Etterlyser mer kraft frem mot 2030

Den siste tiden har flere rapporter pekt på at Norge trenger store mengder ny kraft frem mot 2030 for å nå klimamålene og bygge ut ny industri. Nå melder også konsulentfirmaet Pwc seg på i kraftdebatten.

Dette bildet er fra Dam Skjerkevatn i Åseral.
Publisert:

I høst har det kommet flere rapporter som peker på behovet for økt kraftproduksjon hvis Norge skal kunne nå klimamålene til 2030 og bygge ut ny industri.

melder også konsulentfirmaet Pwc seg på i debatten, med rapporten «Kraft nok til det grønne skiftet?»

Den sier i likhet med de tidligere rapportene at Norge vil trenge svært mye kraft frem til 2030, og mer enn det som er ventet av ny kraftproduksjon.

– Forutsetter vi at norske CO₂-utslipp skal halveres, samtidig som vi tilrettelegger for ny grønn industri, vil det etter våre analyser kunne medføre en økning i norsk forbruk på opptil 70 TWh, som er om lag 50 prosent av dagens forbruk på 135 TWh, sier direktør Øystein Fossen Thorud i PwC ifølge en melding.

Rapporten er ikke oppdragsfinansiert, men laget på selskapets eget initiativ.

Fra venstre: Pwc-direktør Øystein Fossen Thorud, Pwc-partner André Kopperud Gill og Pwc-partner Stian Gårdsvoll.

– Samstemte

– De som har jobbet med å kartlegge kraftbehovet til det grønne skiftet har vært samstemte om at det kreves ny kraft. Vi opplever også at diskusjonen om kraftbehov har vært litt løsrevet fra klimaambisjonene, utdyper Thorud overfor E24.

– Vi må begynne å tørre å si hvordan vi faktisk skal nå klimamålene, for det er såpass kort tid igjen. For meg handler dette om at hvis vi skal nå klimamålene og legge til rette for ny industri må vi begynne å sette opp mål for hvor mye strøm de ulike kraftkildene kan gi oss og når de kan komme i produksjon. Da kan vi evaluere vi om det vi gjør er nok, legger han til.

Flere politikere mener at havvind på sikt vil skaffe ny kraft til Norge. Det vil trolig koste penger, for i motsetning til en del vindkraftprosjekter på land er havvind fortsatt ikke lønnsomt gitt et normalt norsk strømprisnivå.

– Vi må også se hva det koster å skaffe denne nye kraften. Det er et spørsmål om det gir konkurransedyktige priser for eksempel for industrisatsinger hvis du kun satser på de dyreste energiformene, sier Thorud.

– Havvind har noen fordeler sammenlignet med en del andre energiformer, men er også til gjengjeld langt dyrere å bygge ut enn noen av alternativene, sier han.

Thorud er også opptatt av å tenke på mer enn økonomi.

– Vi må ta hensyn til naturen når vi utvikler prosjekter, sier han.

Les på E24+

De nye, store strømforbrukerne

Slik ser Pwc for seg utviklingen i kraftbehovet fremover. Økningen i forbruket skyldes Norges planer om omlegging fra fossil til fornybar energ og tilrettelegging for ny industri.
Hvis Norge skal fortsette å ha et kraftoverskudd av samme proporsjoner som i dag, vil det være behov for rundt 75 terawattimer (TWh) ekstra kraftproduksjon frem mot 2030, anslår Pwc.

Overskuddet kan bli spist opp

Norge hadde i fjor et strømforbruk på 140 terawattimer (TWh), mens produksjonen var på rundt 157 TWh, noe som betyr et kraftoverskudd på om lag 17 TWh.

Mens forbruket er ventet å øke, bygges det ut lite ny produksjon. Nettoperatøren Statnett anslo nylig at kraftoverskuddet vil bli spist opp innen 2027. Forbruksveksten ventes blant annet fra forventede klimatiltak i eksisterende industri, elektrifisering av olje- og gassanlegg og utbygging av nye industrier som batterifabrikker og hydrogenproduksjon.

