Atomkraftdebatt skyller over Europa under Putins krig

HELSINKI / BRUSSEL / WILHELMSHAVEN (E24): Europa vil frigjøre seg fra russisk olje og gass. Det har satt fart på debatten om atomkraft kan utgjøre en større rolle.

Publisert:

– Atomkraft er en god ting i en perfekt verden, men verden er ikke perfekt, sier ukrainske Greta Maievska, som sammen med familien har kommet for å demonstrere utenfor domkirken i Helsinki sentrum.

Hun holder opp et skilt med teksten «Ukraina har 15 aktive atomkjernekraftverk. Beskytt himmelen fra sinnssyke bombere».

– Atomkraft er grønn kraft i mine øyne, men det er finnes ledere i verden som ikke er ved sine «fulle fem», sier Maievska.

Krigen i Ukraina har gjort at flere europeiske land snur opp ned på energipolitikken for å bli mindre avhengig av russisk olje og gass. Energipolitikk har blitt sikkerhetspolitikk. Dette kommer på toppen av energikrisen i Europa og behovet for et grønt energiskifte.

Lørdag startet Finland opp testproduksjonen ved atomkraftanlegget Olkiluoto 3, det første på 40 år. Når det er ved full produksjon til sommeren skal det bidra til å redusere behovet for kraftimport i landet med 60 prosent. Dermed vil landet bli mindre avhengig av kraft fra hovedsakelig Russland og Sverige.

Greta Maievska demonstrer mot krigen og mener atomkraft er farlig med tanke på krigføringen vi ser i Europa nå.

I tillegg har blant annet har Tyskland og Belgia har tatt til ordet for å forlenge levetiden på sine atomkraftverk.

Samtidig tok stemningen enda en u-sving da russiske militærstyrker tok kontroll over atomkraftverket Zaporizjzja forrige uke, og en brann ble utløst i området.

– Vi har igjen undersøkt om forlenget levetid av atomkraft kan hjelpe oss i denne utenrikspolitiske situasjonen, sa visekansler Robert Habeck i Tyskland torsdag.

– Svaret er negativt – det vil ikke hjelpe oss, sa han.

En fjerdedel av Europas elektrisitet

I dag kommer rundt 10 prosent av strømmen i verden fra atomkraft.

I Europa står atomkraft for en fjerdedel av den samlede elektrisitetsproduksjonen.

På kartet under ser du hvilke land i Europa som har atomkraftverk, og hvor mye elektrisitet de har kapasitet til å produsere.

Frankrike er det landet som henter høyest andel av elektrisiteten fra kjernekraft. Hele 70 prosent av elektrisiteten kommer fra atomkraft, og mer skal det bli.

I februar meldte president Emmanuel Macron at Frankrike skal bygge 14 nye atomkraftverk innen 2050, som en måte å bli klimanøytrale på.

Energisikkerhet

Kampen om hvordan Europa skal rive seg løs fra russisk gass, blir diskutert på møterom og gatelangs.

I Tyskland møtte E24 flere som påpekte at atomkraft er viktig for å sikre energisikkerhet og uavhengighet fra Russland.

– Å stenge ned atomkraftverkene er noe av det verste Tyskland har gjort, sa 23 år gamle Maximillian Thusbass da E24 møtte han i Wilhelmshaven forrige uke.

Maximillian Thusbass (23) håper at Tyskland vil forlenge atomkraftverkenes levetid og satse på mer fornybar energi.

I 2011 vedtok tidligere forbundskansleren Angela Merkel å avvikle all atomkraft innen 2022, men tre reaktorer er fortsatt aktive.

Forberedt på forlenging

Kjernekraftselskapet Preussen Elektra, som både drifter og er ansvarlige for å legge ned et av disse, sier til E24 at de er klare dersom regjeringen gjør en helomvending.

– Vi har forberedt oss på å legge ned våre atomkraftverk i flere år. Gitt krigshandlingene vi nå ser i Europa, og den følgende risikoen det gir for energisikkerhet, er det forståelig at energipolitikk blir diskutert, sier pressetalsperson Almut Zyweck.

– Vi er forberedt til å diskutere om en forlenget bruk av Isar 2 kan være mulig, hvis det er det den tyske regjeringen ønsker, sier Zyweck videre.

Finland har to nye atomreaktorer som til sammen skal stå for rundt 14 prosent av energiforsyningen. Til sammen vil finnene kunne dekke opp til 60 prosent av energibehovet fra atomkraft, dersom alle planlagte prosjekter realiseres.

– Redd for atomkrig

Ukraina og Belgia får rundt halvparten av elektrisitetsbehovet sitt dekket av atomkraft. Dersom Finland realiserer alle atomplaner vil det dekke 60 prosent av landets elektrisitetsbehov.

Det kan sikre Finland større frihet fra russisk gass.

Men det gleder ikke alle.

–Jeg er «grønn» og er med i det grønne byrådet og alt, men akkurat nå er jeg redd for atomkrig, sier Leena Eerola, som har møtt opp for å demonstrere mot krigen i Ukraina i Helsinkis gater.

Finnene E24 snakket med i Helsinki hadde delte meninger om atomkraft.

– Vi har mange atomreaktorer her, og som de siste dagene har vist, så er ingenting sikkert når det kommer til Putins krigføring, sier Eerola videre.

Belgia vurderer forlenging

Mandag meldte også Belgias energiminister at landet bør holde døren åpen for å forlenge atomkraftverkenes levetid, selv om utfasing ble bestemt i desember.

– Vi må revurdere med tanke på situasjonen i Ukraina, skriver energiminister Tinne Van der Straeten på Twitter.

Belgia har syv atomreaktorer som er planlagt nedlagt innen 2025. Regjeringen har ikke bestemt hvordan Belgia skal erstatte disse atomkraftverkene, men gassdrevne kraftverk er oppe til diskusjon.

Innen midten av mars er det meldt at den belgiske regjeringen vil ta en beslutning om veien videre for atomkraft.

To av de nyeste atomkraftverkene i Belgia står for halvparten av elektrisitetsproduksjonen i landet, ifølge Reuters.

Under ser du gassimport gjennom rør til Europa fra Russland, Norge og Algerie.

EU vil merke atomkraft som grønn

Også i Norge har atomkraftdebatten blusset forsiktig opp igjen.

Dette kommer blant annet etter skyhøye strømpriser i hele Norden.

En annen grunn er at EU-kommisjonen nylig åpnet for at atomkraft kan klassifiseres som en bærekraftig investering.

Teknologisk standard og plan for håndtering av avfall er blant kravene for at atomkraftverkene skal regnes som bærekraftige.

I Norge er det delte meninger blant ekspertene innen kjernekraft om Norge bør satse på atomkraft. De eneste partiene som ønsker å intensivere forskningen på atomkraft i Norge er Miljøpartiet de Grønne og Fremskrittspartiet.

Rettelser: I en tidligere versjon av denne saken sto det at russiske styrker tok kontroll over et atomkraftverk i Tsjernobyl forrige uke. Det riktige er at atomkraftverket Zaporizjzja da ble okkupert. Russland tok kontroll over Tsjernobyl i februar. Opplysningen ble endret 13. mars klokken 09.58. I en tidligere versjon var også begrepene energi og elektrisitet sammenblandet enkelte steder. Dette ble rettet klokken 15.27.

E24s journalist Malene Emilie Rustad reiser rundt i Europa for å dekke Ukraina-krigens konsekvenser for økonomi og næringsliv.
Les også

Her skal Scholz’ nye gassterminal bygges

Publisert:
Gå til e24.no