Vindkraft i Norge

Frykter stans i vindkraften til 2028: Slik kan staten sukre pillen

Omlegging av vindkraftpolitikken kan føre til at det ikke blir gitt nye konsesjoner før i 2028, frykter vindkraftutvikler. Vindkommunene mener staten må øke kompensasjonen for å sikre lokal aksept.

Dette er vindkraftverket Guleslettene i kommunene Kinn og Bremanger i Vestland fylke, som eies av Blackrock.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Norge trenger mye kraft til det grønne skiftet, kanskje helt opp mot 80 terawattimer (TWh) mer enn i dag, ifølge Statnetts anslag.

Det kan gi behov for videre utbygging av vindkraft, i tillegg til tiltak som oppgradering av vannkraften og energisparing i bygg.

Det har vært bred støtte på Stortinget for mer vindkraft. Men kraftig økt utbygging har bidratt til at debatten om vindkraft har hardnet til. Mange føler at lokalsamfunnet får lite igjen.

Regjeringen satte i fjor tildelingen av nye konsesjoner på vent. Nå vil den stramme inn konsesjonssystemet og gi økt lokal medbestemmelse.

Partner Espen Borgir Christophersen i selskapet Stormvind jobber med å utvikle vindkraftprosjekter, og han frykter at endringene kan gjøre at det tar mange år før det blir gitt nye konsesjoner.

– Jeg er redd for at det ikke kommer noen nye vindprosjekter i Norge før i 2028, sier han til E24.

Les også

Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

Etterlyser økt kompensasjon

Christophersen venter at det nye konsesjonssystemet trer i kraft i 2022, og at det deretter vil ta årevis å behandle søknader. Vindprosjektet Raskiftet har Norgesrekorden i rask konsesjonsbehandling. Det tok fire år før NVE ga konsesjon i 2015.

Vindutvikleren mener at politikerne må være tydeligere på om Norge trenger mer strøm, og hvor den i så fall skal komme fra. Hvis ikke lokalsamfunnene får mer tilbake for vindkraften slik at aksepten for vindkraft øker, frykter han at Norge etter hvert kan bli et høykostland for strøm.

– Hvis det ikke bygges ut mer vindkraft etter 2021 er det stor risiko for at vi ikke lenger er et lavkostland, sier Christophersen.

– Veldig mye løses ved at kommunene i større grad sitter med hånden på rattet, og på gassen og bremsen i hvordan et prosjekt utvikles, og ved at de sitter igjen med større verdier lokalt, sier han.

Les også

IKT Norge håper på flere datasentre: Frykter kamp om strømmen

Ønsker økt kompensasjon

Regjeringen vil øke kommunenes medbestemmelse i vindkraftprosjekter, men har så langt ikke lagt mer penger på bordet til berørte kommuner.

– Mange føler avmakt overfor vindkraften, for de forstår ikke hvorfor vi gjør dette. Alle konsekvensene faller på lokalsamfunnet, og man forstår ikke at et samlet storting står bak dette, sier leder Thomas Bjørdal i medlemsorganisasjonen for norske vindkraftkommuner LNVK til E24.

Han understreker at utbyggingen av vindkraft er politisk ønsket. Den koster minimalt for samfunnet og gir kraft som trengs til det grønne skiftet.

– Men det å ta hensyn til lokalsamfunnet har havnet i bakerste rekke. Det sier seg selv at dette fører til massiv motstand, sier Bjørdal.

– Samtidig har man blitt lovet kompensasjon i årevis. Hadde staten økt den lokale kompensasjonen og sørget for å involvere lokalsamfunnene mer, så hadde man begrenset konfliktene, sier han.

Les også

Første strøm gjennom norsk-tysk kraftkabel: – En merkedag for oss

Ønsker mer til kommunene

Stortinget behandler nå vindkraftmeldingen, og etter det E24 kjenner til er økt kompensasjon noe av det som diskuteres. Regjeringen kom ikke med noe forslag i selve meldingen.

– Jeg mener vi må legge til rette for at kommunene og innbyggerne får beholde mer av inntektene om de sier ja til vindkraft, slik som de får med vannkraft, skriver stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) i en melding til E24.

