Den grønne bølgen vil forandre verden slik innfasingen av elektrisitet gjorde det, skriver kronikkforfatteren. Bildet viser ThyssenKrups stålverk i Duisburg i Tyskland.

INA FASSBENDER / X00970
Det grønne skiftet

Norge faller av den grønne bølgen

Det grønne skiftet har blitt en grønn bølge som skyller over kloden. Den er kraftig nok til ramme norsk oljeøkonomi, men fortsatt for svak til å stanse klimaendringene. Skal Norge makte å komme seg opp på bølgen og gjøre den sterkere, må våre klimasatsninger bli til grønn, næringsrettet utenrikspolitikk.

  • Marius Holm
    Marius Holm
    Daglig leder i ZERO
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Hva har skjedd siden vi erklærte at «det grønne skiftet er i gang» på Zerokonferansen i 2013? Da konstaterte vi at store endringer var på gang i politikk og marked, i hoder og hjerter. Finanskrisen var tilbakelagt, fornybar energi vokste raskt, og oppkjøringen mot klimatoppmøtet i Paris 2015 lovet godt.

Så kom tilbakeslagene. Valget av Trump. Kullvekst i Asia. Uendelige mengder billig amerikansk olje. Var all den fornybare energien og elbilene grønn sminke på toppen, kun egnet til å bremse utslippsveksten?

Analysemiljøene har vært ganske samstemte: Det grønne skiftet er reelt. Fornybar energi blir billigere hvert år, noe som først vil føre til stans i bygging av nye kullkraftverk, deretter til redusert bruk av de eksisterende. Batteriprisen faller, og vil gjøre elektrisk transport billigere enn dieselkjøretøy. Dette skjer likevel ikke raskt nok. Peak oil, tidspunktet da global oljeetterspørsel begynner å falle, kan forventes først mellom 2025 og 2035, meldte analysebyråene.

Pandemien bremset all økonomisk aktivitet, slik at utslippene i 2020 trolig blir rundt syv prosent lavere enn i 2019. Nedgangen er i hovedsak midlertidig og ikke strukturell, med unntak for nye møtevaner. Men noe har skjedd i skyggen av pandemien. Flere analyser tyder nå på at oljeetterspørsel og CO2-utslipp aldri kommer tilbake på 2019-nivå. Utslippstoppen kan være passert.

E24+: De mistet jobben under oljekrisen. Nå vil geologene revolusjonere verdens betongindustri

Ikke fordi verdensøkonomien aldri kommer seg på beina igjen, men fordi det grønne skiftet har blitt en grønn bølge.

EUs allerede ambisiøse klimapolitikk har fått muskler i Green Deal. Japan og Sør-Korea skal til netto null utslipp i 2050. Kina skal stanse utslippsveksten innen 2030 og ha netto null utslipp i 2060. Apple og IKEA skal bli karbonnøytrale i 2030. Amazon i 2040. Selv oljeselskapene, deriblant BP, Shell og Equinor, lover å fjerne like mye karbon som de selger i form av olje og gass innen 2050. Biden ble valgt som president i USA, og han sikter også mot nullutslipp i 2050. Med USA på laget er det ingen steder å gjemme seg for verken Australia eller vekstøkonomier. Stålprodusenter og luftfart, to av bransjene som har de vanskeligste utslippene å bli kvitt, tester hydrogen som erstatning for kull og drivstoff.

Dette er en bølge. Den er drevet av teknologiutvikling, og er samtidig en driver for enda mer teknologiutvikling. De klokeste hodene får mandat fra de mektigste: Finn en løsning på dette!

