Justisdepartementet om vannkraft-skatt: – Nær Grunnlovens yttergrense

Regjeringens forslag om å øke skattene på vannkraft med tilbakevirkende kraft er «nær Grunnlovens yttergrense», ifølge Justisdepartementet.

Dette anlegget på Rjukan tilhører Norsk Hydro.
Publisert: Publisert:

Usikkerheten om de juridiske spørsmålene kommer frem i en tolkningsuttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling.

28. september varslet regjeringen økt grunnrenteskatt og en ny avgift på vannkraft, kalt «høyprisbidraget». Dette gjør at vannkraftselskaper må betale 90 prosent skatt på den delen av strømprisen som er over 70 øre kilowattimen.

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til at skattegrepene skal ha tilbakevirkende kraft. Grunnrenteskatten skal økes fra 1. januar 2022, mens høyprisbidraget skal gjelde fra det ble offentliggjort den 28. september i år.

Grunnen til det siste er at kraftselskapene ikke skal få grunn til å produsere mye kraft nå for å tjene mest mulig før skatten innføres. En annen grunn til den tilbakevirkende kraften er at staten trenger penger.

Men det kreves svært sterke grunner til å gi lover tilbakevirkende kraft. Ifølge Grunnlovens §97 må «[i]ngen lov […] gis tilbakevirkende kraft».

Det er knyttet usikkerhet til om regjeringens forslag er innenfor Grunnloven, ifølge tolkningen fra Justisdepartementets lovavdeling.

«Det hefter utvilsomt usikkerhet ved flere av vurderingene og typetilfellene», skriver lovavdelingen i sin uttalelse.

«Det er likevel grunn til å tro at både grunnrenteskattesatsøkningen og anvendelsen av høyprisbidraget fra varslingstidspunktet i de fleste tilfeller vil være forenlig med Grunnloven, i alle fall med en utvidet unntaks- eller dispensasjonsbestemmelse», skriver Justisdepartementets lovavdeling.

– Nær Grunnlovens yttergrense

Det å gi høyprisbidraget tilbakevirkende kraft «reiser krevende spørsmål», ifølge Justisdepartementet.

Regjeringen ser sterkt behov for å gjøre dette, men samtidig kan grepet gi «betydelig skatteøkning» for enkelte selskaper, opplyser lovavdelingen.

«Det er særlig viktig med grundige vurderinger i denne saken, inkludert fra Stortingets side, fordi vi her må antas å befinne oss nær Grunnlovens yttergrense», skriver lovavdelingen.

Lovavdelingen har imidlertid hatt begrenset tid til å vurdere saken, og sier at den i noen sammenhenger «ikke har hatt grunnlag for å trekke endelige konklusjoner».

– Sterke samfunnsmessige hensyn

Uttalelsen fra Justisdepartementet er hentet inn av Finansdepartementet, som mener å ha vurdert grundig om forslaget er i strid med Grunnloven.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

«Departementet har kommet til at avgiften kan gjelde fra tidspunktet for offentliggjøring av forslaget til Stortingets vedtak», skriver Finansdepartementet i sin budsjettproposisjon til Stortinget.

Finansdepartementet ber Stortinget om å vurdere spørsmålet om tilbakevirkende kraft grundig, inkludert statens behov for inntekter og hva som er en rimelig skattlegging.

«Regjeringen mener at tilbakevirkningen for avgiften kan begrunnes i sterke samfunnsmessige hensyn, og at den ikke fremstår som urimelig», skriver Finansdepartementet.

Les også

Vil vite når vannkraft-skatt skal fjernes: – Ikke konkret nok

SV: – Må gjøre en grundig jobb

Regjeringen er i mindretall og har behov for støttepartiet SV for å få gjennom sitt forslag til statsbudsjett i Stortinget.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) legger til grunn at forslaget om skatt på vannkraft med tilbakevirkende kraft er i tråd med Grunnloven.

– Lovavdelingen sier at dette i de fleste tilfeller vil være forenlig med Grunnloven, sier Haltbrekken til E24.

– Så du er ikke bekymret for at dette skal havne i Høyesterett?

