Rapport om Statoils sikkerhetsekspertise: - For få og for spredt

Granskningsrapporten etter In Amenas-angrepet går hardt ut mot Statoils gjennomføringsevne og arbeid på sikkerhet. Granskerne mener ekspertisen er for liten, spredt og at det tenkes for lite helhetlig.

GRANSKET: Granskningsleder Torgeir Hagen (i midten) konkluderer med at Statoil har hatt for få folk med sikkerhetsekspertise, og at de har vært for spredt. Han er avbildet med konsernsjef Helge Lund (t.v.) og styreleder Svein Rennemo (t.h.)

Håkon Mosvold Larsen
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

Selv om det terroristene som har ansvaret for angrepet i Algerie i januar, konkluderer granskningsrapporten som ble lagt frem torsdag med at Statoil har en for lite helhetlig tilnærming til sitt sikkerhetsarbeid.

Granskerne mener et grunnleggende problem er at sikkerhetsarbeidet har vært for lite helhetlig og at man har manglet gjennomføringskraft. Beskrivelsen minner om konklusjonene i 22. juli.rapporten som kritiserte norske myndigheter for de samme systematiske manglende.

- De er for få

Granskningsleder Torgeir Hagen har i tillegg til å granske selve angrepet i Algerie i januar, også sett på Statoils evne til å vurdere og håndtere sikkerhetsarbeidet ellers.

Han presenterte funnene på en pressekonferanse torsdag. Selv om behandlingen av de pårørende fikk ros, mener granskerne at selskapet har noen grunnleggende utfordringer.

- Det er mange dyktige sikkerhetsfolk. Men det må være en bedre struktur, de må kunne samarbeide på tvers, og så er de for få. Det må bli flere ressurser, sier granskningslederen til E24.

LES OGSÅ: Terrorangrepet i In Amenas

- Har de som har kunnskapen ikke fått gjennomslag i Statoil?

- Jeg tror hovedproblemet er at de ikke har vært mange nok med den nødvendige kompetansen.

- Det må utvikles en kultur der sikkerhet ses på som alles ansvar, legger han til.

Torgeir Hagen mener likevel man ville funnet mangler og utfordringer i ethvert selskap som opererer som Statoil i denne typen land. Han har nå en klar anbefaling til Statoil.

- Gjennomfører de anbefalingene vi har kommet med, vil sikkerheten bedres, sier granskningslederen.

Konsernsjefens plan

Allerede i sommer besluttet Statoil å ta ut sikkerhetsarbeidet fra enheten som har ansvaret for helse, miljø og sikkerhet. I tillegg vil de andre anbefalingene bli fulgt opp.

- Hvordan vil den nye organisasjonsmodellen fungere?

- De rapporterer inn i den totale HMS-enheten, men det blir et mye større miljø. De har også muligheten til å gå direkte til meg når de føler det er riktig, sier konsernsjef Helge Lund til E24.

- Deres ansvar er å definere ambisjonen og de krav som gjelder hele konsernet, og ivareta at man har rett kompetanse. De skal også følge opp at vedtatte tiltak følges opp, sier han videre.

LES OGSÅ: Helge Lund: - Dette har påvirket meg sterkt

Hver enkelt direktør i Statoil skal likevel fortsatt ha sikkerhetsansvaret for sitt felt. Sjefen for norsk sokkel vil dermed fortsatt ha sikkerhetsansvaret her, rapportere om det til konsernsjefen.

- Jeg kan overprøve dette hvis jeg mener det er riktig, sier Lund.

Han er også svært opptatt av at man også må ha ekspertisen lokalt på bakken.

- Blir den utskilte enheten en slags varslingenhet?

- De skal følge opp og verifisere. Men jeg tør aldri frata mine linjeledere ansvaret for denne delen av virksomheten. For det er deres første ansvar. De trenger likevel bedre rådgivere.

- Du ønsker å unngå at de ansatte må innskrenke seg i deres virke?

- Jeg ønsker at vi alle i Statoil skal ha et større bevissthetsnivå og kompetanse. Men dette er et ledelsesansvar.

- Synlig ekspertise

En av lovnadene fra konsernsjef Helge Lund er at det nå skal brukes langt mer ressurser på sikkerhet, og at det skal bli en langt større bevissthet.

