Statnett: Sør-Norge kan få kraftunderskudd fra 2025

Økt strømforbruk og brems i kraftutbygging kan gi kraftunderskudd i Sør-Norge fra 2025, skriver Statnett i et notat. – Ser for oss en periode på fem år hvor forbruket vokser raskere enn tilbudet, sier direktør Gunnar Løvås.

Illustrasjonsbilde av kraftlinje.
Publisert: Publisert:

I juli fikk Statnett et oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Selskapet driver de store overføringslinjene i det norske kraftnettet og utenlandsforbindelsene.

Regjeringen ba Statnett forklare de viktigste begrensningene i strømnettet mellom nord og sør, effekten av utenlandskablene på norske strømpriser og hvordan forbruk og produksjon av strøm vil utvikle seg.

Nå har selskapet svart. I et brev forklarer Statnett den siste tidens høye strømpriser med «ekstraordinære og midlertidige forhold» knyttet til reduserte russiske gassleveranser og svindyr strøm i Europa.

Dette smitter over på norske priser gjennom Norges 17 utenlandsforbindelser, hvorav to nylig ble satt i drift. Men prisen ville vært høy uansett, mener Statnett.

«Det alt vesentligste av denne høye prisen ville vi ha fått i Sør-Norge selv uten de nye kablene», skriver Statnett i et brev til Olje- og energidepartementet.

Les på E24+

Hytteeier Petter frykter 100.000 i strømutgifter i vinter

Statnett forklarer prisforskjellene på strøm internt i Norge med begrensninger i nettet både på norsk og svensk side, som det vil ta årevis å endre.

Lavt tilsig i sør og mye vann i magasinene i nord har også bidratt til prisforskjellene i Norge den siste tiden, påpeker Statnett.

Mener nye kabler utgjør 10–20 prosent

De to nye kablene til Tyskland og Storbritannia har kanskje bidratt med 10 til 20 prosent av strømprisoppgangen i år, anslår Statnetts konserndirektør for kraft og marked, Gunnar Løvås.

– Norge har hatt forbindelser til utlandet siden 1960, og vi hadde på forhånd nok kabler til at vi ville fått effekten av det som skjer i utlandet uansett, sier Løvås til E24.

– Vi kom i fjor til at de nye kablene utgjorde rundt ti prosent av prisen i 2021. Nå ser vi at andre kommer til høyere anslag i den ekstreme situasjonen markedet er i nå, og vi ville kanskje sagt 10–20 prosent hvis vi hadde gjort samme analyse for prisene nå, sier han.

Statnett-direktør Gunnar Løvås (i midten), her under fjorårets Zero-konferanse.
Les også

Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

Sør-Norge kan mangle kraft

I sitt svar til regjeringen trekker Statnett også opp de lange linjene i kraftsystemet.

Selskapet sier at Sør-Norge kan få et kraftunderskudd i perioden 2025–2030.

«Med våre prognoser for forbruk og produksjon får vi utover mot 2025–30 et lavere overskudd på energibalansen i Norge i et gjennomsnittsår. Og i Sør-Norge kan vi få en energibalanse ned mot null eller lavere», skriver Statnett.

Med andre ord: Sør-Norge risikerer å ha for lite kraft i et normalår. Årsaken er at forbruket er ventet å øke, mens det kommer lite ny produksjon, påpeker Løvås.

– Elektrifiseringen har gått mye raskere enn vi trodde, med en rekke konkrete prosjekter som ligger an til å øke forbruket fremover, sier han.

– Samtidig kommer det nesten ingen nye prosjekter innen produksjon i denne tidsperioden. Derfor ser vi for oss en periode på fem år hvor forbruket vokser raskere enn tilbudet av kraft, sier Løvås.

Slik anslår Statnett Norges strømforbruk i årene som kommer.
Les også

Ber om brede forlik og mer vindkraft: – Må ha mer strøm

Kan true konkurransekraften

Norge har vanligvis hatt et stort kraftoverskudd i et normalår. Årssnittet for strømprisen har de siste tiårene ligget på rundt 30–40 øre kilowattimen.

