Fersk rapport om strøm til transport: – Behovet er ekstremt

Transportsektoren trenger store mengder kraft for å kutte utslippene, viser en fersk rapport fra Miljødirektoratet. – Ingen tvil om at det kreves veldig mye ny fornybar energi hvis vi skal nå klimamålene, sier direktør Ellen Hambro.

Det vil kreves enormt mye kraft for at transportsektoren skal kunne bidra til å nå Norges klimamål, ifølge direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Her fra en presentasjon av en rapport fra FNs klimapanel tidligere i år.
Publisert: Publisert:

I Klimaloven har Stortinget lovfestet å kutte klimautslippene med 90–95 prosent innen 2050. Det krever omfattende tiltak, og mange av disse krever store mengder strøm.

E24 har tidligere omtalt utsiktene til kraftig økende kraftbehov i industri og oljebransje fremover, blant annet knyttet til klimatiltak og ny industri som batterifabrikker.

Nå har Miljødirektoratet regnet på hvor mye strøm transportsektoren vil trenge i 2050 hvis Norge skal nå klimamålene. Da må fossil energi fases ut i biler, lastebiler, busser, tog, bane, fly, skipsfart, landbruksmaskiner og bygg og anlegg.

– Vi trenger om lag 60 terawattimer (TWh) ny kraft til transport, hvis vi legger til grunn den trafikkutviklingen som ligger inne i Nasjonal Transportplan, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet til E24.

– Det vil kreve mye kraft til elektrisk transport, men også veldig mye kraft til produksjon av alternative drivstoff som hydrogen og ammoniakk, sier hun.

Tallene kommer fra den ferske rapporten «Kraftbehov til transport – Nullutslippsscenarioer for 2050». Miljødirektoratet har utarbeidet rapporten for å bidra til kunnskapsgrunnlaget i klimapolitikken, forteller Hambro.

– Vi skal bli et lavutslippssamfunn med 90–95 prosent lavere utslipp i 2050, og da er det viktig å se inn i glasskulen. Dette vil kreve omtrent null utslipp fra transportsektoren, og vi har sett på hva som trengs av kraft for å komme dit, sier hun.

Slik antar Miljødirektoratet at forbruket av strøm knyttet til transportsektoren vil endre seg fra 2019 til 2030 og 2050, i to ulike scenarioer. Vekstscenarioet legger til grunn samme vekst i transportbehovet som Nasjonal transportplan, mens Nullvekstscenarioet legger til grunn at transporten flater ut på 2019-nivå.
Les på E24+

De nye, store strømforbrukerne

– Kreves veldig mye ny fornybar energi

Norge har i dag et totalt strømforbruk på 140 terawattimer (TWh) per år, så 60 TWh ekstra er en betydelig økning. I tillegg har Miljødirektoratet i en tidligere rapport anslått at det trengs 24 TWh strøm til klimatiltak i industrien og oljesektoren innen 2030.

– Det er ingen tvil om at det kreves veldig mye ny fornybar energi hvis vi skal nå klimamålene, sier Hambro.

– Men det er også viktig å understreke at vårt anslag er basert på vekstanslagene i Nasjonal transportplan. Behovet for kraft blir mindre hvis vi klarer å begrense økningen i transportbehovet, legger hun til.

Les også

Fersk rapport: Klimatiltak kan kreve 24 TWh mer strøm

– Veldig dårlig tid

Rapporten fra Miljødirektoratet legger til grunn at Norge klarer å gjennomføre en rekke store endringer for å nå målet om å kutte utslippene til nær null i 2050.

  • alle fly på kortbanenettet blir drevet med strøm
  • langruter for fly blir drevet med hydrogen
  • 100 prosent elektriske biler, busser og lastebiler
  • bygg og anlegg, jordbruk og skipsfart erstatter fossil energi med blant annet strøm, hydrogen og syntetisk drivstoff

– Vi har laget noen forutsetninger. Det kan hende fordelingen av energibærere blir annerledes, men det vi skisserer er det mest sannsynlige nå. Luftfarten vil ikke gå så veldig mye på elektrisitet, her vil hydrogen, syntetisk drivstoff og biodrivstoff bli viktigere, mens vi forutsetter at jernbane og veitransport blir 100 prosent elektrisk, sier Hambro.

