Endelig kom Equinor-sjefen seg ut på dypt vann

Han har ventet på endelig å komme seg offshore. Nå har Equinor-sjef Anders Opedal også bestemt sin første investering: Strøm fra land for to nye plattformer.

  • Erlend Skarsaune (Stavanger Aftenblad)
  • Jon Ingemundsen (foto) (Stavanger Aftenblad)
Publisert: Publisert:

Fra helikoptersetet foran til høyre lener han seg over og ser ut av vinduene på den andre siden. Under ham ligger en rekke Equinor-plattformer.

Han har vært her ute før. Men nå er Anders Opedal på sin første offshoretur som konsernsjef. Han har også tatt sin første investeringsbeslutning.

Helikopteret legger seg over mot venstre og runder rundt Troll C-plattformen. Snart passeres Troll B, før helikopteret sakte siger ned på Troll A.

Opedal har snart vært konsernsjef i et halvt år. Han har gjort en rekke ting for første gang og kjent på at å være på toppen er annerledes.

– Jeg tenker Equinor fra jeg våkner og til jeg legger meg. For det er mitt ansvar å sørge for at dette selskapet fungerer bra og utvikler seg. Så jeg har jobbet mye.

Samtidig kjenner han på en ydmykhet når han ser hvordan folk jobber, tilpasser seg, følger smittevernregler og samtidig får maskineriet til å fungere.

– Jeg våkner hver morgen og tenker at dette er gøy! Og så hadde jeg nok trodd at jeg skulle komme meg offshore tidligere, men smittesituasjonen har ikke tillatt det. Vi er så avhengig av alle der ute, så å være der, treffe folk, snakke med dem og få impulser er utrolig viktig. Nå kom jeg meg endelig ut, sier Opedal.

I løpet av sine snart første seks måneder som konsernsjef har Opedal også måttet se at selskapet har fått omfattende kritikk fra Petroleumstilsynet for dårlig sikkerhetsarbeid og at sentrale tillitsvalgte har uttrykt misnøye med konsernledelsens valg av hvordan driften skal skje.

Opedal måtte selv i møte med Petroleumstilsynets ledelse for å forklare seg.

– Hvordan opplever du kritikken?

– Den kommer med jobben og ansvaret. Sikkerhet er førsteprioriteten vår og jeg må dra det tyngste lasset. Vi har ikke vært gode nok og vi må jobbe med at ledelsen prioriterer disse tingene. Så er det selvsagt noe som øker presset på meg personlig, fordi jeg har ansvaret for at alle kommer trygt hjem hver dag.

– Hva med misnøyen og uroen?

– Vi har tett samarbeid med de tillitsvalgte og verneombudene. Tilbakemeldingene og diskusjonene tar vi med oss også inn i konsernledelsen. Så er det mye god dialog med de ansattes representanter også, men det er ikke tvil om at vi er uenige om enkeltsaker. Da må vi finne gode samhandlingsmåter, slik at vi får diskutert oss gjennom de sakene vi er uenige om, sier Opedal.

Les på E24+

«A. Opedal best»: Da Equinor-sjefen vant med sju hundredeler

Nå vil Equinor at både Troll B og C skal drives med strøm fra land. Endelig investeringsbeslutning skal tas sammen med partnerne på feltet før planen sendes inn til myndighetene.

Jon Ingemundsen
Les også

Hold on. Fetching…

200 millioner daglig

Troll A har vært drevet på elektrisitet siden oppstarten i 1996 – og fyller dermed 25 år i år. Fortsatt er det enorme mengder gass igjen i reservoaret under havbunnen, så det er forventet at produksjonen vil fortsette utover 2050.

Plattformen har gitt inntekter på 1650 milliarder kroner siden oppstarten og omsetter nå for rundt 200 millioner kroner hver dag.

Mens Troll A var den første plattformen på norsk sokkel drevet på strøm fra land, har de to naboplattformene, som produserer mest olje, imidlertid vært drevet av generatorer fyrt på gass.

