Tror på nytt oppsving for oljeleting i Norge

Mens interessen for å gjøre små olje- og gassfunn fortsatt er høy, er interessen blant oljeselskapene rekordlav for å satse på store funn. – Leteaktiviteten vil ta seg opp igjen, mener professor Petter Osmundsen.

UiS-professor tror at det spesielt er mange spennende muligheter i Barentshavet for selskaper som jakter store gassfunn.
  • Tor Gunnar Tollaksen (Stavanger Aftenblad)
Publisert: Publisert:

Regjeringen utlyste i fjor høst rekordmange oljeblokker som selskapene kunne søke på i den 25. konsesjonsrunden. Men bare sju selskaper viste interesse for totalt ni umodne områder i Barentshavet og Norskehavet.

Ved eventuelle funn kreves som regel selvstendige utbyggingsløsninger og større investeringer, mens oppsiden er at store funn gir mer skatteinntekter og mer arbeid til leverandørindustrien.

I midten av september kom det derimot inn søknader fra 31 selskaper i årets søkerunde for konsesjonstildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), som er de best kjente leteområdene på norsk sokkel. Det gir typisk små utbygginger som knytter seg opp mot eksisterende felt. Tilbakebetalingstiden er kort.

Les også

Forbud eller ikke? – Vi bør lytte til de som har skoene på

– Nedgang internasjonalt

Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, mener likevel ikke det er grunn til å tro at alarmklokkene ringer for oljeindustrien når det gjelder leting på norsk sokkel.

Han forklarer at nedgangen i leting preger hele den internasjonale oljebransjen og ikke er en spesiell situasjon for Norge.

– Underinvestering i leting er en viktig årsak til dagens høye oljepriser, som igjen typisk utløser mer leting. Innstrammingen skjer gjerne i form av krav til balansepriser. Oljeselskapene har over lengre tid krevd at prosjekter skal være lønnsomme på 30 dollar per fat (balansepris). Dette er ikke prisforventningen de sitter med, de tror oljeprisen skal være dobbelt så høy. Men en lav balansepris begrenser investeringsnivået. Det betyr ikke at olje og gass ikke anses som lønnsomt, men at selskapene på kort sikt underinvesterer, sier Osmundsen.

Tirsdag passerte oljeprisen 80 dollar fatet, den høyeste prisen på tre år.

Osmundsen forklarer at når selskapene krever en balansepris på 30 dollar fatet når de samtidig tror på en oljepris på 60, betyr det i realiteten avkastningskrav på mellom 20 og 30 prosent. Da er det bare de mest lønnsomme prosjektene med kortest tilbakebetalingstid som iverksettes. Osmundsen mener vi nå ser tegn på at oljeselskapene letter på pengeinnstrammingene og reduserer avkastningskravet.

Etter bare 16 måneder i drift var Johan Sverdrup-feltet nedbetalt i begynnelsen av mars 2021.

Lønnsomt i Barentshavet

Oljedirektoratet utarbeidet i fjor høst en grundig analyse av den samfunnsøkonomiske verdien av leting på norsk sokkel. Direktoratet tok med alle kostnader for feltene, fra leting til utbygging og drift, og beregnet deretter de samfunnsøkonomiske enhetskostnader.

Et av de sentrale funnene Oljedirektoratet gjorde var at enhetskostnaden var betydelig lavere de siste tjue årene (etter år 2000), sammenlignet med tiåret før (1990-årene). De siste tjue årene har gjennomsnittlige enhetskostnader vært 22 dollar per fat. Med en gjennomsnittlig oljepris på 65 dollar fatet, var lønnsomheten og skatteinngangen dermed svært høy.

Også for Barentshavet var konklusjonen økt lønnsomhet. Hver tusenlapp som er blitt investert i Barentshavet de siste ti årene, har gitt nærmere 2500 kroner tilbake.

Områdene i Barentshavet og Norskehavet som ble tatt inn i den 25. konsesjonsrunden, var omstridte. Olje- og energiminister Tina Bru uttalte til Aftenposten at hun ikke var overrasket over den labre interessen, men påpekte samtidig at TFO-tildelingene viser at det fremdeles er stor interesse for leting på norsk sokkel.

Les også

Venter større fall i oljeinvesteringene i 2022

Først og fremst er det blitt lett etter olje i Barentshavet, mens utsiktene til gassfunn kan være gode. Her Goliat-feltet i Barentshavet

Tapsprosjekt?

SVs Lars Haltbrekken på sin side pekte på at den labre interessen for å lete i Barentshavet var et tydelig tegn på at oljeselskapene selv anså oljeleting i Barentshavet som et tapsprosjekt.

Miljødirektoratet var kritisk til de planlagte utlysningene og hevdet at klimarisikoen ikke var vurdert. Direktoratet stilte også spørsmål til utlysningenes lønnsomhet.

Professor Petter Osmundsen peker på at klimarisiko er en faktor som kan spille inn når oljeselskapene tar sine avgjørelser. Hvordan økt oppmerksomhet rundt klima vil påvirke selskapenes letestrategi i praksis, er usikkert. Men han påpeker at investeringer i olje og gass har i dag mange ganger så høy avkastning som investeringer i havvind.

– På Equinors siste kvartalspresentasjon framgikk det at mens nye olje- og gassprosjekter ga en avkastning på 30 prosent, var målet for havvind nedjustert til mellom 4 og 8 prosent, påpeker Osmundsen.

Han underbygger dette med at planlagte petroleumsprosjekter i Equinor har en forventet nedbetalingstid på halvannet år, er det typisk mer enn 15 år for havvindprosjekter. Han trekker også fram gassens rolle som betydelig framover, i en tid med nedtrapping av kullkraft og kjernekraft.

– Spennende i Barentshavet

– Det er mye gjenværende gass på norsk sokkel, noe som kan øke interessen om å gjøre store funn fra selskapenes side. Vi ser også eksempler på gassutbygginger med bratte produksjonsprofiler og dermed kortere tilbakebetalingstider, sier Osmundsen.

Osmundsen peker også på trenden i Europa hvor det satses mye på gass. Noe gassrøret mellom Russland og Tyskland viser, samt selskaper fra Tyskland og Polen som leter etter gass i Norge.

Han minner også om Shells kutt i oljesatsing, og i stedet øker den for gass.

– Norsk sokkel har hatt begrensninger i rørkapasiteten i sør, men nå blir det ledig kapasitet. Vi trenger Barentsrøret, som Gassco har beregnet til å være samfunnsøkonomisk lønnsomt, sier Osmundsen, og legger til at det nå er et bra tidspunkt for Støre-røret i Finnmark. Storskalasatsinger innen hydrogen og ammoniakk vil kreve mye gass. Gasspotensialet anses spesielt stort i Barentshavet og så langt er det primært blitt lett etter olje der, sier Osmundsen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Barentshavet
  2. Oljepris
  3. Oljedirektoratet
  4. Lars Haltbrekken
  5. Norsk sokkel
  6. AftenbladetE24
  7. Universitetet i Stavanger

Flere artikler

  1. Naturvernforbundet snur om oljeskatten: – Dette er ingen seier for miljøbevegelsen

  2. Betalt innhold

    Oljeskatten strammes til. Her er åtte punkter som forklarer saken.

  3. Analytiker om forslaget til ny oljeskatt: – Påvirker ingen investeringsbeslutninger

  4. Betalt innhold

    Dette er Equinors nye letestrategi

  5. Oljeskattforslaget: – En erkjennelse av at skattereformen var riv, ruskende gæren