Mistet hele småkraftverket

Per Gudmund Øxtra (51) måtte selge hele småkraftverket grunnet lave strømpriser, og tapte hele aksjekapitalen. Hele kraftbransjen sliter med lave strømpriser.

MÅTTE SELGE: Småkraftverket til gårdbruker Per Gudmund Øxtra (51) ble ikke lønnsomt grunnet lave strømpriser.

Privat
Publisert:,

Øxtra eier en gård i Suldal i Rogaland. Han merket at gårdsdriften var blitt mindre lønnsom, og bygget et småkraftverk for å ha et ekstra levebrød på gården.

Med egne hender og 11,5 millioner kroner i lån fra banken bygget gårdbrukeren småkraftverket sammen med innleide entreprenører.

Han er en av mange grunneiere som har bygget småkraftverk, det vil si kraftverk med installert effekt under 10 megawatt, de siste årene.

Siden 1. januar 2008 til 1. januar i år er det blitt bygget 242 småkraftverk. I snitt er det blitt bygget 35 slike vannkraftverk per år, dette viser tall fra NVE.

I 2008 var småkraftverket til Øxtra ferdig bygget. Aggregatet er en peltonturbin med en generator på 0,58 MW. Årsproduksjonen er 2 gigawattimer (GWh).

Han bygget i en tid da det var høye kraftpriser, og forventningene var at kraftprisen skulle stige betydelig mer. Men forventningene ble gjort til skamme.

Les også

Statkraft blåste bort 1,82 milliarder i Sverige

Mer enn halvert

Senior konsulent i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, er ansvarlig for

STRØMPRISEN BLE LAVERE ENN MARKEDET FORVENTET: Senior konsulent i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, peker på at forventningene ble mer enn halvert.

Thema Consulting Group

selskapets analyser av prisbildet i kraftmarkedet. Han peker på at før finanskrisen da Øxtra og mange andre bygget småkraftverk var alle råvarepriser høye. Alt gikk opp i 2008:

** Kullprisen var langt høyere enn nå.

** Prisen på CO2-kvoter var på et mye høyere nivå enn nå.

** Sammen gir disse to faktorene en høyere forventet produksjonskostnad for kullkraft.

Dette bidro til at markedet i 2008 forventet at kraftprisen noen år frem i tid ville øke til rundt 70 euro per megawattime, tilsvarende 63 øre per kilowattime.

– Siden den gang er forventningene mer enn halvert. Fremtidsprisen for kraft om fem år på Nasdaq OMX Commodities er nå rundt 28 euro per megawattime, tilsvarende 25,2 øre per kilowattime, sier Holm Rennesund.

Daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit, forteller at mange som driver med småkraft sliter grunnet lave strømpriser.

– De lave strømprisene er bra for strømkundene, men mange av mine medlemmer sliter, sier Tveit.

Tveit viser til at mange småkraftverk er nybygget og har mye gjeld.

MANGE SLITER: Daglig leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit, forteller at det er tøft i kraftbransjen.

Småkraftforeninga

– Med mye gjeld har du ikke noen finansielle muskler å stå imot større prisfall på det som du produserer. Derfor vil disse lave strømprisene føre til at egenkapitalen blir spist opp for flere som driver med småkraft, og da er de teknisk konkurs, sier Tveit.

Les også

Gode nyheter, strømregningen kuttes med flere hundrelapper i høst: – Dette er priskollaps

Ble ikke lønnsomt

I Suldal i Rogaland merket Øxtra hvordan fallende strømpriser førte til at småkraftverket ikke ble lønnsomt.

– Vi hadde sett for oss at spotprisen ville stige betydelig mer. Det er skremmende hvor annerledes det er blitt, sier Øxtra.

Fallet i kraftprisene, høye priser i byggebransjen sammen med uvanlig lite nedbør de to første årene var utslagsgivende for at det gikk dårlig med småkraftverket, mener Økstra. I tillegg fikk han ikke elsertifikater så fort som han hadde forventet.

Øxtra hadde stilt gården som sikkerhet for lånet til småkraftverket. Han så at både hjem og gård ville være utsatt om det gikk riktig galt. Derfor så han ikke noen annen utvei enn å selge hele småkraftverket.

Kjøper var det lokale elverket Suldal Elverk. Elverket overtok all gjeld, og Øxtra mener prisen var grei. Han forteller samtidig at i 2009 hadde han gått inn med betydelige midler privat for å øke aksjekapitalen i et forsøk på å berge selskapet, men hele investeringen gikk tapt da aksjene ikke var verdt noe ved overdragelsen.