Opedal er imponert over hvordan de ansatte har tilpasset seg smittevernreglene offshore.
Han skulle vært ute tidligere, men været ødela. Denne dagen kunne ikke konsernsjefen klage, med så klart vær at han kan se til land fra plattformen.

At Equinor ser på muligheten for å elektrifisere også Troll B og C har vært klart lenge. Tidligere i år meldte Aker Solutions at de har landet kontrakten, trolig verdt mellom to og tre milliarder kroner, på å elektrifisere de to plattformene – men med et forbehold om at Equinor og de andre partnerne faktisk bestemmer seg for å bruke penger på tiltaket.

Nå har konsernsjef Anders Opedal tatt sin beslutning. Han er klar for å investere i en elektrifisering av Troll B og C. Når feltpartnerne snart har sagt sitt, er det ventet at en plan for utbyggingen blir sendt til Olje- og energidepartementet om ikke lenge.

– Hadde du spurt meg for fem til seks år siden, ville jeg ikke trodd at disse to plattformene skulle blitt elektrifisert. Da var det ikke lønnsomt. Men nå har ny teknologi og samarbeid med leverandørene våre gjort at elektrifisering er mulig, sier Opedal.

Han er ikke ukjent med arbeidet som er gjort med å få til elektrifisering av de to Troll-plattformene. For før Opedal ble konsernsjef i november i fjor var han konserndirektør med ansvaret for dette arbeidet (Teknologi, prosjekter og boring).

– Så jeg kjenner godt til prosjektet. Mye er blitt gjort for å finne løsninger på Kollsnes (i Øygarden, vest for Bergen, hvor gassen fra Troll-feltet går i land og hvor strømkabelen går ut, red.anm.). Vi må blant annet sørge for strømkapasitet som tilpasses nettet til Bergen, sier Opedal.

Kontrollromsoperatør Bent Aarli forteller konsernsjef Anders Opedal om produksjonen på Troll A, mens Arnt-Børre Martinussen jobber.

Jon Ingemundsen
Les også

– Mer omfattende svikt i Equinors IT-sikkerhet

Viktig skattehjelp

En elektrifisering av Troll B (delvis) og C (helt) vil gi kutt på en halv million tonn CO₂ årlig, ifølge Equinor, noe som tilsvarer rundt én prosent av totale utslipp i Norge (rundt 50 millioner tonn). Dermed vil tiltaket være blant dem med størst utslippskutt målt etter investeringene som kreves, påpeker selskapet.

Og nettopp dette gjør at Opedal ivrer etter å holde trykket oppe. Fortsatt elektrifisering av olje- og gassfelt er viktig for at han skal lede Equinor mot løftet om å kutte utslipp med 40 prosent innen 2030.

Også Oseberg-feltet ikke langt fra Troll-feltet vurderes nå for kraft fra land. En viktig medhjelper for Equinor i arbeidet er skattepakken Stortinget vedtok under koronakrisen i fjor. Der fikk oljeskatten noen midlertidige endringer for å stimulere selskapene til å investere i en tid med lave olje- og gasspriser. Investeringsplanene må være levert innen utgangen av 2022.

– I forbindelse med skattepakken leverte vi en liste med aktuelle prosjekter. Nå planlegger vi i henhold til denne og jobber for fullt med å gjøre prosjektene klare for beslutning i løpet av 2022, sier Opedal.

Han har fått mye kritikk den siste tiden. For konsernsjef Anders Opedal var det godt endelig å få komme seg offshore.

Jon Ingemundsen

Vil ikke ha land mot hav

For ham er det sentralt å vri arbeidet i Equinor mot grønnere arbeidsplasser. Konsernsjefen ser på elektrifisering som en sentral ingrediens her.

– Nå har det igjen blitt en debatt om elektrifisering av plattformer. Hvis satsinger på land, for eksempel hydrogen, blir satt opp mot elektrifisering offshore, kan det medføre at det grønne skiftet tar mye lengre tid. Vi må samarbeide godt på tvers mellom industrier og nettoperatører, så vi får tilrettelagt for mer strøm i regioner som trenger det til både landbasert industri og aktivitet offshore. Vi har tilstrekkelig med kraft i landet, men nettutbyggingen må tilpasses, sier Opedal.

