Billig strøm kan ramme kraftkommuner: – Er sårbare for prisnivået

Et kraftig prisfall på strøm kan senke eierkommunenes utbytter fra kraftselskapene, og ramme vertskommunenes inntekter. – Nore og Uvdal er sårbare for prisnivået, sier ordfører Jan Gaute Bjerke (Ap).

Illustrasjonsfoto.

John Petter Reinertsen
Publisert:

De siste to årene har kraftprisen vært betydelig høyere enn i de forutgående årene, noe både kraftbransjen, eierne deres og vertskommunene har levd godt med.

Men ved inngangen til 2020 har prisene stupt. I naboland som Sverige og Finland har prisene til tider vært negative, noe som aldri har skjedd før. I Norge lå strømprisen i snitt på 16 øre kilowattimen i uke 6, ifølge NVE, ned fra 49 øre i samme uke i fjor.

Holder prisene seg lave, kan det senke utbyttet for eierne av kraftselskaper som Agder Energi, BKK, Hafslund E-Co og Statkraft, inkludert kommuner som Oslo og Bergen, og staten.

Prisfallet skaper også bekymringer for inntektene i mange små distriktskommuner som er vertskap for kraftverk. Disse kommunene får blant annet en andel av den produserte kraften, som de kan selge og tjene penger på.

Les også

2019 blir det fjerde dyreste strømåret

Sauda kommune har et budsjett på om lag 300 millioner kroner. Som vertskap for kraftanlegg får de en andel av strømmen, som de selger videre. Ordfører Asbjørn Birkeland (Sp) sier at inntektene fra kraftsalget vil kunne dempes kraftig.

– Det kan fort bli opp mot 10 millioner kroner, hvis prisene holder seg lave. Det tilsvarer omtrent prisen for å drive en barnehage. Så lavere kraftpriser får direkte innvirkning på vår virksomhet, sier Birkeland til E24.

Forbrukerrådet advarer mot «blodpriser» på strøm

– Er sårbare

Nore og Uvdal kommune i Viken fylke er vertskap for Skagerak Kraft og Statkrafts anlegg, og mottar også konsesjonskraft.

– Nore og Uvdal er sårbare for prisnivået på strøm. Salget av konsesjonskraft er en viktig del av det økonomiske grunnlaget i kommunen, sier ordfører Jan Gaute Bjerke (Ap) til E24.

Ifølge Bjerke vil kommunen miste syv millioner i årlig inntekt fra konsesjonskraften hvis strømprisen i år blir ti øre lavere fra ett år til et annet.

Jan Gaute Bjerke (Ap) ordfører i Nore og Uvdal.

Nore og Uvdal kommune

– Det vil selvfølgelig påvirke budsjettet, og kan få betydning for tjenesteleveransen til innbyggerne, sier han.

I tillegg til konsesjonskraft får vertskommuner for vannkraft også en konsesjonsavgift og eiendomsskatt. Men eiendomsskatten er basert på verdien av kraftverket den siste femårsperioden, så der tar det lengre tid før lave priser senker skatteinntektene.

Kraftprisen har dalt fra et nivå på rundt 40 øre i snitt i 2018 og 2019 til godt under 20 øre kilowattimen nå i februar. Analytikerne venter at prisene vil holde seg lave utover 2020.

Les også

Rekordmye kraftpenger til det offentlige i fjor: Fikk inn 65 milliarder kroner

– Betyr mye for oss

Fjord kommune (sammenslått av Stordal og Norddal) er både eier og vertskommune. Ifølge ordfører Eva Hove (Ap) vil et prisfall på ti øre per kilowattime i snitt redusere kommunens inntekter fra konsesjonskraft med om lag 5,8 millioner kroner. Kommunen har rundt 36 millioner kroner i årlige inntekter fra konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt.

– Det er klart det er bekymringsfullt med så store svingninger. Det blir en viktig oppgave for politikerne å ha det i bakhodet når de budsjetterer. Vi kan ikke bygge opp og ned tjenestetilbudet i takt med slike svingninger, sier Hove til E24.

– Hva kan det bety for kommunen hvis inntektene faller med seks millioner kroner?

– Det betyr mye for oss. En tommelfingerregel sier at en sykehjemsplass koster cirka en million. Det setter jo dette i perspektiv, sier hun.