Det siste året har prisene skutt kraftig i været, etter lave russiske gassleveranser og energikrise i Europa. Snittprisen i fjor var 76 øre kilowattimen, mens snittet så langt i år er på rundt to kroner kilowattimen.

Ifølge Løvås er det er ingen umiddelbar krise om Norge skulle bli mer avhengig av import. Norge har 17 utenlandsforbindelser som normalt kan brukes til å importere strøm fra nabolandene.

Men kraftoverskudd og lave priser har tradisjonelt vært sett på som et viktig konkurransefortrinn for norsk industri.

– Det er viktig at aktørene i næringslivet tror på kraftoverskudd fremover for at de skal tørre å satse i Norge, og for å opprettholde Norges konkurransekraft, sier Løvås.

Statnett har tro på at Norge vil være attraktivt for industri, men det forutsetter at markedsaktørene tror på et fortsatt kraftoverskudd.

– Og hvis vi ikke får det?

– Da vil prisene gradvis øke, og den minst lønnsomme industrien vil etter hvert flytte ut, sier Løvås.

Slik anslår Statnett utviklingen i norsk strømproduksjon fremover.
Les også

Industritopp frykter tomme magasiner: – Burde ha tenkt annerledes om eksporten

Forutså ikke vindkraft-stans

Etter prissjokket det siste året har blant annet industriaktører og politikere vært bekymret for at Norge eksporterer for mye strøm, og for at elektrifisering i olje- og gassbransjen legger beslag på strøm som kunne vært brukt annerledes.

Beslutningene om kablene og elektrifiseringen ble tatt for mange år siden, da det var ventet økt kraftproduksjon og varige kraftoverskudd. I 2013 ventet Statnett et kraftoverskudd på 5–15 TWh i 2020 og 2030.

Nå sier Statnett at selskapet ikke forutså stansen i utbygging av ny vindkraft i 2019. I tillegg har elektrifiseringen av Norge vært mer omfattende enn det selskapet ventet for ti år siden, forklarer Løvås.

– Det er en kombinasjon av at vi får mange søknader knyttet til elektrifisering av eksisterende virksomhet og planer om ny grønn verdiskaping. Det har tatt av de siste tre årene, og det har vært en dramatisk økning, sier han.

– Samtidig er det mye økt forbruk som ikke kommer som søknader til oss, blant annet innen samferdsel, med elbiler, busser og lastebiler og ferger, og i industrier som automatiserer og elektrifiserer, noe som ofte medfører økt forbruk. I sum blir dette mye, sier Løvås.

Les også

Elkem-sjefen frykter kraftunderskudd og dyr strøm: – Må ikke elektrifisere sokkelen for fort

– Må øke produksjonen

I sitt svar til regjeringen konkluderer Statnett med at Norge vil ha behov for økt kraftproduksjon for å unngå høyere priser enn i nabolandene, og for å dekke økende forbruk til ny industri og klimakutt.

Dette er i tråd med politikken til partier som Ap og Høyre, som ønsker mer kraft og nett for å nå klimamålene og skape nye industrijobber, men møter motstand blant naturvernere og fløypartier som Rødt og Frp.

«Vi har også lagt til grunn at det over tid vil være politisk enighet om at Norge bør ha en positiv energibalanse over året i gjennomsnitt over en lang rekke historiske værår», skriver Statnett.

«Konklusjonen kan dermed også tolkes i lys av dette – gitt at vi skal ha null eller litt overskudd så må vi øke produksjonen når forbruket øker mye», skriver Statnett.

Les også

Splid blant regjeringspartiene om elektrifisering

Les også

Krangler om klimamål og grønn industri: – Løsningen ligger i mer kraft og mer nett

Publisert:
Gå til e24.no