Plattformen på Grane-feltet i Nordsjøen

Equinor / Øyvind Hagen

En krisepakke med store gevinster til fellesskapet

Etter en krevende periode med pandemi og strenge smitteverntiltak er det gledelig å kunne dokumentere at de midlertidige skatteendringene for petroleumsindustrien virker slik de var tiltenkt. Mange arbeidsplasser er sikret, og prosjekter som vil gi fellesskapet store inntekter gjennomføres i tråd med planene før koronakrisen.

  • Ellen Bakken
    Ellen Bakken
    Sjeføkonom i Norsk olje og gass
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Pandemien har vært og er en ekstrem krise, både nasjonalt og globalt. Først og fremst en helsekrise, men som en konsekvens av strenge og nødvendige smitteverntiltak har mange vært permitterte, arbeidsplasser har stått i fare og noen har gått tapt.

Med både globale tiltak for å bidra til mindre spredning av viruset kombinert med en priskrig mellom de store oljeproduserende landene, bidro dette til redusert etterspørsel etter olje og gass. For olje- og gassnæringen førte dette til stor usikkerhet våren 2020. En studie gjennomført av Rystad Energy i april i fjor viste et scenario med nær halverte oljeinvesteringer frem mot 2022, sammenliknet med nivået i 2019. Dersom dette hadde blitt en realitet, ville det ha medført store konsekvenser for arbeidsplassene, kompetansen og teknologiutviklingen i leverandørindustrien. Derfor foreslo en samlet olje- og gassnæring, med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, midlertidige endringer i petroleumsskatten. Målet med de foreslåtte endringene var:

  1. Sikre aktiviteten på norsk sokkel.
  2. Leverandørindustrien skulle opprettholde ordreinngangen, slik at vi kunne sikre kompetansen og muligheten for teknologiutviklingen av morgendagens løsninger.
  3. Arbeidsplasser over hele landet skulle sikres

Skattepakken har virket slik den var tenkt

Ett år etter ser vi resultatene. Blant offshore-regionene har Norge det mest stabile investeringsnivået innen felt og funn globalt i perioden 2019-2021, noe som er vist i analysen til Rystad Energy. For norsk sokkel anslås det at investeringsnivået innen felt og funn holdes stabilt på rundt 130 milliarder kroner året de neste 5 årene.

I skarp kontrast til dette, viser analysene at det er et fall i investeringene fra 2019 til 2020 på 30 prosent på britisk sokkel. I 2014 etter oljeprisfallet var fallet i investeringer på norsk og britisk sokkel omtrent helt likt. Denne gangen er det altså annerledes, og mye tyder på at det er de midlertidige endringene i petroleumsskatten som er hovedforklaringen til dette.

Et robust aktivitetsnivå vil igjen medføre betydelige skatteinntekter til staten. Selv om skatteinntektene fra olje- og gasselskapene er som ventet lavere de neste par årene, ser vi at fra 2023 til 2030 vil skatteinntektene ligge på godt over 200 milliarder kroner i året. Dette er høyere enn nivået i 2019. Det kan dermed ikke være noe tvil om at dette er en krisepakke som vil gi store beløp tilbake til fellesskapet.

Vi står midt i energiomstillingen

Det har vært flere bekymringer knyttet til de midlertidige skatteendringene. En av dem har knyttet seg til om det vil stoppe den energiomstillingen vi står midt oppi.  Rapporten til Rystad Energy viser at norske olje- og oljeserviceselskap har kommet med en rekke grønne initiativer i løpet av 2020 og 2021. Dette er avgjørende da næringen har satt seg ambisiøse mål for å redusere utslippene på norsk sokkel med 40 prosent i 2030 og ned mot nær null i 2050.  Nå jobbes det systematisk for å innfri Stortingets anmodningsvedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030.

Mange arbeidsplasser er sikret, og prosjekter som vil gi fellesskapet store inntekter gjennomføres i tråd med planene før koronakrisen.

Elektrifisering av plattformene med kraft fra land er hovedløsningen for å få redusert utslipp frem mot 2030, og kostnadseffektive prosjekter er blitt vedtatt det siste året. Samtidig må det legges til rette for raskere utbygging av strømnettet og videre utbygging av fornybar energi for å på en helhetlig måte ivareta den landbaserte industrien og offshoreindustriens kraftbehov samt behovet for konkurransedyktige kraftkostnader. Derfor har også et samlet arbeids- og næringsliv gått sammen om en felles energi- og industripolitisk plattform, nettopp for å legge til rette for ny industrisatsing og klimaomstilling for å sikre eksport, arbeidsplasser og verdiskaping både på land og til havs.  

I tillegg er det langt flere grønne initiativ og prosjekter som er blitt satt i gang i 2020 og 2021: Det er blitt identifisert 18 nye prosjekter innen havvind, og både olje- og oljeserviceselskaper er i stor grad med å drive disse prosjektene fram. Den største kategorien av grønne initiativer har vært hydrogen der 24 prosjektplaner er under utredning. Her har oljeserviceselskapene og leverandørindustrien vært blant de mest aktive.

De midlertidige skatteendringene for petroleumsindustrien har fjernet koronausikkerhet og har virket slik de var tiltenkt. Mange arbeidsplasser er sikret, og prosjekter som vil gi fellesskapet store inntekter gjennomføres i tråd med planene før koronakrisen. Det er grunn til å rette en stor takk til stortingsflertallet som i en svært krevende tid gikk sammen for å finne gode løsninger for å sikre arbeidsplasser i hele landet.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronapolitikk
  2. Oljeindustrien
  3. Coronaviruset
  4. Norsk sokkel
  5. Utbygging

Flere artikler

  1. Ny rapport: Skattepakken til olja har fungert

  2. Full splid om effektene av skattepakka

  3. Rystad venter tusenvis av milliarder i tapte skatteinntekter: Omstilling kan ramme oljelandene

  4. Betalt innhold

    Dystre spådommer for arbeidsplassene slo ikke til: – Folk forsto ingenting

  5. Det må åpnes flere områder for havvind