Bølgen vil forandre verden, på linje med elektrifiseringen av samfunnet i forrige århundre, og digitaliseringen vi fortsatt er inne i.Det er likevel to problemer:

  1. Denne grønne bølgen er sterk nok til å fjerne all superprofitt fra oljen. Men fortsatt ikke sterk nok til å stanse klimaendringene. De globale utslippene vil falle mot 2050, men for sakte.
  2. Norge er med og dytter i gang bølgen, men vi surfer ikke på den. Vi blir liggende i vannet

Norsk klimapolitikk er ganske bra. Nå faller endelig utslippene også. Vi spiller en god og viktig rolle på enkeltområder, tilsynelatende med altruistisk motiv, fraværet av industrielle ambisjoner tatt i betraktning.

Samleside: E24s saker om det grønne skiftet

La oss ta for oss våre beste grønne grep - se på hvordan de kan få global effekt og samtidig norsk verdiskaping:

  • På et område gjør vi det etter boka: CO2-fangst og lagring. Teknologien er testet, nå bygger vi, samtidig som det gjøres et omfattende arbeid fra regjeringen og selskapene med å få andre land til å sende CO2 til vårt lager. La oss gjøre det samme med alle de gode tiløpene i norsk klimapolitikk!
  • Vi forsker på havvind, og vi har havarealet Tyskland mangler når landet skal elektrifisere sine fabrikker, biler og hjem. Men vi har fortsatt bare bygget én testturbin på norsk sokkel. Vi har verdensledende hydrogenteknologi, men tar ingen grep for storskala hydrogeneksport.
    Løsning: Tilføre kapital, ikke bare areal, til en integrert industriell utbygging av havvind og hydrogen for eksport
  • Vi bygger verdens første hydrogenferge, men har ingen plan for hvordan vår globale handelsflåte kan drive fram neste teknologiskiftet i skipsfart, sammen med energiselskap.
    Løsning: La Enova støtte utbygging av hydrogeninfrastruktur for norske skip i utlandet
  • Vi har Europas største energilager i form av vannkraft, som sammen med overskuddsvind fra naboland kunne gitt ny grønn, kraftintensiv industri. Men vi er redd for kabler og vil heller sløse bort vannkraft i panelovner.
    Løsning: Bygge flere kabler til land med stor vindkraftproduksjon og energieffektivisere norske bygninger.
  • Vi har en stor klynge av selskaper som utvikler fornybar energi globalt, og 10 000 milliarder kroner investert i utlandet. Men vi gir dem ikke muskler til å bli globale kjemper i verdens raskest voksende marked.
    Løsning: Inngå bilaterale avtaler med vekstland i sør om energiinvesteringer, opprett et Norfund for klimainvesteringer, og gi selskapene kapital, garantier og mandat til å skyve kullkraft ut med fornybar energi.

Les også: Venter stort lokalt kraftbehov i 2030

Norge har fått plass i sikkerhetsrådet, og utenrikspolitikkens hovedprioritet er naturlig nok fred og sikkerhet. Men klimaendringene truer vår sikkerhet, og den grønne bølgen truer vår økonomi. Som alle andre land, må Norge selvsagt kutte egne utslipp i tråd med målene i Parisavtalen.

Men det beste Norge kan gjøre for oss selv og for verden, er å løfte alt det vi har av grønne muligheter utenfor landets grenser. Det er på tide å ta med selskaper, teknologi, kapital og virkemidler ut. Klima, grønne investeringer og eksport basert på våre ressurser må bli førsteprioritet i vår utenrikspolitikk, og utlandet må prioriteres i klimapolitikken.

Hvis ikke kommer vi oss aldri opp på den grønne bølgen!

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Fornybar energi
  3. Utslipp
  4. Klimapolitikk
  5. CO2
  6. Havvind
  7. Vannkraft
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Fersk Equinor-rapport: – Energiomstillingen går for sakte

  2. «Hvor mye penger vil dere ha av oss?»

  3. Solkraften kan mangedobles, men i år blir det brems: – Håndbrekket er på

  4. Annonsørinnhold

  5. Equinor vil bli klimanøytralt innen 2050

  6. Lanserte klimasatsing: Rører ikke planen om oljevekst