– Er det realistisk å få gjennomført det dere legger til grunn?

– Jeg må legge til grunn at vi skal nå klimamålene våre. Hele verden skal gå mot netto null i 2050 hvis vi skal nå målene, sier FNs klimapanel. Både Norge og EU har lovfestet å bli lavutslippssamfunn innen 2050. Vi må utvikle teknologi og få på plass løsningene. Behovet er ekstremt, og vi har veldig dårlig tid, sier Hambro.

Slik antar Miljødirektoratet at den samlede energibruken innen transport vil endre seg fra 2019 til 2030 og 2050, i to ulike scenarioer. Vekstscenarioet legger til grunn samme vekst i transportbehovet som Nasjonal transportplan, mens Nullvekstscenarioet legger til grunn at transporten flater ut på 2019-nivå. Det samlede energiforbruket vil gå ned særlig fordi elmotorer er mer effektive enn fossildrevne motorer.

Kraftmangel frem mot 2030

I en tidligere rapport har Miljødirektoratet anslått at det trengs 24 TWh strøm til klimatiltak i industri og oljesektoren innen 2030. Den ferske rapporten sier at det i tillegg trengs 15 TWh strøm til transportsektoren.

For å nå klimamålene vil altså industri, transport og olje forbruke 39 TWh mer strøm i 2030. Det er over det dobbelte av Norges kraftoverskudd i et normalår, og vil trolig kreve både nye kraftutbygginger og mer effektiv bruk av kraft, ifølge direktoratet.

– Det er helt klart at vi har et ekstremt behov for å både effektivisere energibruken og bygge ut mer fornybar kraft raskt, sier Hambro.

– Det har vært omstridt, så det ligger ikke an til særlig mye ny kraft, særlig vindkraft, med det første?

– Regjeringen har store planer for å bygge vindkraft til havs, men det kommer til å ta tid. Så er det å håpe at det skjer så raskt som mulig. Så er det muligheter for å bygge ut vindkraft på land og solkraft, sier Hambro.

Slik ser Miljødirektoratet for seg energibruket i 2050 for de ulike delene av transportsektoren.
Les også

Ny vindkraft på land kan drøye til 2030: – Det er altfor sent

– Behov for tiltak

På sikt har Norge store planer om å produsere strøm fra havvind, som vil kunne bidra med store mengder strøm. Det er også muligheter for å bygge ut mer solkraft og vindkraft på land og oppgradere vannkraftverkene.

Men på kort sikt frem mot 2030, frykter industrien at det kan bli kraftunderskudd. E24 har tidligere omtalt at strømbehovet er kraftig økende, mens produksjonen er ventet å øke langt mindre. Statnett venter nå at Norge har kraftunderskudd fra 2027, fra et overskudd på rundt 15 TWh årlig i dag.

– Hvis regjeringen får bygget ut 30 gigawatt havvind innen 2040 så tilsvarer det kanskje 120 TWh i året. Så frem mot 2040 ser det mer lovende ut?

– Det vil det gjøre. Hvis vi klarer å bygge ut vindkraft til havs i det omfanget regjeringen ønsker, så vil det kunne dekke en god del av det kraftbehovet vi beskriver i transportsektoren og industri- og oljesektoren, sier Hambro.

– Det er behov for tiltak for å begrense veksten i transportbehovet, for å begrense behovet for kraft. Det er stor gevinst av å redusere transportomfanget, og da begrenser du også inngrep i naturen, utslipp fra veibygging og bygging over myrer samt miljøproblemer som støy og luftforurensning, sier Miljødirektoratets leder.

Dette er prosentandelen av ulike typer drivstoff som Miljødirektoratet legger til grunn i 2050.
Les også

Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

Publisert:
Gå til e24.no