sa DNV tirsdag, da de la frem en rapport sammen med Norsk Industri. En sentral årsak er mangel på kraft.

DNV anslår nå at Norges kraftforbruk kan stige fra om lag 140 terawattimer (TWh) til massive 236 TWh i 2050. Det er høyere enn Statnetts mest dramatiske scenario, som legger til grunn et forbruk på 220 TWh i 2050.

Dette avhenger blant annet av hvor raskt industrien, transportsektoren og oljebransjen elektrifiseres, og hvor mye ny industri som bygges ut.

Denne figuren viser DNVs anslag på kraftproduksjon frem mot 2050. Den rosa linjen viser anslaget på det norske kraftforbruket. DNV anslår at Norge vil ha kraftmangel i perioden 2025 til 2035 hvis det ikke bygges ut mer kraft.
Les også

Slik vil Høyre og Ap unngå dyr strøm: – Vi må bygge ut mer fornybar energi

– Betyr sannsynligvis høyere strømpriser

DNV anslår at strømforbruket vil øke raskere enn produksjonen fremover. Det kan føre til høyere strømpriser.

– I vår beregning øker kraftbehovet fra 140 terawattimer (TWh) til 236 TWh frem mot 2050. Vi venter et forbruk på omtrent 185 TWh i 2030. Det er fordi vi har lagt inn en betydelig industrivekst i denne tiden, sier Sverre Alvik i DNV til E24.

– Produksjonen øker også, men litt i utakt med etterspørselen. Derfor ligger vi an til kraftmangel i perioden 2025 til 2035. Det betyr jo sannsynligvis høyere strømpriser frem mot 2030, før de går langsomt ned igjen frem mot 2050, sier han.

Alvik mener at Norge vil slite med å nå målene sine hvis det ikke kommer ny strømproduksjon.

– Det er vanskelig å nå klimamålene og umulig å etablere ny industri hvis vi ikke får på plass ny grønn strøm. Det er ingen som tør å etablere batterifabrikker eller hydrogenfabrikker hvis de ikke vet om de får tilgang på energi til en fornuftig pris, sier han.

Sverre Alvik er prosjektleder for DNVs rapport Energy Transition Norway 2021. Her legger han frem rapporten på et arrangement hos Norsk Industri denne uken.
Les også

Mener industrivekst kan kreve mer vindkraft: – Her ligger noen utfordringer

Aksepterer ikke kraftunderskudd

Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen mener det haster med å bygge ut mer kraft, for å unngå en periode med kraftunderskudd og dyr strøm.

– Vi må unngå det. Jeg aksepterer ikke at vi skal komme i den situasjonen, sier Lier-Hansen til E24.

Han ber regjeringen sette fart på oppgraderingen av gamle vannkraftanlegg, som han mener kan frigjøre 8–10 terawattimer (TWh) ganske raskt.

Han vil også fremskynde utbyggingen av havvind med fem år til rundt 2025, og satse langt mer på energieffektivisering.

– Og så må vi så klart også være villig til å diskutere landvind der det er mulig uten at det kommer i konflikt med andre miljøhensyn. Hvis vi gjør alt riktig og kommer i gang, så tror jeg vi unngår dette kraftunderskuddet, sier han.

Lier-Hansen mener norsk strøm heller bør brukes på industri i hans egen bransje enn på for eksempel datasentre, selv om også datasenterindustrien mener å gi store ringvirkninger.

– Vi må prioritere den kraften vi til enhver tid har til å gjennomføre det grønne skiftet, sier Lier-Hansen.

Stein Lier-Hansen er leder for bransjeorganisasjonen Norsk Industri.
Les også

Flere datasentre satser i Ringerike: – Gir store ringvirkninger

– Står overfor noen utfordringer

Miljøstiftelsen Zero har en rekke industripartnere, og har fått mye kritikk fra naturvernere for sin industrivennlige linje og støtte til løsninger som vindkraft på land.

Energipolitisk rådgiver Jon Evang i Zero mener ny industri og klimamål kan kreve opptil 40–50 TWh mer strøm i 2030, men venter bare 20–30 TWh i ny produksjon og energieffektivisering, selv med betydelig statsstøtte.

– Nå har vi valgt å ikke bygge noe særlig vindkraft fremover, og derfor står vi overfor noen utfordringer, sier Evang til E24.

