Statnett varsler kraftig økt strømbehov: Frp etterlyser helhetlig energiplan

Frp frykter dyrere strøm og etterlyser en helhetlig plan etter Statnetts ferske anslag om kraftig forbruksvekst. – Vi vil ha en plan som viser hvor kraften skal komme fra, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Frp-leder Sylvi Listhaug etterlyser en helhetlig energiplan. Hun er bekymret for høye strømpriser hvis strømforbruket øker mye
Publisert: Publisert:

Torsdag la Statnett frem ferske anslag om strømbehovet fremover, som ligger an til å vokse mer enn det selskapet anslo i 2020.

Bakgrunnen for veksten er ambisiøse klimamål og mål om industrivekst, påpeker det statlige selskapet, som har ansvaret for driften av det norske kraftsystemet.

  • Det årlige strømforbruket ligger an til å stige til 178 TWh i 2030 (6 TWh mer enn tidligere anslått), fra 140 terawattimer (TWh) nå
  • Forbruket ligger an til å stige videre til 220 TWh i 2050 (30 TWh mer enn tidligere anslått), ifølge Statnett

Frp-leder Sylvi Listhaug er bekymret over utsiktene til rask forbruksvekst, og etterlyser en helhetlig energiplan.

Hun ber regjeringen kartlegge hvor alt det nye forbruket skal komme, og hvordan det skal dekkes inn slik at strømprisen ikke blir uholdbar.

– Min store bekymring er at økt forbruk vil føre til skyhøye strømpriser også i årene som kommer. Vi hører hele tiden om at vi skal bruke mer strøm, til batterifabrikker, elektrifisering av sokkelen og at alle skal ha elbil, sier Listhaug til E24.

Hun etterlyser sammenheng i energipolitikken.

– Det er på høy tid at det legges frem en plan om hvordan vi skal sikre kraftbalansen fremover. Vi kan ikke bare øke forbruket uten å samtidig ha en plan for å øke produksjonen, sier hun.

– Vi vil ha en plan som viser hvor kraften skal komme fra, og hvor virksomhetene som trenger den skal ligge. Hvis vi ikke har nok kraft, skal vi da gå i gang med batterifabrikker og andre prosjekter som trenger mye kraft? Mange prosjekter får allerede nei til å koble seg til, sier Listhaug.

Les også

Nytt varsko fra Statnett: Tror strømbruken skyter i været

– Må få ut fingeren

Også Høyres Bård Ludvig Thorheim mener at Statnetts oppjusterte anslag på forbruksveksten må få konsekvenser.

– Støre og co må få ut fingeren. Dette viser nok en gang at regjeringen må komme på banen og få opp tempoet. Vi må ha mer kraft, og det raskt, sier han.

– Derfor la Høyre nylig frem en liste over 12 tiltak vi mener regjeringen må gjennomføre nå. Mye er alt vedtatt av Stortinget. Det virker som regjeringen ikke forstår krisesituasjonen, sier han.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H).
Les også

Strømhjelp til 2025 bør garanteres nå

Ap: – Bind for øynene

Leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) i energi- og miljøkomiteen på Stortinget mener at Frp og Høyre burde ha gjort mer i regjering selv.

– Dessverre er det gjort altfor lite de siste åtte årene under Solberg-regjeringen for å sikre overskuddsproduksjon av kraft og dermed rimelig strøm, og her har jo Frp sittet med olje-og energiministeren i syv av årene, sier Næss til E24.

– De har styrt energifeltet med bind for øynene og gjort fint lite for å sikre Norge gjennom energiomstillingen. Det er jo ikke slik at det grønne skiftet kom kastet på oss i går. Deres mangel på handlekraft ser vi resultater av i dag.

Leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, her under en komitéreise i Finnmark.

– Faller på sin egen urimelighet

Thorheim avviser at Solberg-regjeringen lå på latsiden.

– At Ap skylder på oss faller på sin egen urimelighet. Da Solberg-regjeringen styrte ble det gitt konsesjon til 16 TWh med ny kraftproduksjon, sier han og viser til tall fra NVE.

Han peker på at det også ble investert betydelig mer i kraftnettene i perioden 2013-2021 enn tidligere, og fremhever byggingen av den flytende havvindparken Hywind Tampen og åpningen av to områder for havvind.

– De to områdene alene utgjør om lag 15 prosent av den installerte vannkraftkapasiteten i Norge. Det er uholdbart at Støre-regjeringen aktivt har besluttet å utsette halvparten av utbyggingen på Sørlige Nordsjø II, sier han.

Les også

Slik vil Høyre øke kraftproduksjonen

Åpner for vindkraft med folkeavstemning

Regjeringen ønsker mer vindkraft på land. Listhaug kan være med på det på visse vilkår.