Venter større svingninger

Kraftsystemet blir mer avhengig av vær og vind. Kraftkommunene kan derfor vente seg store svingninger fremover, tror daglig leder Torfinn Opheim i Landssamanslutninga for vasskraftkommunar (LVK), som organiserer mange kraftkommuner.

– I snitt skal nok strømprisen litt opp over tid, når vi elektrifiserer Norge og øker forbruket. Men man må nok venne seg til noen voldsomme svingninger i dette markedet, sier Opheim til E24.

Torfinn Opheim, leder av Landssamanslutninga for vasskraftkommunar.

Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Les også

Svenskene fikk betalt for å bruke strøm: – Prisen kan gå ned mot null i Norge

– Hva betyr det for kraftverkseiere og kraftkommuner?

– Det betyr at man må ta høyde for svingningene når man budsjetterer. Men kraftinntekter betyr mye for kraftkommunene. De bidrar med mye natur, og kraftinntektene bidrar til gjengjeld i budsjettene i mange distriktskommuner, sier han.

Han peker på at mange kraftkommuner inngår langsiktige kraftkontrakter, noe som gjør at de lave kraftprisene ikke rammer dem umiddelbart. Hvis prisen holder seg lav over tid, vil det derimot begynne å smerte mer.

– De aller fleste selger på lange kontrakter, ofte på ett år. De selger gjerne gjennom et interkommunalt selskap, eller via aksjeselskapet Kommunekraft, som eies av kommunene og selger kraft på langsiktige kontrakter for dem, sier Opheim.

Les også

Forbrukerrådet vil ha bort strømavtaler

– Krevende for kraftkommuner

En slik kommune er Bykle i Agder. Ordfører Jon Rolf Næss (Ap) forteller at kommunen er med i et interkommunalt selskap som selger strømmen for Agder-kommunene og fylket på langsiktige kontrakter.

– Nå er spotprisen ekstremt lav, og det er krevende for kraftkommuner. Men vår konsesjonskraft er organisert i et interkommunalt selskap. Der har vi en sikringsstrategi, så vi har en forutsigbarhet for de veldige svingningene i markedet, sier Næss til E24.

– Vi tar ikke ut de store overskuddene når prisene er høye, og får heller ikke de negative utslagene når prisene er lave, legger han til.

Jon Rolf Næss (Ap), ordfører i Bykle kommune.

Anders Martinsen / Bykle kommune

Det interkommunale selskapet som selger strømmen har inngått flere typer salgskontrakter, hvor de lengste er på opptil tre år, forteller ordføreren.

– Men hvis prisene blir liggende lavt over flere år, så blir dette krevende, sier han.

– Ekspertene sier det trolig blir mer svingninger i markedet fremover?

– Det har ikke vært lite svingninger før, så en slik sikringsstrategi kan være viktig. Noen kommuner selger bare på spotmarkedet, og de svetter nok litt nå, sier Næss.

Les også

NVE foreslår nytt system for nettleie

Frykter skatteforslag

Flere av ordførerne som E24 har snakket med er fra små distriktskommuner, og de er sterkt bekymret for fremtidens kraftinntekter, etter Sanderud-utvalgets omstridte forslag om å endre skattesystemet for vannkraften og flytte inntekter over til staten.

– Det er det mest dramatiske forslaget jeg noen gang har fått i fanget. De vil blant annet fjerne hele konsesjonskraftordningen, noe som kan koste oss flere titalls millioner kroner, sier Næss.

– Kraftinntektene i kommunene har aldri vært så truet som nå. Dette er pengene vi har for å opprettholde tjenestetilbudet og motvirke den sentraliseringen vi ser, legger han til.

Nore og Uvdal kan tape 39 millioner kroner hvis Sanderud-utvalgets forslag vedtas, og får bare to millioner i kompensasjon tilbake, ifølge ordfører Jan Gaute Bjerke. Kommunen har årlige budsjettutgifter på rundt 350 millioner kroner.

– Kraftskatteutvalgets anbefaling til nye skatteregler vil kunne sparke bena under denne kommunen, sier han.

– Det vil gå så hardt ut over tjenestetilbudet til innbyggerne at det blir uforsvarlig, legger han til.

Les også

Frykter ikke økt strømpris med oljenæringens elektrifisering