- Hvordan vil deres ansatte ute merke innskjerpingen?

- Jeg håper de vil merke det gjennom at de ser mer systematikk, og at de ser flere eksperter på denne type sikkerhet. Jeg håper også de merker mer åpenhet, ikke rundt tiltak, men rundt risikovurderinger.

- Har sikkerhetsarbeidet ikke fulgt med Statoils internasjonale ekspansjon det siste tiåret?

- Vi har hatt fokus på denne type sikkerhet, men rapporten er tydelig på at vi ikke har hatt nok trøkk på dette arbeidet. Men det er viktig å huske på at dette ikke er en norsk problemstilling, men at den gjelder overalt.

- Frykter du at virksomheten deres vil bli bremset eller hindret av at sikkerhetsarbeidet skjerpes?

- Nei, jeg frykter det ikke. Hele plattformen må være sånn at sikkerheten må være på plass hvis vi i det hele tatt skal være på plass et sted.

- Alarmklokkene burde ringt

In Amenas-anlegget ligger tett inn mot grensen til Libya. Det var herfra terroristene tok seg inn til anlegget i januar.

En av konsekvensene av at man ikke har fulgt opp sikkerheten godt nok, og at det ikke har vært en helhetlig og systematisk oppfølging, var ifølge granskerne at man ikke evnet å se faretegnene i Algerie og regionen rundt.

Rapporten peker på at Statoil og de andre selskapene allerede under den arabiske våren burde skjønt at risikoen økte. I flere land opplevde man en økning i terrorangrep og uro i kjølvannet av opprøret.

På pressekonferansen torsdag fortalte Helge Lund at de gjorde flere vurderinger i forbindelse med den arabiske våren, men at de fortsatt mente man var trygg med det militæres hjelp.

Granskningslederen mener alle hendelsene burde satt av varsellampene.

- Det var flere hendelser som tilsammen burde ført til at noen alarmklokker ringte.

Satt på informasjonen

Torgeir Hagen peker på at samarbeidet og oppfølgingen av samarbeidsselskapet som hadde ansvaret på anlegget ikke var godt nok.

- Joint venture-selskapet registrerte så langt vi har sett hendelsene. Men det handler om å sette det sammen i en helhet, sier Torgeir Hagen.

LES OGSÅ: Professor tror Statoil kan selge seg ut av Algerie

Bildet av In Amenas-anlegget som ble beleiret av terrorister mellom 16. og 19. januar.

-

- Vi har etterlyst et tettere samarbeid mellom samarbeidsselskapet og morselskapene. Hadde man hatt en forståelse på bakken og noen utenfor som kunne se det større bildet, så kunne man bedre sett helheten, sier han videre.

Ifølge Hagen var det ikke sånn at informasjonsflyten stoppet opp underveis fra Algerie til Statoil i Norge.

- Kunnskapen var både i Algerie og her i Norge, men det å omsette den i praktiske tiltak er det vi peker på.

En av hovedinnvendingene granskerne hadde var at Statoil og oljeselskapene i for stor grad stolte på at myndighetene i Algerie ville stå for sikkerheten utenfor gjerdet til anlegget.

- Man må bekrefte den tilliten man har, sier Hagen om samarbeidet mellom myndighetene og oljeselskapene, og la til:

- Ingen militære kan garantere sikkerheten i et område på størrelse med Luxembourg, med en porøs ytre grense.

Statoil er i gang med å gjennomgå alle samarbeidsselskapene de driver verden over.

- Vi må gå gjennom alle de joint ventures vi har og jobber med. Vi må følge opp tettere, og verifisere at tiltakene vi har blitt enige om blir fulgt opp, sier Helge Lund.

Statoil-sjefen er opptatt av at myndighetene i det enkelte land fortsatt har hovedansvaret for det eksterne ansvaret. Likevel mener han at de nå må gå langt tettere på for å sjekke at statlige og andre partnere faktisk gjør jobben sin.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Equinor

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Statoils sikkerhet slaktes

  2. Helge Lund: - Dette har påvirket meg sterkt

  3. Her er Statoils rapport om terrorkatastrofen

  4. - Statoil forstår ikke forskjellen på «safety» og «security»

  5. Lund måtte sendes hjem under gisseldramaet