Dykkere får flere millioner i erstatning etter ekstremdykk fra norsk skip

Flere dykkere får nå erstatning etter at de ble skadet da de dykket til 272 meter i 2017 for å foreta reparasjon på en rørledning. Selv om ulykken skjedde fra det norskregistrerte skipet «Skandi Singapore», har ikke norske myndigheter gransket hendelsen.

Dykkere markerte at de nådde rekorddybden 272 meter. Nå har tre av dem fått erstatning for skadene dykket påførte dem.

Privat.
  • Tor Gunnar Tollaksen (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

Ingen av de tre dykkerne som nå får erstatning etter at de var med på skandaledykket til 272 meter i 2017 kan noensinne dykke igjen. Ifølge den australske avisa The West Australian fikk dykkerne varige hjerneskader etter dykkingen, og nylig ble de tilkjent erstatning på flere millioner dollar for ødelagte karrierer.

Det er DOF Subseas forsikringsselskap som betaler ut erstatningene til dykkerne. Selv vil ikke DOF Subsea uttale seg om saken til Aftenbladet og viser til en pågående rettsprosess. DOF Subsea har etablert et underselskap; DOF Subsea Australia i Australia.

Myndighetene i Australia har nemlig anklaget DOF Subsea for sikkerhetsbrudd. For øvrig venter også to andre dykkere på å få sine saker avklart med tanke på erstatning. Det er antatt at femten dykkere ble skadet i dykket, fem av dem så hardt at de ble skadet for livet.

Her kan du lese hele historien om oljedødsfallet ingen brydde seg om.

Rekorddykk

Dykkingen foregikk i 2017 da det norske selskapet DOF Subsea foretok dykking til 272 meter utenfor kysten av Australia for å reparere en transportrørledning for LPG, hvor Inpex, Japans største oljeselskap, er operatør. 15 dykkere var involvert og ble satt i metning i to grupper (dykkerne trykksettes i trykkammer til det aktuelle dypet det skal jobbes på). Dette var et rekorddykk, og det hadde aldri blitt gjort dykking til tilsvarende dybde i Australia.

Den første gruppen hadde en kompresjonstid (tid for å utligne trykket tilsvarende arbeidsdybde) på sju timer for å komme seg ned til riktig arbeidsdybde, mens den neste gruppen brukte bare fem timer. Vanligvis skal slike operasjoner ta vel 24 timer.

Tidligere har Aftenbladet referert til den australske avisa «The West Australian» hvor dykkere sto fram med nevrologiske og livsvarige skader som følge av dykkingen som skjedde til 272 meter. Dykkere fortalte at hjernen ble «kokt» under dykkingen.

Det var fra det norskregistrerte skipet «Skandi Singapore» den alvorlige dykkerulykken skjedde i 2017.

DOF Subsea.

Norge vil ikke granske

Sjøfartsdirektoratet i Norge har tidligere vist til at det ikke vil ta i saken. Sjøfartsdirektoratet var i kontakt med DOF Subsea da ulykken ble kjent, og ulykken ble etter dette karakterisert som en yrkesskade – og ikke arbeidsulykke – og falt dermed utenfor Sjøfartsdirektoratets område.

Verken Sjøfartsdirektoratet eller Statens havarikommisjon for transport har foretatt egne undersøkelser i saken. Havarikommisjonen har tidligere pekt på at den faller utenfor mandatet for undersøkelsesplikt fordi det ikke er definert som en sjøulykke.

Dette har jurist Terje Hernes Pettersen i Norsk Sjømannsforbund tilbakevist. Han har understreket at dersom et skip driver undervannsoperasjon og benytter dykker, og det oppstår tap av menneskeliv eller alvorlig personskade, tilsier dette at det kan foreligge undersøkelsesplikt i henhold til sjølovens paragraf 472a. 

Fra Sjøfartsdirektoratet får Aftenbladet opplyst at siste bevegelse i saken var et statusmøte med DOF Subsea i juli 2020.

– De informerte da om at rapporten fra NOPSEMA (Australias svar på det norske Petroleumstilsynet) ikke var oversendt. De hadde da nylig fått påtaledokumenter fra politiet i Australia. På grunn av pågående rettssak ønsket derfor ikke DOF å spekulere i årsaker til hendelsen, forklarer pressekontakt Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet til Aftenbladet.

Han legger til at DOF Subsea skulle holde direktoratet orientert om utviklingen i saken, men at det per i dag ikke er kommet noe mer. Etter at Aftenbladet tok kontakt med Sjøfartsdirektoratet opplyser Aarhus at de igjen skal gjøre en henvendelse til NOPSEMA i Australia for å få tilgang til rapporten.

Rapporten etter ulykken er ikke offentlig som følge av de pågående rettsprosessene. Den interne granskingen har også DOF Subsea valgt å holde for seg selv.

– Presset grensene

Områdeansvarlig Ommund Stokka i Industri Energi er meget forundret over at norske myndigheter, med Sjøfartsdirektoratet i spissen, ikke har foretatt seg noe i sakens anledning.

