Nå synker strømprisen

Kraftanalytiker spår lavere strømpriser i hele 2023.

UAVHENGIG: Åpning av LNG-terminal i Tyskland i desember i fjor. EUs energipolitiske tiltak for å gjøre seg uavhengig av russisk gass har begynt å virke, forteller BI-professor Nick Sitter.
Publisert: Publisert:

I 2022 skapte rekordhøye strømpriser hodebry for bedrifter og privatpersoner over hele landet.

Men de høyeste prisene kan nå være lagt bak oss, tror Ole Tom Djupskås, markedsanalytiker i Refinitiv.

Han forteller at han tror prisene i 2023 vil ligge på rundt 1 krone og 30 øre kilowattimen i Oslo-området, ekskludert avgifter og nettleie.

– Er det risiko for at det kan bli like dyrt igjen neste vinter?

– Blir det tørt og kaldt neste vinter så kan det bli høye priser igjen, prisutviklingen er svært avhengig av været. Men dersom det blir normalt vær ser vi ikke noen voldsom risiko for at prisene vil stige så mye igjen.

Mildt, vått og vindfullt vær i kombinasjon med lavere gasspriser i Europa er de viktigste årsakene til at prisene nå synker, sier Djupskås.

Les også

Ber kraftselskaper kutte fastpriser: – Bør kjenne sin besøkelsestid

Putin vil kunne miste gassvåpen

At de europeiske prisene synker medfører press for Russlands president Putin, forteller BI-professor Nick Sitter. Han har forsket på Russland og energisikkerhet i en årrekke.

Sitter forteller at mildt vær samt at EU har innført en rekke tiltak for å gjøre seg uavhengig av russisk gass bidrar til at strømprisene nå synker.

BI-professor Nick Sitter

– Russland sitter på en stor mengde gass, som det vil ta mange år, kanskje tiår, før de får infrastruktur til å selge til et annet sted hvis de ikke får solgt til Vest-Europa, sier han.

Når EU ikke lenger er avhengig av russisk gass vil Russland og Putin også stå svakere i en forhandlingssituasjon vis-à-vis EU, sier Sitter.

– Hvis han vil oppnå noe militært og tvinge den ukrainske regjeringen med på en fredsavtale får han med EU på det nå fordi de fortsatt er redde for å miste mer gass. Men kommer vi til sensommeren neste høst og EU har fulle gasslagre vil Putins gassvåpen være borte, sier han.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har derimot ikke senket skuldrene enda.

Fatih Birol

– Den Europeiske Unionen har kommet langt i å redusere avhengighet av russisk naturgass, men er ikke ute av faresonen enda.

Det sa sjefen for byrået, Fatih Birol, ved lanseringen av en rapport om russisk gassavhengighet i desember.

– Mange av tingene som har gjort at EU-landene kunne fylle lagrene sine før denne vinteren trenger ikke å bli repetert i 2023, sa Birol.

– IEAs nye analyse viser at fokus på energieffektivitet, fornybar energi, varmepumper og energisparende tiltak er nødvendig for å fjerne risikoen for energimangel og flere prishopp neste år, la IEA-sjefen til.

Etterlyser fastpris-grep og strømstøtte

Selv om strømprisene har dabbet av i romjulen og etter nyttår fra de skyhøye nivåene i høst og vinter, er det fortsatt stor bekymring i næringslivet. Rundt 3.000 bedrifter fikk strømstøtte før jul, men etter nyttår er det ingen støtte å få.

Bransjeorganisasjonen Norsk Industri mener at fastprisene som regjeringen har lagt opp til, fortsatt er for høye for mange bedrifter. Norsk Industri etterspør derfor milliarder i strømstøtte også til bedriftene, på linje med det husholdningene får.

– Her må det gjøres helt andre grep, hvis ikke så vil vi møte en bølge av permitteringer, sier Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen til E24.

Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen etterlyser strømstøtte for bedriftene

Hovedorganisasjonen LO oppfordrer i stedet kraft- og strømbransjen til å senke fastprisene ytterligere for å vise samfunnsansvar i en krevende tid.

– Strømleverandørene bør kjenne sin besøkelsestid og legge på bordet ordninger som er bedre for bedriftene. Det har de full anledning til å gjøre, og det må de bare stille opp med, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til E24.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener det er strømleverandørene som må legge på bordet ordninger som er bedre for bedriftene

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) peker på at flere strømleverandører har begynt å tilby fastpriser etter et skattegrep fra regjeringen som gjorde dette enklere. Bedriftene kan nå låse seg til priser på ned mot 79 øre kilowattimen i en periode på femår, som er nære spotprisen i prisområdet NO1 (Sørøst-Norge) før krigen i Ukraina.

– Jeg har forståelse for at strømsituasjonen kan oppleves uforutsigbart og uoversiktlig for industrien. Dessverre finnes det ikke quick fix-løsninger i møte med energiknapphet, sier Vestre ifølge en e-post til E24.

Les også

Venter å dele ut 70 mrd. i strømstøtte

Ønsker forutsigbarhet for forbrukeren

Energipolitisk rådgiver i Huseierne, Linda Ørstavik Öberg, er heller ikke beroliget.

– Vi ser at prisene går opp og ned. Det er ikke så lenge siden de var veldig høye. Så for forbrukerne handler det om usikkerhet om hva prisen blir neste uke eller måned, sier hun.

Linda Ørstavik Öberg

– Strømstøtten bidrar til at når prisen blir veldig høy tar staten en del av den belastningen. Og så skulle vi ønske på sikt at det kommer gode ordninger som gjør at folk takler høye strømpriser bedre, og at man får støtte til å gjøre smarte ting som å ha bedre løsninger for oppvarming i hjemmet, legger hun til.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om