Grønn teknologi

CO₂-fangstanlegg sprekker med nær én milliard

Økt risiko og økte priser gjør det dyrere å fange CO₂ ved Norcems sementfabrikk i Brevik. En sprekk på 912 millioner kroner øker kostnadsanslaget til over fire milliarder kroner.

Slik skal det etter planen se ut ved sementfabrikken Norcem i 2024.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Det kommer frem i tilleggsbudsjettet fra Støre-regjeringen, som legges frem mandag.

Stortinget har vedtatt prestisjeprosjektet Langskip for fangst og lagring av CO₂. Det inkluderer fangst av CO₂ hos Norcem og potensielt også ved Fortums forbrenningsanlegg på Klemetsrud. CO₂-en skal fraktes med skip til Øygarden og pumpes ned i Equinor, Total og Shells CO₂-lager Northern Lights på norsk sokkel.

Norcems CO₂-fangstanlegg er under bygging, og den 25. oktober fikk Olje- og energidepartementet oppdaterte kostnadsanslag.

«De oppdaterte kostnadsestimatene viser at Norcem nå er forventet å overskride maksimalbudsjettet i tilskuddsavtalen mellom staten og Norcem», skriver regjeringen i tilleggsbudsjettet.

Les også

Øker skattene for de rikeste

Koster over fire milliarder

Forventede investeringskostnader (P50) er nå på 4,146 milliarder kroner, som er 912 millioner kroner mer enn anslaget i stortingsmeldingen om Langskip, ifølge regjeringen. P50 betyr at anslaget har om lag 50 prosent risiko for overskridelse.

Kostnadsrammen gitt med 85 prosent sikkerhet (P85) er på 4,34 milliarder, som er 563 millioner mer enn anslått i stortingsmeldingen. Denne økningen er lavere enn P50-anslaget fordi de fleste leverandørkontraktene nå er inngått, opplyser regjeringen.

Det er en rekke årsaker til at kostnadene er ventet å øke, ifølge Gassnova og Norcem:

  • Økte markedspriser
  • Økt behov for prosjektoppfølging (systemer og bemanning)
  • Uforutsette funn i forbindelse med klargjøring for grunnarbeid og riving av gammel bygningsmasse
  • Prosjektendringer av tekniske løsninger og infrastruktur
  • Større kapasitetsbehov for strømtilførsel
  • Norcems kostnads- og usikkerhetsanalyse viser et behov for økt avsetning for fremtidig risiko i prosjektet
  • Økte kostnader som konsekvens av corona-pandemien
Les også

Støre gjør som Solberg: Snus og tobakk blir dyrere

Kan fortsette, eller skrinlegge

Etter avtalen må partene nå søke en felles løsning for prosjektet, hvor én av flere valgmuligheter er å droppe hele prosjektet.

«Med mindre partene blir enige om å fortsette, eller den ene av partene tar på seg å finansiere ferdigstillingen alene, vil prosjektet bli skrinlagt og hver av partene tar sine kostnader», skriver regjeringen.

Nå skal Olje- og energidepartementet og Gassnova gå gjennom dokumentasjonen, vurdere årsakene til endringene og vurdere risikoen for ytterligere overskridelser.

I 2013 ble et tidligere prestisjeprosjekt for CO₂-fangst på Mongstad lagt bort, fordi kostnadene og risikoen hadde økt. Dette prosjektet ble omtalt som Norges månelanding av tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Dagens Langskip-prosjekt følger opp satsingen på fangst og lagring av klimagasser.

Myndighetskontakt for CCS-prosjektet Per Brevik i Norcem sier at selskapet har fått bedre oversikt over kostnadene.

– Det er mange ting som har skjedd. En ting som er viktig å understreke er at vi to ganger i året gjør en gjennomgang av kostnader og risikoen, etter første og tredje kvartal. Nå har vi fått inn 80 prosent av kontraktene, og har mye mer oversikt enn tidligere. Vi har vært helt transparente om kostnadene, sier Brevik til E24.

– Økningen på 912 millioner er sammenlignet med et nokså gammelt estimat. En del av dette er knyttet til corona, vi har endret en del på løsninger, vi har funnet ting i grunnen som gjør det dyrere å bygge, og det har også blitt noe dyrere å rive gamle bygninger, sier han.

Brevik håper at prosjektet vil bli gjennomført tross kostnadsøkningen.

– Dette er ikke noe vi er spesielt glad for. Vi kan ikke garantere noe, men vi har ikke lyst å komme tilbake med en rekke overskridelser i dette prosjektet. Og vi tror vi har god kontroll, sier han.

– Nå skal regjeringen ha en gjennomgang, er du trygg på at prosjektet går videre og ikke avsluttes slik avtalen åpner for?

– Jeg håper og tror at det ikke er noen fare for prosjektet, men det er et alternativ i avtalen, så man kan ikke se helt bort fra det, sier Brevik.

– Må gjennomføres

Bellona har jobbet lenge for å fremme CO2-rensing i Norge. Rådgiver Olav Øye i Bellona påpeker at det ikke er teknologien i seg selv som har gjort prosjektet dyrere, slik det ser ut fra budsjettet.

– Dette er et demonstrasjonsprosjekt som skal vise at man kan fange CO2 fra sementproduksjon og lagre den her i Norge. Denne informasjonen tyder ikke på at det er noe feil med selve teknologien. Jeg tror dette prosjektet vil drives videre, sier Øye til E24.

– Hva ville det si hvis dette prosjektet ble lagt på hyllen, etter at det samme skjedde på Mongstad?

– Dette prosjektet er såpass viktig at det må gjennomføres. Men det får bli opp til regjeringen og Norcem hvordan de vil gjøre dette, hvor mye kostnadene har økt og hvem som skal ta regningen, sier Øye.

– Dette prosjektet har vært nevnt av både USA klimautsending John Kerry og andre internasjonalt, og blir sett på som svært viktig. Så dette er et enormt prestisjeprosjekt, og det må gjennomføres, sier Bellona-rådgiveren.

Kostnadene for lagringsprosjektet Northern Lights har ikke økt. Den samlede øvre kostnadsrammen for hele Langskip (P85) er heller ikke overskredet, medregnet Norcems økte kostnader, ifølge regjeringen.

Les også

Meiner Northern Lights i Øygarden viser kor viktig oljeindustrien er for det grøne skiftet

Les også

Vil øke statsstøtten til Fortums CO₂-fangst: – Staten må bla opp

Les også

Oljekjempen tror CO₂-lagring vil lønne seg: – Vi er helt sikre

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Grønn teknologi
  2. Norcem
  3. Northern Lights
  4. Langskip
  5. Olje- og energidepartementet

Flere artikler

  1. Regningen eser ut for skattebetalerne

  2. Får ikke penger til CO₂-fangst: – Skuffet og overrasket

  3. Meiner Northern Lights i Øygarden viser kor viktig oljeindustrien er for det grøne skiftet

  4. Equinor-sjefens gigantplan: Satser 350 milliarder på grønn industri

  5. – Det finnes ikke ett eneste regnestykke som når 1,5-gradersmålet uten denne teknologien