– Det har vært vanskelig frem til nå fordi vind ikke har vært lønnsomt, men fremover vil avkastningen bli større, og da bør norske kommuner i større grad få ta del i det, skriver hun.

Les også

Kritiserer regjeringens melding om vindkraft: Motvind Norge krever energikommisjon

– Ordføreren står alene

LNVK håper på klare signaler fra statlig hold. Bjørdal frykter at ordførere og lokalpolitikere blir stående alene i stormen, og må forsvare den nasjonale energipolitikken og behovet for vindkraft.

– Sånn som det er i dag står for eksempel ordføreren i Nord-Odal alene og må forsvare regjeringens politikk mot aggressive motstandere, og opplever veiskilt med hakekors på. Her må regjeringen bidra, slik at skatt og kompensasjon for inngrepet blir liggende igjen lokalt, sier han.

– Det er ingen kommuner i Norge, med kanskje to-tre unntak, som kommer til å være positive til en konsesjonssøknad sånn som situasjonen er nå, sier han.

Les også

Vi må lytte til motstand, men ikke glemme realitetene: Norge blir ikke grønt uten vindkraft

– Kommer an på hva du sitter igjen med

En av kommunene hvor det planlegges vindkraft er Modalen i Vestland fylke, hvor det massive Hordavind-prosjektet er under planlegging. Ordfører Kjetil Eikefet (Samlingslista) i Modalen sier at kommunestyret i utgangspunktet er skeptisk, men han utelukker ikke at stemningen kan snu.

Ordfører Kjetil Eikefet (Samlingslista i Modalen kommune.

Bjørn Erik Larsen

– Det skal du ikke se bort fra. Det er alltid et spørsmål om hva man sitter igjen med. Her er det snakk om at vi får eiendomsskatt. Det man håper på er jo at vindkraft skal nærme seg beskatningsnivået som vannkraften har, men det ser jeg ikke for meg, sier Eikefet til E24.

Det har vært snakk om opptil 50 millioner kroner i årlig eiendomsskatt, men det er ikke kvalitetssikrede tall, så kommunen vet fortsatt lite om hva de kan få.

Eikefet vil gjerne at plan- og bygningsloven skal få mer å si, slik at kommunene får en hånd på rattet i utviklingen av vindprosjekter. Han er skeptisk til dagens system, hvor det er energiloven som gjelder og staten som bestemmer.

– Som kommune er vi redusert til en høringspart på lik linje med grunneiere og idrettslag, sier han.

Les også

LO og vindbransjen med felles advarsel: Frykter kraftunderskudd fra 2030

– Må ha inntekter

Ordføreren i Modalen tror det vil kunne bidra positivt hvis kommunene får økt kompensasjon. I dag får vindkommunene kun eiendomsskatt, og den kan staten når som helst endre.

– Alt kommer jo an på hvor mye du sitter igjen med, både for utbyggere, for dem som leier ut grunnen sin i 25 år og for kommunen. Vi må ha inntekter for å kunne produsere tjenester, sier Eikefet.

– Hva hadde det betydd å ha en større sum å slå i bordet med?

– Jeg tror kanskje mange hadde fått et annet syn. Men jeg merker meg også at de som er negative, for dem handler det ikke om penger. For meg privat er det også slik at jeg ikke ønsker en storstilt utbygging i vår kommune. Men hvis parken først kommer, så må vi bare leve med det, sier han.

Les også

– Det har til tider vært en hard tone

Les også

Stormen på øya: Kampen mot møllene

Her kan du lese mer om

  1. Vindkraft i Norge
  2. Vindkraft
  3. Fornybar energi
  4. Eiendomsskatt
  5. Energipolitikk
  6. Modalen
  7. Utbygging
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Vindbransjen og kommunene med felles forslag: – Kan løse vindkraftfloken

  2. Få vindprosjekter fra 2022: Bransjen venter full stans

  3. Vindkommuner kan få store beløp: – Enormt press på å si ja

  4. Annonsørinnhold

  5. Mer skatt til kommunen vil gi lokal støtte til vindkraft

  6. Flere partier positive til Motvind-forslag