– For å si det enkelt, noen steder mangler vi stikkontakten vi trenger på land.

Så ser han også at Equinor må supplere med kraft til plattformene med offshore vind.

– Vi er veldig interessert i å søke på lisenser for havvind i Norge. Her venter vi på at veilederen fra myndighetene skal bli klar. Hvis vi oppnår målene vi har satt om å kutte 40 prosent av utslippene våre til 2030, vil det tilsvare ti prosent av de totale norske utslippene. Så dette er viktig for Equinor, men det er også viktig for Norge.

– Ikke to middager

– Hva da med argumentet om at å elektrifisere plattformer ikke har noen klimaeffekt fordi gassen uansett blir brukt et annet sted?

– Hver dag kjøper Europa en viss mengde gass fra oss. De kjøper ikke noe mer gass om et felt er elektrifisert eller ikke. Sagt på en annen måte, om vi elektrifiserer Troll B og C, så betyr ikke det at folk på kontinentet lager to middager hver dag istedenfor én. Så gass vi ellers ville brukt til å lage kraft til plattformene, blir liggende i reservoaret. Produksjonen utsettes, og gassen kan senere bli brukt mer effektivt enn hvis vi bruker den på plattformene våre.

– Vil du elektrifisere alle plattformer?

– Til syvende og sist handler det om lønnsomhet. Vi har begynt med de installasjonene hvor det var enklest og billigst å gjøre dette. Nå ser vi at kostnadene er blitt mer akseptable, samtidig som prisen for å slippe ut CO₂ gradvis blir høyere. Dermed er det for eksempel blitt lønnsomt å elektrifisere Troll B og C. Samtidig forlenger vi livet til plattformene med lavere utslipp, og det er en viktig del for strategien vår på norsk sokkel, sier Opedal.

330 meter under havoverflaten kommer gassen inn i det ene skaftet på Troll A. Nå er et nytt rør koblet på – det superlønnsomme Troll fase 3 – prosjektet.

Jon Ingemundsen

25 mm klaring

På Troll A-plattformen fikk også se et annet viktig prosjekt for aktiviteten på området – det såkalte Troll fase 3. Her skal et nytt gassområde åpnes – med volumer større enn det gigantiske oljefeltet Johan Sverdrup.

Med å koble gassen opp til Troll A blir produksjonen også superlønnsom. På plattformen ble en ny modul installert i september høst. Da den 40 meter lange og ti meter brede prosessmodulen, produsert hos Aker Solutions i Egersund, ble heist på plass var klaringen på hver side på 25 millimeter. På grunn av koronapandemien og smittevern er oppstarten av produksjonen blitt rundt et halvt år forsinket, og det er nå forventet at den vil starte til høsten.

Under omvisningen på plattformen får konsernsjef Opedal først se den installerte modulen på plattformdekket. Så går turen inn ned til bunnen av det ene plattformskaftet, hvor heisen tar ham ned til 330 meter under havoverflaten. Her kommer gassrøret fra det nye feltet inn. Opedal legger ikke skjul på at han er imponert.

– Noen framsynte ingeniører planla for dette da plattformen ble bygget. Hadde de ikke gjort det, ville vi ikke fått dette til. Når jeg får se alt dette på nært hold kommer ingeniøren i meg fram og jeg blir helt oppslukt, sier han.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Troll
  2. Equinor
  3. Anders Opedal
  4. AftenbladetE24

Flere artikler

  1. Vil elektrifisere mer av Troll-feltet: Investerer nesten åtte milliarder

  2. Klimatiltaket som øker CO₂-utslippene

  3. Betalt innhold

    Equinor-sjefen begynte på bunn, men en dag slo det ham: Jeg kan bli sjefen for alt

  4. Erna om landstrøm-motstand: – Dette er å legge ned industriarbeidsplasser

  5. Energimeldingen kommer fredag: Ola Elvestuen etterlyser karbonfangst på oljeplattformer