For eksempel trenger Yara rundt fire TWh bare til å elektrifisere ammoniakkanlegget i Porsgrunn, og Equinor trenger rundt tre TWh til å elektrifisere Melkøya-anlegget i Hammerfest. E24 kartla nylig en del av de nye, store kraftforbrukerne.

Ifølge Pwc blir det vanskelig å drive industri i Norge hvis strømprisen blir høyere enn tidligere.

– Dersom vi ønsker å legge til rette for videreutvikling av denne delen av industrien, må den også fremover ha tilgang til kraft som er konkurransedyktig mot utlandet. Alternativet til det er ikke kraftunderskudd, men risiko for nedleggelse av industrien vi har og manglende etablering av ny industri, sier Pwc-partner André Kopperud Gill ifølge meldingen fra selskapet.

Les også

Ferske analyser fra Statnett: Kan få kraftunderskudd fra 2027

– Vil kreve stort politisk mot

Pwc mener at de politiske rammevilkårene er det største hinderet for ny fornybarproduksjon, og lister opp flere utfordringer:

  • Vindkraft i norsk natur er ikke ønsket (med mindre man lokalt går inn for utbygging)
  • Subsidiert utbygging av havvind i stor skala er ikke ønsket, og Pwc forventer ikke at det blir kommersielt lønnsomt i Norge i nær fremtid
  • Det er så langt ikke ønske om å knytte havvind opp mot kontinentet (hybridkabler), slik at lønnsomheten blir god nok
  • Statsbudsjettet innfører høyere skatt på vannkraft slik at lønnsomheten i mange planlagte investeringer blir tvilsom
  • Kraftselskapene har begrenset investeringsevne etter skatter og utbytter til offentlige eiere
  • Eierskapet i vannkraften er offentlig, og det er krevende å hente inn rimelig vekstkapital fra private investorer

Pwc påpeker at næringsaktører og privat kapital står klare til å bygge ut mer kraft hvis rammebetingelsene er riktige.

– Det vil kreve stort politisk mot for å gjennomføre en satsning på ny kraftproduksjon, men vi er avhengige av at utbyggingen starter nå. Alternativt kan vi fortsette å dytte problemet foran oss med økt risiko for at vi må ofre både velferd, natur og klima, sier Pwc-partner Stian Gårdsvoll i en melding.

– Vanskelig å anslå

Onsdag fikk stortingsrepresentant Terje Halleland (FrP) svar fra olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) om hvor mye kraftproduksjon som trengs for å innfri Norges klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030.

«Det er vanskelig å anslå hvor mye kraftproduksjon som kreves i fremtiden», svarer Aasland.

Statsråden peker på at NVE i fjor anslo at Norges kraftforbruk kan øke til 159 TWh i 2030, som tilsvarer om lag dagens produksjonsnivå.

«Tilgang på mer fornybar kraft er slik regjeringen ser det en sentral forutsetning for mange av tiltakene som må gjennomføres for at Norge skal nå vårt nye, mer ambisiøse klimamål», skriver Aasland.

«I dag har Norge et kraftoverskudd i år med normale værforhold. For å møte økt etterspørsel blant annet som følge av økt elektrifisering av samfunnet, mener regjeringen det er behov for et taktskifte, både når det gjelder økt produksjon av fornybar kraft og økt nettkapasitet», legger han til.

Aasland viser til at regjeringen har ambisiøse planer for utbygging av havvind. Regjeringen har imidlertid ikke noe mål for havvind i 2030. Målet om 30 gigawatt havvind gjelder først for 2040. Dette kan til gjengjeld gi mye kraft, rundt 120 TWh kraft årlig gitt 4.000 timers full drift per år. Det tilsvarer nesten hele dagens årlige kraftforbruk i Norge.

Aasland peker på at konsesjonsbehandlingen av vindkraft i kommuner som samtykker skal gjenopptas. Så langt er det imidlertid svært få kommuner som ønsker ny vindkraft.

Regjeringen ønsker også opprusting av vannkraftverk, påpeker Aasland.

Han viser i tillegg til energikommisjonen, som skal vurdere Norges energipolitikk og leverer en rapport i februar.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om