– Vi kan forsere noe opprustning innen vannkraft, og vi kan sikre sterkere virkemidler på energieffektivisering og solkraft. Dette kan gi oss noe mer kraft til 2030, men neppe nok, legger han til.

Han er enig med DNV i at det er et mulig utfall med kraftunderskudd i tørrår utover 2020-tallet. Da er det risiko for nye perioder med høye strømpriser.

– Da kan vi få denne diskusjonen om knapphet på strøm jevnlig, og vi står i fare for miste en del industriprosjekter som vil gå til land med mer konkrete planer om å bygge ut mer fornybar energi. Det er en vesentlig bekymring jeg har, sier Zero-rådgiveren.

Energipolitisk rådgiver Jon Evang i Zero.
Les også

Kravene om grønne milliarder: – Må ikke gi fri tilgang til kredittkortet

Naturvernforbundet: – Går ikke opp

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen er enig i at Norge ikke har kraft nok til alle, men avviser at svaret er storstilt kraftutbygging.

– Jeg er veldig bekymret hvis det nå danner seg en politisk konsensus om at kraftforbruket skal øke mye fremover, sier Gulowsen til E24.

– Dette går ikke opp, det er ingen mulighet for å sikre nok kraft til å elektrifisere sokkelen, bygge ut nye batterifabrikker og hydrogenproduksjon og datasentre på hvert nes, og samtidig elektrifisere tradisjonell industri som Yaras anlegg på Herøya, sier han.

Han mener at energisparing er noe av det mest effektive man kan gjøre.

– Men da må vi ha tiltak, for dette går ikke av seg selv, sier Gulowsen.

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.

– Alle kan ikke få

Naturvernforbundets leder er skeptisk til å bruke mye strøm på nye datasentre og elektrifisering av sokkelen. Han er også villig til å legge ned eldre oljefelt hvis det er nødvendig for å nå klimamålene, selv om det koster.

– Og så må vi ha en prioritering av hvem som kan få strøm, for alle kan ikke få. Det går bare ikke opp, sier Gulowsen.

Naturvernforbundet mener det er en dårlig prioritering å gi kraften til datasentre og oljeindustri, som Gulowsen mener står først i køen.

– Da kan vi også få et økende press på å bygge ut mer kraft, og kanskje bygge ut vindkraftverk på feil sted. Vi er veldig bekymret, sier han.

Les også

Statnett vil bruke 60–100 mrd. på kraftnettet: Venter kraftig økt strømforbruk

– Det går ikke

Ikke bare DNV forventer økt kraftforbruk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) venter at forbruket øker med 21 TWh fra i dag til 159 TWh i 2030, og at kraftoverskuddet i et normalår reduseres fra 20 TWh til 7 TWh.

Statnett har fått 130–140 søknader om nettilknytning i år, mens selskapet tidligere fikk 3–4 søknader i året. Dette bidrar til at Statnett nå anslår at Norges kraftforbruk vil stige til 172 TWh i 2030, og muligens enda mer.

– Hvordan skal vi sikre så mye kraft, mener du?

– Det går ikke, sier Gulowsen.

– Må Norge da droppe målet om klimakutt for 2030, eller droppe nye industrisatsinger?

– Vi må velge. Vi må disponere de ressursene vi har på en smart måte. Det betyr at ikke alle kan få, og at ikke alle nødvendigvis skal bruke så mye som de gjør i dag heller, sier Gulowsen.

Presisering: Saken opplyste tidligere om at Naturvernforbundet ville nekte å bruke strøm til datasentre, men organisasjonen presiserer at de er åpne for noe slik virksomhet. Saken er endret 25. november kl. 12.46.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Elektrifisering
  3. Strøm
  4. Vindkraft
  5. Fornybar energi
  6. Kraftproduksjon
  7. Industri

Flere artikler

  1. Elkem-sjefen frykter kraftunderskudd og dyr strøm: – Må ikke elektrifisere sokkelen for fort

  2. Slik vil Høyre og Ap unngå dyr strøm: – Vi må bygge ut mer fornybar energi

  3. Vil ikke begrense eksporten via utenlandskablene

  4. Krangler om klimamål og grønn industri: – Løsningen ligger i mer kraft og mer nett

  5. Hydros norske verk dekket av langsiktige strømavtaler: – Frem til 2030 ligger vi godt an