– Sjøfartsdirektoratet har visst om denne ulykken i flere år. Ulykken skjer fra et norsk skip og er en av de mest groteske dykkerulykkene vi kjenner til i nyere tid. Konsekvensene for dykkerne har vært enorme, og mange av de kommer aldri tilbake til yrkeslivet igjen. Likevel har ikke norske myndigheter med sin kompetanse på dykking gransket hendelsen. Dette syns jeg er svært betenkelig, sier Stokka og legger til:

– Her bør det også avklares om det er forskjell på rapporteringsplikt ved yrkessykdom i sjøfartslovgivning og arbeidsmiljøloven. Skadene dykkerne fikk var i forbindelse med dykket, og da er det åpenbart for oss at dette er en yrkessykdom. Dykking er potensielt risikofylt og krever god organisering, og dette var et dykk som presset grenser. Da er uhyre viktig at ulykken ettergås, og at bransjen lærer av hendelsen, påpeker Stokka.

Aftenbladet har vært i kontakt med Norsk senter for dykkemedisin ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen som opplyser at de ikke har fått noen henvendelser fra Sjøfartsdirektoratet i sakens anledning.

Les på E24+

Kjemperesultat for Rosenberg – kjenner lukten av gammel storhet

Ommund Stokka i Industri Energi mener norske myndigheter må granske hendelsen fra det norske skipet «Skandi Singapore».

Fredrik Refvem

– Årsakene kan ha vært sammensatte

Ian Bray, nestleder i Maritime Union of Australia, MUA, tilsvarende det norske Sjømannsforbundet, har tidligere uttalt til Aftenbladet at det var uklart hvor mange dykkere som ble alvorlig skadet i dykket, og at årsakene til at det gikk så galt kan ha vært sammensatte.

Han fortalte at flere teorier ble fulgt opp. Den ene var at operatørselskapet skal ha satt leverandøren, altså DOF Subsea, under kommersielt press, som resulterte i at DOF gjennomførte dykkeoperasjonene langt raskere enn vanlig – dette for at operatøren skulle spare penger.

En annen teori var at DOF Subsea gjennomførte dykkeoperasjonen raskere enn prosedyrene tilsier, uten at operatøren visste om dette. Personell kan også ha brutt prosedyrene ved en feil. Men siden det første dykkerteamet klaget over symptomer på høytrykksnervesyndrom, HPNS (dykkersyke kjennetegnes av skjelvinger og desorientering), mente den australske organisasjonen MUA at det var mistenkelig at den samme feilen ble gjentatt med det andre dykkerlaget også.

DOF Subsea har ikke ønsket å gå ut med detaljer om hva som skjedde og har tidligere vist til at dette skyldes kontraktsmessige og juridiske forhold som er noe annerledes i Australia enn i Norge. DOF Subsea har imidlertid gjort en internrapport av hendelsen og sagt til Aftenbladet at den ble overlevert til «riktige» myndigheter i Australia. Selskapet har hatt en gjennomgang av rutinene etter dykket og en revisjon av deres globale dykkemanual.

Les på E24+

– Nå må også Norge rydde opp for oljearbeidere

Equinor har tidligere uttrykt ønske om å sprenge de norske dykkergrensene på 180 meter og dykke på Gullfaks C ned til rundt 225 meter. Så langt har det ikke blitt noe av planene.

Øyvind Hagen, Equinor

Økt press i Norge

Hjemme i Norge har det de siste årene vært økende press på for å dykke dypere enn dagens grense som er satt til 180 meter. Statoil (nåværende Equinor) forsøkte i 2016 å argumentere for dykking til 225 meter på Gullfaks C-feltet. Etter at saken fikk mye oppmerksomhet i mediene, ble søknaden ikke realitetsbehandlet av Petroleumstilsynet, og slik dykking ble ikke foretatt.

Her kan du lese om dokumentasjonsvansker for Statoil-dykking.

Da Aftenbladet skrev om Statoils planer, var det på det rene at dykkere kunne løse oppgavene billigere og mer effektivt enn undervannsroboter. Samtidig med at Statoils lanserte sine planer, advarte Norsk senter for dykkemedisin ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen mot å utvide dykkergrensene i Norge og sa det ville være forbundet med høy risiko for dykkere, spesielt med hensyn til negative langtidsvirkninger for dykkere.

Den dykkemedisinske avdelingen ved Haukeland i Bergen er anerkjent for å besitte kanskje verdens fremste kompetanse på dykkemedisin.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. DOF Subsea
  2. Oljepris
  3. Olje og gass
  4. Dykking
  5. Equinor
  6. AftenbladetE24

Flere artikler

  1. Rydder opp etter ni dødsulykker på 12 år

  2. Norge må forsvare forskjellsbehandling av nordsjødykkere

  3. Menneskerettsdomstol tar saken til nordsjødykker

  4. Annonsørinnhold

  5. Equinor kjøper stadig mer fra leverandører i Norge: – Fordi de er konkurransedyktige

  6. Fire markeder som kan bli nye bein å stå på for oljebedriftene