– Jeg forutsetter at regjeringen har lagt frem et forslag som vil stå seg. Det må vi jo gjøre. Men hvis regjeringen nå mener at det er grunn til å se mer på dette, så bør de gjøre det ganske raskt. Man må gjøre en grundig jobb her, sier Haltbrekken.

Kommunikasjonssjef Therese Riiser i Finansdepartementet.

– Ikke vært på høring

E24 har spurt Finansdepartementet hva de gjør for å sikre at skatteforslaget er i tråd med Grunnloven. Kommunikasjonssjef Therese Riiser skriver i en e-post at saken er grundig vurdert, og viser også til Justisdepartementets tolkning.

– Basert på dette har vi kommet til at høyprisbidraget kan gjelde fra tidspunktet for offentliggjøring av forslaget til Stortingets vedtak, skriver Riiser til E24.

Hun viser til at regjeringen har redegjort for hensynet til Grunnloven §97 i proposisjonen (se side 111-114). Men Riiser bekrefter at det kan bli nødvendig å justere forslaget.

– Forslaget har ikke vært på høring, og det kan derfor være behov for nærmere vurdering av enkelte avgrensninger og presiseringer av avgiftsgrunnlaget. Det kan blant annet gjelde grensedragningen mellom henholdsvis avtaler mellom nærstående selskaper og kraft som benyttes i egen virksomhet, skriver hun.

Les også

Aasland forsikrer: Høyprisskatt på vannkraft er midlertidig

– Uavklarte spørsmål

Bransjeorganisasjonen Energi Norge har fått med seg at det er knyttet usikkerhet til om skatten på vannkraft kan ha tilbakevirkende kraft.

– Dette er uavklarte spørsmål, slik jeg tolker Justisdepartementets lovavdeling, sier direktør Eivind Heløe i Energi Norge til E24.

– For meg så er det åpenbart i strid med Grunnlovens intensjon, men det gjenstår å se om juristene har samme vurdering. Jeg ønsker mer informasjon om det før vi vurderer hva vi eventuelt skal gjøre med dette, sier han.

Eivind Heløe er direktør for fornybar energi og miljø i bransjeorganisasjonen Energi Norge.

– Vil bli beskattet av faktiske priser

Justisdepartementets lovavdeling peker særlig på én type selskaper som risikerer urimelige følger av regjeringens forslag, nemlig industriselskaper som bruker egenprodusert kraft.

Ifølge regjeringens forslag skal slike selskaper betale høyprisbidrag ut fra spotprisen i markedet, som i det siste har vært svært høy. De risikerer derfor «en betydelig økning i skattebyrde», ifølge Justisdepartementet.

«Vi har spesielt påpekt at anvendelsen av høyprisbidrag basert på spotpriser overfor kraftforetak med egenkraft reiser særlige spørsmål som bør utredes nærmere», skriver lovavdelingen.

Et slikt selskap er aluminiumsprodusenten Norsk Hydro. Selskapet selger kraft til eget bruk til faste priser. Hvis selskapet skal betale høyprisbidrag ut fra spotprisen i markedet, vil det potensielt kunne føre til en stor skatteøkning.

Men så langt tolker Hydro regjeringens forslag slik at selskapet vil få lov til å skatte av den reelle strømprisen det betaler, og ikke av spotprisen.

Informasjonsdirektør Halvor Molland i Norsk Hydro.

– Vår forståelse er at Hydro vil bli beskattet ut fra de faktiske prisene som ligger til grunn for salg av egenkraft til produksjon av aluminium, skriver informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro i en e-post til E24.

– Finansdepartementet skriver i proposisjonen til Stortinget at i tilfeller der det foreligger interessefellesskap mellom avtalepartene vil faktiske priser legges til grunn for beregning av høyprisbidraget. All egenkraft solgt fra Hydro Energi til Hydro Aluminium er solgt på markedsmessige vilkår der prisene speiler eksterne kontrakter Hydro har inngått med andre leverandører, skriver han.

Les også

Økt skatt på vannkraft: SKL og Agder Energi vil droppe milliardprosjekter

Les også

Kraftgiganten Lyse dropper milliardinvestering etter skattegrep fra regjeringen

Publisert:
Gå til e24.no