– Det vi har sagt er at vi krever en lokal folkeavstemning. Da skal ikke vi stille oss i veien for det. Men disse prosjektene som er dratt over hodet på folk og har skapt splid i lokalsamfunn, de er vi ikke tjent med, sier Listhaug.

– Men haster det ikke med mer kraft hvis Norge kan få kraftunderskudd allerede i 2027?

– Vi må se på mulighetene for raskere saksbehandling, hvis det er lokal støtte, sier Frp-lederen.

Frp åpner også for utbygginger av vannkraft i vernede vassdrag og stans i elektrifiseringen av norsk sokkel med kraft fra land.

– Dessverre blir Frp nedstemt av regjeringspartiene når vi fremmer konkrete forslag i Stortinget, sier Listhaug.

Slik ser Statnett for seg veksten i det norske strømforbruket i sitt basisscenario, målt i terawattimer. Dette skyldes særlig klimatiltak innen industri, oljebransje og transport samt ny industri som datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Alminnelig forbruk (bl.a. husholdninger og oppvarming av bygninger) er ventet å falle over tid.
Les også

Ferske analyser fra Statnett: Kan få kraftunderskudd fra 2027

Vil droppe elektrifisering

Ifølge regjeringen blir det vanskelig å nå klimamålene for 2030 uten elektrifisering av sokkelen.

– For å nå målene uten elektrifisering, vil dere da stenge ned oljefelt, eller droppe klimamålene?

– Første bud er at vi må utnytte muligheten til å kjøpe kvoter i så stor grad som vi kan, sier Listhaug.

Hun peker på at olje- og gassnæringen er en del av kvotepliktig sektor, og dermed skal kutte i samarbeid med resten av Europa. Frp vil nedjustere det norske kuttmålet.

– Hvis det er satt så høye mål at det er urealistisk å nå dem uten tiltak som er horribelt dyre, ufornuftige og heller ikke gir globale kutt, må vi på Stortinget være voksne og se på målene, og justere dem ned, sier hun.

Hun mener det er tøv å tro at det gir en bedre verden av å stenge ned norske olje- og gassfelt.

– Da overlater man produksjonen til bandittstater og til despoter som Putin, sier hun.

Les også

NVE-sjefen om kraft fra vernede vassdrag: – Et blindspor

– Satser stort

Statnetts økte anslag viser at regjeringen er på riktig vei, ifølge Arbeiderpartiets Marianne Sivertsen Næss.

– Det underbygger det vi allerede er i gang med. Å ta igjen etterslepet på ny fornybar kraftproduksjon og få fart i utbygging av mer nett, sier hun.

Hun sier regjeringen satser på havvind, effektivisering og utvidelser av eksisterende vannkraftanlegg, solkraft og vindkraft på land. I tillegg vil den trappe opp energieffektiviseringen i bygninger, påpeker hun.

– Er det realistisk å klare å dekke det strømbehovet med dagens kraftproduksjonsplaner?

– Regjeringens havvindsatsing er det største løftet, samtidig som det er åpnet opp for konsesjonsbehandling av vind på land der kommunene har gitt sitt samtykke. Her er det viktig at vertskommunene sitter igjen med mer i form av økte inntekter, sier Næss.

Les også

Regjeringen med vindkraft-forslag: – Lokalsamfunnene skal bli mer involvert

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) erkjenner at det trengs mer kraft, men vil også økonomisere med energien.

– Dette viser behovet for en kraftig økning i enøk-innsatsen, men vi kommer ikke unna mer fornybar kraftutbygging, sier Haltbrekken.

– Vi må også prioritere hva vi skal bruke våre verdifulle kraftressurser på framover. Det må være på ting som kutter utslipp, gir arbeidsplasser og verdiskapning, sier han.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).
Les også

Regjeringen med vindkraft-forslag: – Lokalsamfunnene skal bli mer involvert

– Dyre utbygginger

Statnett legger i sin rapport til grunn at det bygges ut bare ni gigawatt havvind innen 2050, som vil gi rundt 40 TWh kraft. Regjeringens mål er 30 gigawatt innen 2040, eller rundt 140 TWh årlig produksjon.

– Selv ikke Statnett har tro på regjeringens havvindsatsing, sier Listhaug.

– Det er sikkert fordi dette er dyre utbygginger. Det kommer sikkert også til å bli diskusjon om arealbruken, blant annet med fiskeriene, sier hun.

Les også

Frp og Ap uenige om kraftmangel: – Frp har seg selv å takke

Les også

Statnett-sjefen: – Kommer ikke utenom vindkraft på land

Les også

Ferske analyser fra Statnett: Kan få kraftunderskudd fra 2027

Publisert:
Gå til e24.no