«Kielland»-overlevende kan få statlig kompensasjon

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi mener at en erstatnings- eller kompensasjonsordning for «Kielland»-overlevende og etterlatte kan være aktuelt for å bøte på myndighetenes svikt i oppfølgingsarbeidet etter ulykken i 1980.

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi syns Stortinget i den videre «Kielland»-prosessen må lytte sterkt til «Kielland»-nettverkets råd og ønsker.
  • Tor Gunnar Tollaksen (Stavanger Aftenblad)
Publisert: Publisert:

– En unnskyldning er ikke nok, men hva som skal komme ut av det må skje i tett dialog med «Kielland»-nettverket. Det er de som har gjort store deler av arbeidet som myndighetene burde gjort. Min oppfordring er derfor at Stortinget bør lytte nøye til det som «Kielland»-nettverket mener er fornuftig, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet.

Etter Riksrevisjonens framleggelse av «Kielland»-rapporten i forrige uke, mener Alfheim at myndighetene må rydde opp og bøte på de punktene hvor Riksrevisjonen kommer med alvorlig kritikk.

Les også

Derfor vil ikke Riksrevisjonen ha ny gransking av Kielland-ulykken

Overlevende fra «Kielland»-ulykken er klar på at det må en ny gransking til for å få avdekket de faktiske forholdene rundt ulykken. Fra venstre: Per Mangseth, Harry Vike, Kåre Magne Kvåle og Anders Helliksen. Dette bildet ble tatt på «Kielland»-nettverkets årsmøte i 2019.

Kritisk til behandlingen

Riksrevisjonen uttalte seg kritisk til hvordan norske myndigheter fulgte opp overlevende og etterlatte etter «Alexander L. Kielland»-ulykken i 1980. 123 mennesker mistet livet i norgeshistoriens verste industriulykke. Phillips Petroleum var ansvarlig operatør, mens Stavanger Drilling eide riggen som ble brukt til boligplattform på Ekofisk-feltet.

Om de overlevende og etterlatte skal tilbys en billighetserstatning eller kompensasjon etter mønster fra dykkersaken, vil Frode Alfheim ikke ta konkret stilling til. Men han er tydelig på at det bør veie tungt hva «Kielland»-nettverket mener.

– Det er tidlig i prosessen, men «Kielland»-nettverket skal ha en aktiv rolle og bør lyttes til når det gjelder å ordne opp i forhold hvor Riksrevisjonen kommer med sterkest kritikk, sier Alfheim.

Odd Kristian Reme, leder i «Kielland»-nettverket, mener at det aller viktigste for overlevende og etterlatte er en ny gransking.

– Hva mener så «Kielland»-nettverket, organisasjonen for pårørende, etterlatte og andre medspillere for å komme til bunns i alle de ubesvarte spørsmålene i «Kielland»-saken?

– Den viktigste oppreisningen og lærdommen vi kan trekke ut av dårlig behandling av overlevende og etterlatte, er en ny gransking. En unnskyldning vil ikke bli forstått dersom det ikke følger med en ny gransking. Dersom myndighetene skal behandle overlevende og etterlatte godt, må en ny gransking gjennomføres. Bare ved å svare på ubesvarte spørsmål i saken, vil det bli ro i «Kielland»-saken. Deretter er det naturlig å se nærmere på en offentlig unnskyldning og kompensasjon til overlevende og etterlatte, sier Odd Kristian Reme, leder i «Kielland»-nettverket.

Disse avslørende «Kielland»-videoene dukket nylig opp:

Les på E24+

– Nye Kielland-funn slår sprekker i granskingen

– Krever ny gransking

Reme er glad for at Industri Energi viser forståelse og respekt for «Kielland»-nettverkets arbeid og kravet om en ny gransking.

– Hvordan stiller Industri Energi seg til spørsmålet om ny gransking, Frode Alfheim?

– Jeg har ikke sagt at vi krever ny gransking tidligere, og jeg mener ikke noe annet nå. Men vi støttet bestillingen fra Stortinget da denne kom. Rapporten skal bli grundig gjennomgått av Stortinget. Vi støtter ikke krav om ny gransking, men det betyr ikke at vi mener det motsatte, sier Alfheim og fortsetter:

– Nå skal rapporten bli grundig gjennomgått av Stortinget, og om det går i den ene eller andre retningen, vil jeg ha respekt for det. Jeg har imidlertid stor respekt for at «Kielland»-nettverket står på sitt krav og følger opp arbeidet.

