Ønsker felles kraftløft: – Har i realiteten bare ett år på oss

NHO hevder at industri- og klimamål kan øke Norges kraftbehov med over 40 prosent innen 2030, og etterlyser et felles kraftløft. – En dramatisk situasjon, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

NHO-sjef Ole Erik Almlid møtte denne uken E24 for et intervju i forkant av organisasjonens årskonferanse, som arrangeres torsdag.
Publisert:

Hva Norge kan gjøre for å motvirke kraftmangel og høye strømpriser blir et sentralt tema på NHOs årskonferanse torsdag.

NHO mener at utsiktene til kraftmangel frem mot 2030 er så dramatiske at de inviterer til et felles kraftløft mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten.

– NHO ønsker et felles kraftløft gjennom trepartssamarbeidet, med en konkret tidsplan for raskere kraftutbygging, energieffektivisering og konsesjonsbehandling. Det skal vise år for år hvordan vi kan komme i mål med å sikre tilgang på ytterligere 57 terawattimer (TWh) kraft innen 2030, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Tallet kommer fra en rapport som Thema Consulting har laget for NHO. Norges årlige kraftbehov kan ifølge den øke med 57 TWh til 196 TWh i 2030. Det er mer enn 40 prosent over dagens forbruk på 139 TWh.

Dette må til for å nå klimamålene, bygge ut ny industri og samtidig beholde et visst kraftoverskudd, ifølge Thema og NHO. Derfor haster det å satse på energieffektivisering og kraftutbygging, mener NHO-sjefen.

– Vi har i realiteten bare ett år på oss. Prosjekter som ikke er på bordet i løpet av dette året, vil vi ikke rekke å få på plass innen 2030. Det er en dramatisk situasjon, sier Almlid.

Almlid har imidlertid blitt syk og må stå over selve konferansen. Bønnen om et kraftløft ble i stedet presentert for salen i Oslo Spektrum av NHO-president og Yara-sjef Svein Tore Holsether.

– Mens resten av verden går på høygir i energiskiftet, lunter Norge etter, sier Holsether i sin åpningstale til konferansen.

Les også

NHO krever nye kraftgrep: – Det har bedriftene lov å forvente

Derfor ønsker han mer kraft

– Mange er skeptiske til storstilt utbygging av kraft og nett, av hensyn til naturen og kostnadene for forbrukerne. Bruker næringslivet det grønne skiftet som påskudd til å få et sugerør inn i statskassen?

– Mye av det vi foreslår er ikke kostnadsdrivende for staten, som arealtilgang og raskere saksbehandling, sier Almlid.

– Og så må vi huske på hvorfor vi sier dette. Det er for å styrke Norge som energinasjon, bygge ut ny industri og samtidig sikre at folks strømregninger blir levelige. Vi har også et ansvar for å produsere bærekraftig energi som kan bidra til energisikkerhet i Europa, legger han til.

– Dere snakker om et svært stort kraftbehov. Kan man ikke i stedet for eksempel droppe klimatiltak som elektrifisering av sokkelen?

– Vi kommer til å høre mye av det. Men vi må stå fast på elektrifiseringen av sokkelen, som det eneste store, konkrete tiltaket for klimakutt i oljebransjen frem mot 2030. På sikt må vi også gjøre havvind mer attraktivt, så vi kan forsyne landsiden med mer kraft, sier Almlid.

Slik ser Thema Consulting for seg at kraftforbruket kan øke frem mot 2030, fordelt på sektorer som olje og gass, transport og datasentre. Figuren til høyre viser hvor mye ny kraft og energieffektivisering som må til for å dekke forbruket og i tillegg beholde et visst kraftoverskudd.
Les også

Vestre strekker ikke ut en hjelpende hånd til Rec Solar: – Ikke regjeringens jobb

Frykter dyr strøm blir ny normal

Thema mener Norge kan spare 10 TWh gjennom energieffektivisering innen 2030. Dermed vil behovet for ny kraftproduksjon reduseres til 47 TWh.

Rapporten forutsetter at Norge skal nå klimamålet for 2030 om 55 prosent utslippskutt og nå målene i LO og NHOs felles energi- og industripolitiske plattform. Den legger også til grunn av Norge skal beholde et betydelig årlig kraftoverskudd, som i dag er på rundt 15 TWh i et normalår.

Les også

Bransjeforeninger om fastpris på strøm: – Fungerer ikke

Det å sikre 47 TWh ny strøm kan for eksempel kreve at antallet vannkraftverk økes fra 1.750 til 2.000 i løpet av tiåret, at antallet vindturbiner øker fra 1.300 til 3.400 i samme periode, og at 80 prosent av det tekniske potensialet på taket av norske bygninger utnyttes med solceller, ifølge Thema Consulting.

«Uten betydelig økt krafttilgang i Norge frem mot 2030 vil klimamålene ryke, nye grønne industrisatsinger og arbeidsplasser uteblir, og høye kraftpriser blir den nye normalen», skriver NHO i en oppsummering av Thema-rapporten.

«Valget står mellom å tåle prisen av økt kraft- og nettutbygging, eller leve med konsekvensene av mangel på kraft», skriver NHO.

Les også

Ferske analyser fra Statnett: Kan få kraftunderskudd fra 2027

Også Statnett har advart

Tidligere har den statlige nettoperatøren Statnett anslått at Norges kraftoverskudd kan forsvinne innen 2027, siden forbruket ventes å øke raskere enn produksjonen.

Utsiktene til kraftmangel og dyr strøm kan true nye investeringer i industrien, skrev energidirektør Arvid Moss i aluminiumsprodusenten Norsk Hydro i et innlegg i E24 denne uken.

Almlid mener det er bra at Statnetts anslag løftes frem.

– De som tror at vi kan lukke det norske markedet og sikre at vi ikke trenger å bygge ut noe, de går baklengs inn i fremtiden. Vi trenger mer energi, sier NHO-sjefen.

– 2022 har vist oss at klima og energi er to sider av samme sak, og dette er også sikkerhetspolitisk viktig. Norge må bruke sine fortrinn og bidra til å sikre nok energi også til Europa. Det kan ikke være sånn at hver gang vi sier dette, så blir vi beskyldt for å ønske et sugerør inn i statskassen, sier Almlid.

Les også

Kravene om grønne, statlige milliarder: Frykter dårlige prosjekter med liten klimaeffekt

Les også

Kravene om grønne milliarder: – Må ikke gi fri tilgang til kredittkortet

Les på E24+

Oljebransjen frykter omkamper om elektrifisering: – Det er ikke fornuftig

Publisert:
Gå til e24.no