Aasland forsikrer: Høyprisskatt på vannkraft er midlertidig

Kraftbransjen vil droppe milliardprosjekter etter en ny ekstraskatt på vannkraft. Men skatten er «ikke et varig element», ifølge olje- og energiminister Terje Aasland.

Olje- og energminister Terje Aasland (Ap).
Publisert: Publisert:

Det opplyser Aasland i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H), og i et separat skriftlig svar til Marius Aron Nilsen (Frp).

«Høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet», skriver Aasland i begge svarene.

Det såkalte høyprisbidraget som regjeringen vil innføre fører til at produsenter av vannkraft må betale 90 prosent skatt på den delen av strømprisen som er over 70 øre kilowattimen. Etter forslaget har kraftbransjen truet med å legge bort en rekke milliardinvesteringer innen oppgradering og utvidelse av vannkraftverk og bygging av pumpekraftverk.

Forslaget vil ifølge regjeringen dra inn 23,6 milliarder kroner i 2023 (på usikkert grunnlag). Men forslaget gjør mange prosjekter ulønnsomme, ifølge kraftaktørene.

Blant annet vil Lyse droppe et milliardprosjekt i Røldal. SKL og Agder Energi har varslet at de vil droppe milliardinvesteringer. Også Eviny og Hafslund og flere andre vurderer å droppe prosjekter, ifølge bransjeorganisasjonen Energi Norge.

– Vil være god lønnsomhet

Kraftbransjen har pekt på at mange nye vannkraft-prosjekter skal levere strøm i de dyreste timene, for eksempel når det leveres lite vindkraft inn i systemet. I slike timer kan det bli svært dyr strøm. Men høyprisbidraget gjør det mindre attraktivt å bygge prosjekter som skal levere effekt nettopp i disse timene, hevder bransjen.

Aasland antyder imidlertid at bransjens prosjekter vil kunne være lønnsomme selv med den nye skatten. Han viser til at kraftbransjen investerer ut fra utsiktene for kraftprisen på lang sikt.

«Det er derfor sannsynlig at mange av investeringsprosjektene som har vært under planlegging de senere årene, har vært vurdert som lønnsomme til lavere priser enn 70 øre kilowattimen», skriver han.

Snittprisen i sørlige Norge i 2021 var 76 øre kilowattimen, men årssnittet har normalt ligget på 30–40 øre kilowattimen. Men kraftsystemet er i endring. I fremtiden venter ekspertmiljøer som Statnett at prisene vil kunne ligge rundt null i perioder med mye vind- og solkraft, men bli ekstremt høye i perioder med lite leveranser fra sol- og vindkraft.

Aasland erkjenner at høyprisbidraget vil svekke lønnsomheten i nye vannkraft-prosjekter, men mener at bransjen må ta høyde for at dagens høye priser ikke vil vedvare.

«Disse investeringene er langsiktige, mens høyprisbidraget er situasjonsbestemt. Vi mener det vil være god lønnsomhet i mange prosjekter», skriver han.

Les også

Lovet gjennomgang av strømkrisen: Dette er regjeringens svar

– Veldig overrasket

Ifølge Høyres Bård Ludvig Thorheim har ikke regjeringen nevnt noe i sin lovproposisjon om at høyprisbidraget er midlertidig, men bare sagt dette muntlig i intervjuer.

– Stortinget må forholde seg til det som står i proposisjonen når vi skal ta stilling til statsbudsjettet, og der står det ikke noe om at dette skal være midlertidig. I kommentarene som er gitt av regjeringen er det også uklart hva som skal til for at høyprisbidraget skal avvikles. Det gjør det vanskelig for Stortinget å ta stilling til ordningen, sier Thorheim til E24.

Thorheim mener at Aasland ikke besvarer hans opprinnelige spørsmål om hvor mye kraftproduksjon og effekt Norge vil gå glipp av som følge av skattegrepet.

– Jeg er veldig overrasket over svaret. Regjeringen klarer jo ikke å gi noen anslag på helt overordnede spørsmål, som hvor mye effektutvidelse og hvor mye ekstra kraft som faller bort med dette forslaget, og hvilken effekt dette vil ha på kraftsystemet fremover, sier Thorheim til E24.

– Dette betyr enten at regjeringen ikke har kunnskaper om hvilke konsekvenser budsjettforslaget deres får, eller så har de denne informasjonen, men vil ikke dele den med Stortinget, legger han til.

Han er bekymret for at vannkraftprosjekter kan bli droppet etter forslaget, samtidig som regjeringen selv etterlyser økt utbygging av kraftproduksjon. Thorheim mener at oppgradering av vannkraften er særlig viktig, fordi det vil gi økt effekt, noe som ifølge NVE er viktig for å stabilisere strømforsyningen i et strømsystem preget av mer ustabile kraftkilder.

– Vi ser nå at åtte store oppgraderingsprosjekter legges på is. Vi ser alvorlig på det. Vi trenger mer kraft, men vi trenger også vannkraftprosjekter som kan levere høy effekt i perioder og stabilisere systemet i perioder hvor uregulerbar kraft som sol og vind ikke leverer, sier Thorheim.

Publisert:
Gå til e24.no