Det grønne skiftet

Zero frykter at klimakuttene tar for lang tid: – Vi må ha ny politikk

Regjeringen må ta i bruk de fleste grepene i Klimakur 2030 for å nå klimamålene, mener Zero. – Det er det Klimakur handler om, ny og forsterket politikk, sier Zero-fagsjef Stig Schjølset.

ØNSKER FORTGANG: Zeros fagsjef Stig Schjølset mener regjeringen må sette fart på klimatiltakene hvis den skal nå 2030-målene sine.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Nylig fikk regjeringen overrakt «Klimakur 2030», en meny på 60 klimatiltak, fra blant andre Miljødirektoratet (se faktaboks).

Men i motsetning til en vanlig meny må regjeringen spise bortimot alle rettene i Klimakur for å nå sine klimamål frem til 2030, påpeker miljøstiftelsen Zero.

– For å nå våre klimamål til 2030 vil vi helt sikkert trenge de fleste tiltakene som er utredet i Klimakur, sier Stig Schjølset, fagsjef i Zero.

Les også

«Klimakur»: Mindre rødt kjøtt og flere elbiler

– Går budsjettveggen i møte

Klimakutt kan koste betydelige summer, og det vil kunne ramme transport, jordbruk og industri – og folks lommebøker. Allerede har det oppstått politisk splid om klimakuren, hvor Frp har etterlyst regjeringens vurdering av hva tiltakene vil koste.

Politisk strid kan forsinke målene, men det kan også føre til at utslippskuttene blir mindre.

Fagsjefen i Zero understreker at det haster å skjerpe klimapolitikken hvis Norge skal nå målene sine.

– Vi må ha ny politikk. Det er det Klimakur handler om, ny og forsterket politikk. Hvis vi ikke får det, så går vi sannsynligvis i budsjettveggen i løpet av ganske få år, sier Scjølset.

– Vi venter jo egentlig fortsatt på det ordentlige, skikkelig gode klimabudsjettet i Norge, sier han.

Tiltakene i Klimakur kan gi CO2-kutt på 43 millioner tonn. Men Zero mener kuttene mer enn halveres hvis de utsettes ett år, hvis de dyreste tiltakene (over 1.500 kroner per tonn som kuttes) ikke gjennomføres, og hvis man tar i bruk mindre biodrivstoff enn man ellers ville ha gjort på grunn av regnskapsmetoder.

MINDRE KUTT: Zeros fagsjef Stig Schjølset sier at norske klimakutt kan bli langt lavere enn det tiltakene i rapporten Klimakur vil gi, hvis de dyreste tiltakene ikke gjennomføres og hvis tiltakene blir ett år forsinket. I tillegg kan bokføringsreglene for avansert biodrivstoff bidra til at klimakuttene blir lavere enn de ellers ville blitt.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Avhengig av EUs planer

Hvis dagens norske klimapolitikk blir videreført uten endringer, så vil man allerede fra 2023 av ligge langt over det utslippsbudsjettet Norge skal forholde seg til, påpeker Schjølset.

Norge skal kutte i samarbeid med EU, og har fått et budsjett for sine utslipp de neste ti årene, basert på målet om å kutte 40 prosent innen 2030. Dette målet kan derimot bli skjerpet til 50 prosent. Gapet mellom dagens politikk og det som kreves for å nå dette målet, er på rundt 30 millioner tonn samlet i perioden 2021 til 2030.

– Hvis EU bestemmer seg for å skjerpe målet, så må Norge bli med på lasset, sier Schjølset.

Les også

Klimakuren: – Vil kreve noen atferdsendringer

Høyre forventer opptrapping

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) vet ikke når regjeringens store klimaplan kommer, for Klimakur 2030 er på høring frem til 30. april. Men hun sier at regjeringen bør komme med nye tiltak i statsbudsjettet.

– Jeg forventer jo at det trappes opp ganske mye i statsbudsjettet som kommer nå, for det er vi nødt til, sier Westgaard-Halle til E24.

– Hvor konkret blir forslagene?

– Jeg håper jo de blir veldig konkrete, for vi trenger det. Klimakur er bare en faglig bakgrunn for hva vi trenger å gjøre politisk, og så må vi gjøre de politiske prioriteringene og ta de tøffe valgene, sier hun.

– Hva vil dere prioritere, av virkemidler som subsidier, avgifter og forbud?

– Vi må gjøre alt. Skal vi nå utslippsmålene så er vi nødt til å gjøre alt. Vi må bare gjøre det på en måte hvor folk blir inkludert. Det kan ikke være sånn at vi skaper konflikter, sånn som vi har sett ganske mye av i klimapolitikken, sier Westgaard-Halle.

– Kan bli dyrt

Schjølset erkjenner at det vil koste penger å nå klimamålene til 2030. Men han tror også det gir muligheter.

– Det kan bli dyrt, men det spørs jo litt hvordan du fordeler kostnaden, og det spørs på når teknologiutviklingen gjør elektriske lastebiler, ferger og lasteskip lønnsomt, sier han.

– Klimakur dekker heller ikke hvilke forretningsmuligheter klimatiltakene kan gi. For eksempel har tiltak innen skipsfart høy tiltakskostnad, men rapporten sier ikke noe om hva dette kan skape av forretningsmuligheter for norske aktører, sier han.

– Vi har begynt sent med å kutte, vil vi klare det?

– Vi kan klare dette med å gjøre mange ting samtidig. Norge har veldig mye av klimapolitikken på plass, blant annet god støtte gjennom Enova og andre aktører, ordninger for å hjelpe kommunene, og vi har CO₂-avgifter på et bra nivå. Mange av byggeklossene er der, men mye av politikken må forsterkes. Og så trengs vi noen store beslutninger, som på fangst og lagring av CO₂, sier Scjølset.

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) mener at verdiskapingen er en svært viktig del av det grønne skiftet, som Norge må gripe når oljeinntektene faller kraftig utover 2020-tallet.

– Det må vi virkelig ta på alvor, at vi skal erstatte det som er vår primære inntektskilde, og det må vi begynne for alvor med på 2020-tallet. Det brenner under føttene våre hvis vi ikke får til det, sier Eide.

Les også

Dyre tiltak på klimakutt-menyen: – Alt vil ha en kostnad

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Klima
  3. Zero
  4. Klimautslipp
  5. Klimapolitikk
  6. Omstilling
  7. Politikk
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Klimatiltak kan gi 200 kroner dyrere bensintank

  2. Dyre tiltak på klimakutt-menyen: – Alt vil ha en kostnad

  3. Klimakuren: – Vil kreve noen atferdsendringer

  4. Annonsørinnhold

  5. SSB: Klimakutt kan koste husholdninger og selskaper 7,6 milliarder kroner i 2030

  6. Mener Equinor unndrar seg klimadugnaden