– Dette var min store drøm. Det som gjorde det ekstra viktig for meg var at bestefar bygget et kraftverk i elven i 1946, etter krigen, sier Øxtra.

Kraftverket til bestefaren var i drift til rundt 1970, og Øxtra syntes det var stas å bygge videre i samme tradisjon.

– Det var leit at vi ikke fikk beholde det på egne hender, og ha som en god ekstrainntekt på gården, sier Øxtra.

Les også

– Vi kan få lav strømpris i vinter

Ny eier sliter også med lønnsomheten

Suldal Elverk overtok småkraftverket og selskapet Økstra Kraft fra Per Gudmund Øxtra 1. januar i fjor.

KJØPTE SMÅKRAFTVERK: Elverksjef Tor Bjarne Smedsrud i Suldal Elverk.

Suldal Elverk

Tor Bjarne Smedsrud er daglig leder i Suldal Elverk og styreleder i Økstra Kraft. Han mener at det nå kanskje var en god avtale for Per Gudmund Øxtra.

– Siden da har strømprisen falt videre, og det har isolert sett gjort det vanskeligere å få lønnsomhet i driften. Vi ser likevel på dette som en langsiktig investering, og vi håper at markedet vil snu, sier Smedsrud.

Han viser til at Øxtra likevel er sikret litt inntekter uavhengig av hvordan det går med strømprisen, fordi han har beholdt fallrettighetene, og inntektene fra disse er koblet til omsetningen, og ikke prisen.

– De lave strømprisene kombinert med gjelden gjorde at i fjor var småkraftverket ikke lønnsomt, sier Smedsrud.

Dette til tross for at de nye eierne fikk litt bedre lånebetingelser i banken, enn det Øxtra hadde.

Smedsrud forteller at de nå har nedbetalt gjeld ved å øke egenkapitalen i Økstra Kraft slik at renteutgiftene er redusert. Han håper at de greier å få selskapet i balanse i år.

– Alt tyder på at selskapet går med overskudd på driften i år. Vi har noen synergieffekter ved at vi kan dele felleskostnader for drift på flere småkraftverk som vi eier, sier Smedsrud.

I tillegg får de elsertifikater for småkraftverket.

Les også

Nytt kraftverk løser en av bølgekraftens aller største utfordringer

Hele kraftbransjen sliter

Elverkssjefen peker på at hele kraftbransjen sliter med lave strømpriser.

– Hvis du har store lån, er det tøft å få lønnsomhet i småkraftverk med de lave strømprisene vi har nå, sier Smedsrud.

STORE KONSEKVENSER: Åsmund Jenssen, partner i Thema Consulting, mener at lave strømpriser rammer også større aktører i kraftbransjen.

Thema Consulting

Åsmund Jenssen er partner i Thema Consulting. Han mener at lave strømpriser har ført til store konsekvenser både for småkraftverk, men også for større aktører i kraftbransjen.

– Verdien på norske kraftselskaper er svekket betraktelig sammenlignet med hva den var for 6–7 år siden, sier Jenssen.

Les også

Statkraft vil likevel bygge vindkraft på Fosen

Derfor har strømprisen falt

Holm Rennesund forteller at det som har skjedd de siste 6–7 årene er at kullprisen har falt betydelig, og det samme har CO2-prisen.

– Samtidig er blir det bygget veldig mye fornybar energi i Norden og i omkringliggende land, sier Holm Rennesund.

Han forteller at samtidig har effektene av finanskrisen ført til lavere kraftetterspørsel.

– Høyere tilbud og lavere etterspørsel har kombinert med lavere priser på kull og CO2 har presset ned prisen på vannkraft, sier Holm Rennesund.

Knut Olav Tveit, daglig leder i Småkraftforeninga, mener at myndighetene har tuklet med markedsmekanismene. Han etterlyser tiltak for å øke etterspørselen etter kraft.

– Det er en hel bransje som er i forandring fordi verdiene i kraftbransjen forvitrer grunnet lave strømpriser, sier Tveit.

Han mener at dette er delvis et politisk ansvar, og viser til at politikerne har subsidiert utbyggingen av fornybar energi stor skala. Samtidig har de ikke stilt krav til å ta kraften i bruk.

– Etterspørselssiden er altså kunstig stimulert uten tanke på tilbudssiden. Det har gått fryktelig galt, sier Tveit. Han tror hverken forbrukere eller samfunnet er tjent med at kraftbransjen blir påført en veldig vanskelig situasjon.

Les også

Forbrukerombudet advarer: Selger dyr bedriftsstrøm til privatpersoner

Les også

Nå får du ny strømmåler

Les også

Norske statlige eiere bygde kraftverk i lutfattige Nepal: Tok ut 882 millioner i utbytte