Supplybåter i opplag ved Vågen i Bergen våren 2020.

Bjørn Erik Larsen
Det grønne skiftet

EUs regelverk må fremme blågrønn omstilling

EUs foreslåtte regelverk for bærekraftig finans vil medføre store endringer for kapitaltilgangen til omstillingen av maritim næring. Forslagene som nå ligger på bordet vil kunne gi et skudd for baugen for videre grønn omstilling av skipsfarten og Norges posisjon som en ledende maritim nasjon.

  • Ragnhild Janbu Fresvik og Hege Økland
    Ragnhild Janbu Fresvik og Hege Økland
    Konserndirektør bedriftsmarked Sparebanken Vest og styremedlem Maritimt Forum | Administrerende direktør NCE Maritime CleanTech
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

EUs regelverk, også kalt taksonomi, for bærekraftig finans har vært under utarbeidelse i EU siden våren 2018, og nå pågår den viktige siste etappen mot hvordan den endelige taksonomien vil se ut. Taksonomien skal styrke omstillingen av Europa gjennom å innføre en standard for hva som klassifiseres som bærekraftig.

Taksonomien vil styre private investorers investeringer, offentlige kapitalstrømmer og bankenes utlån i grønnere retning. Med regelverket har EU tatt et viktig og riktig neste steg mot nullutslippssamfunnet. At maritim sektor nå er i ferd med å bli en del av taksonomien er svært positivt nytt for en offensiv norsk maritim næring som ligger lengst fremme i verden i utvikling av nye grønne teknologier.

Maritim næring er vår nest største eksportindustri og en av våre viktigste fremtidsindustrier som i samarbeid med norske myndigheter satt ambisiøse målsettinger for en halvering av klimagassutslipp innen 2030. Næringen er blant våre mest omstillingsdyktig og vi er verdensledende i utviklingen av maritim klima- og miljøteknologi. Siden den krevende oljenedturen i 2014 har maritim næring gjennomgått en omfattende omstilling med en omsetningsvekst i grønne maritime segmenter fra ni til over 30 milliarder kroner.

Og det langsiktige grønne potensialet er ubestridt. Vestlandsmeldingen 2020 viser at maritim næring har potensial gjennom grønn omstilling til å øke omsetningen fra 250 milliarder til mellom 390 og 490 milliarder i 2035 dersom klimakravene blir strengere. Mange andre nasjoner ser til det som skjer i Norge.

Les også: EU diskriminerer ikke norsk vannkra

Skal vi realisere potensialet er imidlertid hele den norske maritime klyngen avhengig av fortsatt tilgang til konkurransedyktig grønn kapital. Slik EUs nye taksonomi nå er foreslått innrettet medfører flere skjær i sjøen for globale reduksjoner i klimautslipp innen maritim transport.

Den første og største utfordringen er at skipets last eller oppdragsgiver avgjør om skipet kvalifiserer for grønn finansiering. Det innebærer at et skip som, hele eller deler av tiden, enten skal utføre arbeid på en vindturbin eid av en petroleumsoperatør, frakte olje eller gass, eller gjøre oppdrag på en vindturbin tilknyttet et oljefelt, ikke vil være kvalifisert.

Skip som arbeider helt eller delvis opp mot olje- og gassoperatørene er blant de som har gjort de største satsningene de senere årene for en grønnere skipsfart, og med omfattende planer for omstilling de nærmeste årene. Dette gir overføringsverdi til andre maritime segment som ikke er like kapitalsterke og alene kan ta omstillingsinvesteringer.

Les også: «Taksonomi» tvinger forvaltere på jakt etter spesielle grønne aksjer

Når store kjøpere av sjøtransporttjenester som Equinor eller andre vedtar mål og stiller krav om hvor mye mer karboneffektiv transporten skal være de neste fem, ti og femten årene, skaper det etterspørsel etter utslippsfrie og klimanøytrale alternativer som også kan skaleres til flere skipstyper. Faller disse kjøperne utenfor, forsvinner insentiver og kapital for omstilling.

Den andre utfordringen med taksonomien slik den nå er utformet, er kravet om minimum 50 prosent hybridteknologi. Med dagens teknologi og tilgang til fornybart drivstoff vil bare et begrenset antall skip, under spesielle forhold og på svært korte seilingsdistanser, kunne kvalifisere.

Ambisiøse mål er viktig og riktig, men må være innrettet slik at vi ikke mister viktige initiativer og innovasjoner på veien. Ingen vil ha mulighet til å alene ta den økte kostnaden eller investeringsrisikoen dersom de vet de ikke vil nå opp. 50 prosent vil på sikt bli riktig for hele skipsflåten, men for krevende med dagens teknologi for skip som går over lengre avstander. Det vil gjøre at mange satsninger med klima- og miljøgevinst ikke vil bli prioritert.

Som en av verdens mest innflytelsesrike maritime nasjoner står vi overfor store muligheter til å skape nye, grønne næringsmuligheter som bidrar til den globale omstillingen hele verdenssamfunnet trenger. Norge har alt å tjene på offensive klimareguleringer. Norske rederier trenger rammebetingelsene og handlingsrom slik at de kan levere på ambisiøse klimaambisjoner og planene mange har etablert. Nå er vi avhengig av en rask og bred nasjonal kraftsamling fra norske myndigheter og næringen selv slik at EUs taksonomi i størst mulig grad bidrar til grønne initiativer og klimagevinst.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Kommentar
  3. Vestlandsindeksen
  4. Fornybar energi
  5. Havvind
  6. Grønn energi
  7. Omstilling

Flere artikler

  1. EU regner ikke vannkraft som «grønt»: – Kommer nok som en overraskelse

  2. Betalt innhold

    Slik kapret de noen av dagens mest attraktive stillinger

  3. Deler ut 112 millioner til grønnere skipsflåte: – Viktig bidrag i klimakampen

  4. Annonsørinnhold

  5. Ap om klimaplanen: – For svak

  6. Norge fjerde best på grønn vekst i fersk analyse: NHO ønsker bredt forlik om energi, industri og klima