PIONERPROSJEKT: SSABs anlegg i Luleå i Nord-Sverige.

SSAB

Hydrogen kan kutte millioner av tonn CO2

Tiden for å satse på hydrogen til industri er nå.

  • Liv-Elisif Kalland og Anne Marit Post-Melbye
    Rådgiver hydrogen og fagansvarlig industri i Miljøstiftelsen Zero
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Denne uken åpner verdens første pilot for utslippsfri stålproduksjon i Sverige. Stål- og jernproduksjon er en av de mest utslippstunge industriene globalt, og slipper bare i Sverige ut nærmere seks millioner tonn CO2 årlig. Disse utslippene kan kuttes til null ved å erstatte fossilt kull med utslippsfritt hydrogen.

Det planlegges store og viktige hydrogenprosjekter også i den norske industrien, fra produksjon av stål og jern til gjødsel, og bruk i raffinerier og maritim industri. Dette er store, dyre og langsiktige klimaprosjekter og risikoen må reduseres for at investeringer skal gjøres. Risikoen for slike klimaprosjekter i industrien reduseres ved en aktiv virkemiddelbruk som blant annet inkluderer investeringsstøtte, utvikling av nye verdikjeder, tilgang til risikovillig kapital og en grønnere eksportfinansiering.

Les også: Statkraft og stålprodusent med klimagrep: Vil lage stål med hydrogen

For å realisere disse prosjektene mener vi i ZERO at tre ting må på plass:

  1. Virkemidler for nye verdikjeder. Regjeringen lanserte tidligere i år en hydrogenstrategi totalt uten visjoner og virkemidler. I ettertid har regjeringen lovet å følge opp med virkemidler i den kommende Klimameldingen. Denne meldingen skal handle om utslippskutt i ikke-kvotepliktige sektorer som transport, bygg og landbruk. I utgangspunktet ikke industrien, altså. Det er derfor svært viktig at virkemidlene for industriell bruk av hydrogen ikke glemmes i denne lovte oppfølgingen. Hydrogen er en tverrsektoriell klimaløsning, og det er behov for virkemidler som fremmer utvikling av nye verdikjeder i både transport, industri og maritimt samtidig.
  2. Marked for utslippsfrie materialer. Spesifikt virkemidler som fremmer mer klimavennlig materialbruk, og som bidrar til å skape et marked for stål og jern produsert uten, eller med lavere klimagassutslipp. Den norske stålproduksjonen fordeler seg forenklet 50/50 mellom bygg- og anleggssektoren. Det offentlige er den største innkjøperen av større anleggs- og byggeprosjekter og kan bidra til store utslippskutt ved å stille klimakrav i egne prosjekter. Det må også stilles klimagasskrav til materialer i teknisk byggeforskrift, for både offentlige og private anskaffelser av stål og andre materialer.
  3. En strategisk satsing. Det mangler retning og strategiske satsinger i norsk klimapolitikk. NHO m.fl. har foreslått en strategisk satsing innen hydrogen for å skape norske verdier og konkurransekraft. Det er ikke overraskende at vi ser verdens første pilot for utslippsfri stålproduksjon i nettopp Sverige, som har et eget «Industrikliv». Dette er den svenske regjeringens dedikerte satsing for å redusere prosessutslipp og realisere negative utslipp i svensk industri.

Les også: Frykter at hydrogentoget går uten Norge: – Brenner mer under føttene våre enn vi har trodd

Regjeringen må våge å gjøre næringspolitikk av den norske klimapolitikken, og hydrogen er en åpenbar mulighet. Dette kan i tillegg til store utslippskutt i Norge og Europa bidra til nye grønne næringer og arbeidsplasser - hvis regjeringen satser nå.

Her kan du lese mer om

  1. Hydrogen
  2. Utslipp
  3. CO2
  4. Industri
  5. Fornybar energi
  6. Bygg og anlegg
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Slik blir Europas norske klimagasslager

  2. Erna Solberg vil satse på hydrogen

  3. Vil satse på hydrogenbåt til oppdrett: – Det går en del diesel

  4. Annonsørinnhold

  5. Solbergs hydrogen-strategi kan vere byrjinga på noko bra

  6. Vil på børs med hydrogensatsing: – Virker som det er litt medvind der ute