Fellesforbundet bevilget i 2020 50 000 kroner til «Kielland»-nettverkets arbeid med ny gransking av «Kielland»-ulykken. Til Aftenbladet opplyser forbundsleder Jørn Eggum at Fellesforbundet i nærmeste framtid skal ha møte med «Kielland»-nettverket for å snakke om det videre arbeidet i saken.

Frode Alfheim vil lytte til «Kielland»-nettverkets råd i den videre oppfølgingen og arbeidet med «Kielland»-saken.
Les også

Oljeselskap inngikk kredittavtale med Schlumberger for å legge «Kielland»-saken død

Fellesforbundets forløper Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund var det forbundet som mistet flest medlemmer i «Kielland»-ulykken.

Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe er tydelig på sin side om at en ny gransking er helt nødvendig for å svare på mange av spørsmålene som er ubesvarte i «Kielland»-saken.

– Vi støtter «Kielland»-nettverket her om at ny gransking må til. Det er bra at Riksrevisjonen er kritiske til flere forhold. Når Riksrevisjonen er så tydelige på at Staten har sviktet på så mange punkter, er det forunderlig at de går så sterkt imot ny gransking. Det er jo nettopp gjennom en ny gransking vi kan få svar på hvorfor Staten sviktet og hvor omfattende denne svikten var når Staten, som Riksrevisjonen skriver, selv var klar over at oppfølgingen var dårlig, sier Rysst.

«Alexander L. Kielland» havarerte i Nordsjøen den 27. mars 1980.
Les også

Like før forskere ville om bord i «Kielland» for å undersøke spor etter en eksplosjon, ble plattformen senket

– Må avdekke ansvar

Også med hensyn til å peke på ansvarsforhold mener Rysst at det er nødvendig med en ny «Kielland»-gransking. I sin rapport bare stadfester Riksrevisjonen at granskingskommisjonen etter «Kielland»-ulykken ikke fordelte ansvar, men går ikke dypere inn i hvem som hadde det faktiske ansvaret. 

– Nettopp dette er jo en av de store belastningene for overlevende og etterlatte. Det er ingen som har tatt ansvar for ulykken. Dette er et av punktene som må avklares og som viser at ny gransking er nødvendig. Samtidig er det det mulig ved hjelp av moderne datateknologi å gjøre analyser for å finne svar når det gjelder stål og legering og bruddrekkefølge som kan bringe klarhet i andre forhold rundt ulykken, peker Rysst på.

Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe, til høyre, er tydelig på at forbundet arbeider for ny gransking av «Kielland-ulykken. Her sammen med Roy Erling Furre fra «Kielland»-nettverket.

– Penger erstatter ikke tap av en far

Safe er udelt positive til å gi de overlevende og etterlatte en solid oppreisning for den statlige svikten i oppfølgingsarbeidet.

– Det finnes overlevende som fortsatt har aktive år igjen i yrkeslivet, mens for andre satte ulykken en brutal stopper for videre yrkeskarriere. Etterlatte og pårørende satt igjen uten fedre. For mange barn var det svært traumatisk, flere vokste opp i hjem hvor huset ble solgt og de ble fratatt mange muligheter som de ellers ville hatt dersom pappa kom hjem fra jobb og ikke omkom. Dette feltet fortjener en full gjennomgang, sier Rysst og legger til:

– Tapet av en far vil ikke kunne erstattes med kroner, og jeg opplever heller ikke at dette er de pårørendes hovedanliggende. Først gjelder det å få avklart spørsmål gjennom en ny gransking, så bør det parallelt bli sett på en kompensasjonsordning fra Statens side, sier Rysst.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljepris
  2. Alexander L. Kielland-ulykken
  3. Industri Energi
  4. Odd Kristian Reme
  5. ConocoPhillips
  6. AftenbladetE24

Flere artikler

  1. LO splittes av oljekatastrofe

  2. «Kielland»-overlevende: - Vi kan aldri legge saken bak oss uten ny gransking - følg høringen her

  3. Fagforeningsveteran: – Det vil være klokt å støtte oljearbeiderne

  4. Politikere vet nok: – Nå må vi lytte til de etterlatte og granske «Kielland» på nytt

  5. Dato for stortingsbehandling av «Kielland»-saken er bestemt