Sist oljeprisen var så lav, kuttet også Norge produksjonen: – Al-Naimi kom i sitt privatfly

Da oljeprisen falt til 20 dollar fatet i 2002, kuttet Norge i produksjonen. – Jeg var ikke i den jobben mer enn en ukes tid før Saudi-Arabias oljeminister Al-Naimi kom i sitt privatfly, sier tidligere oljeminister Einar Steensnæs (KrF).

KUTTET PRODUKSJON: Norge har flere ganger kuttet produksjonen i samarbeid med Opec, i perioder med svært lave priser. Her er daværende olje- og energiminister Marit Arnstad (Sp) på besøk i Saudi-Arabia og oljeminister Ali Ibrahim Al-Naimi i år 2000.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Oljeprisen falt denne uken dramatisk til 21 dollar fatet, etter coronakrise og bortfall av etterspørsel.

Tross en opptur til 27 dollar fatet tirsdag, utelukker ikke analytikerne oljepriser ned mot 10 dollar fatet i ukene fremover.

Sist oljeprisene var så lave var i 2002, i kjølvannet av angrepet på USA 11. september 2001 og en nedgang i oljeforbruket globalt.

Den gang inngikk Norge med OPEC om å kutte oljeproduksjonen, for å bidra til å stabilisere markedet. Einar Steensnæs (KrF) var olje- og energiminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering (H, KrF, V), som tiltrådte i oktober 2001.

– Jeg var ikke i den jobben mer enn en ukes tid før Saudi-Arabias oljeminister Al-Naimi kom i sitt privatfly, sier Steensnæs til E24.

Les på E24+

Verden kan snart gå tom for plass til å lagre olje: – Vil se forferdelige tall

Legendariske Ali bin Ibrahim Al-Naimi var oljeminister i Saudi-Arabia fra 1995 til 2016. I 2002 dro han i skytteltrafikk til landene utenfor OPEC, inkludert Russland og Norge.

– Jeg husker at jeg var på besøk hos Statoil (nå Equinor, journ.anm.), og Al-Naimi kom da i privatfly. Det var en ganske kritisk situasjon, og det var viktig for ham at alle oljeproduserende land sto sammen for å få opp prisen igjen, sier Steensnæs.

– Den gang var oljeprisen nede i 18 dollar fatet, så vidt jeg husker. Det ble sagt av dem som kunne markedet, at hvis prisen kom under 20 dollar, så risikerte man at prisfallet ble selvforsterkende. Det ble sett på som en slags kritisk grense, så det gjaldt å holde prisen oppe, sier han.

Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har møtt Saudi-Arabias oljeminister Ali al-Naimi flere ganger. Dette bildet er fra 2003.

Bondevik II-regjeringen hadde ikke flertall i Stortinget alene, men Steensnæs fikk kuttet gjennom i Stortingets utvidede utenrikskomité. Siden stabiliserte oljeprisen seg, og etter hvert kunne produsentene oppheve restriksjonene.

– Oljeprisen kom opp i 35 dollar fatet innen jeg gikk av i 2004, og da var man ganske fornøyd, sier Steensnæs.

Les på E24+

Spår nye permitteringer etter oljeprisras

PRATET KUTT: Einar Steensnæs og Mexicos energiminister Ernesto Martens diskuterte oljekutt i 2001.

Norge har kuttet flere ganger

Steensnæs var imidlertid ikke den første norske statsråden som kuttet oljeproduksjonen som bidrag til å stabilisere oljemarkedet.

Det første produksjonskuttet kom allerede etter oljepriskollapsen i 1986, under Gro Harlem Brundtlands andre regjering.

Så skjedde det samme etter et prisfall i 1998–99 under Kjell Magne Bondeviks første regjering, og enda en gang da Steensnæs satt i Bondeviks andre regjering.

– Den gangen da vi gjorde dette var oljeprisen nede i 11 dollar. Så det er fortsatt et stykke igjen fra dagens situasjon og ned dit, sier tidligere olje- og energiminister Marit Arnstad (Sp) til E24.

I 1998 og 1999 var hun med på å kutte Norges oljeproduksjon i en periode, etter et dramatisk prisfall. Norge var på denne tiden verdens nest største eksportør av olje og gass, og hadde sammen med Mexico en helt annen mulighet til dialog med OPEC enn i dag, påpeker Arnstad.

– Norge var i en helt annen posisjon den gangen, sier hun.

Les også

Oljeindustrien ber om skatteutsettelse for å holde aktiviteten oppe

– Tror det er vanskelig

Arnstad tror det er «svært tvilsomt» om verdens oljeprodusenter vil få til noe lignende nå. Russland har blitt en mye større produsent, og USA har gått fra å være verdens største oljeimportør til å bli eksportør.

– Jeg tror forholdet mellom Russland og Saudi-Arabia er mer anspent enn før, og i tillegg spiller USA en annen rolle i markedet enn tidligere. Jeg tror det er vanskelig å få til denne typen dialog i dag, sier Arnstad.

– I tillegg er Norges rolle mindre enn før. Vi har redusert vår oljeproduksjon så mye de siste 20 årene at vår mulighet til å påvirke markedet og aktørene har blitt mindre, sier hun.

MØTTE AL-NAIMI: Olje- og energiminister Marit Arnstad møter Saudi-Arabias oljeminister Ali al-Naimi i 1998.

Arnstad sier at det satt langt inne å få til kuttet i 1998, for også Bondevik I-regjeringen (KrF, Sp, V) satt i mindretall og var avhengig av Stortingets støtte. Arnstad måtte blant annet forhandle med senere finansminister Jan Tore Sanner (H) og senere statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Gros regjering kuttet jo, så det fantes faktisk en viss erfaring å gå ut fra. Men vi var en mindretallsregjering og var avhengig av nokså nøye diskusjoner med Stortinget, sier Arnstad.

Les også

Over 400 oljemilliarder borte på Børsen: – Oljemarkedets hundreårsbølge er godt på vei

– Helt uaktuelt

Professor Dag Harald Claes ved Universitetet i Oslo har skrevet mye om forholdet mellom oljekartellet OPEC og Norge, nå sist i boken «Handbook of OPEC and the Global Energy Order».

Han tror ikke Norge ønsker bli med på et eventuelt felles oljekutt nå.

– Fra norsk side tror jeg det er helt uaktuelt. Man har blitt invitert med på kutt tidligere, for eksempel da prisene falt i 2014. Da sa man nei, og dette har Norge konsekvent sagt nei til, i hvert fall i den senere tid, sier Claes til E24.

Tidligere norske kutt har ikke vært så veldig omfattende, og ifølge Claes har det ofte vært snakk om symbolske kutt for å vise støtte til andre produsenter.

– I 1986 kuttet Norge kraftig i den planlagte oppgangen i produksjonen, så det ble ikke noe reelt kutt. Det var mest en politisk sak. Det symbolske norske bidraget bidro nok litt til å styrke kuttdisiplinen innad i OPEC, sier han.

– Den effekten får du ikke i dag. I dag dreier dette seg om Russland og Saudi-Arabia, og eventuelt det USA gjør utenfor samarbeidet, legger han til.

Les på E24+

Dette kan være slutten på Opec

MØTTE MOTSTAND: Det krevde en del møtevirksomhet for olje- og energiminister Marit Arnstad å få gjennom et oljekutt i 1998. Her sammen med daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, Ap-leder Thorbjørn Jagland og leder Jens Stoltenberg i Stortingets energikomité.

– Opplevdes dramatisk i 1986

Claes er enig med Arnstad i at Norge var en langt viktigere oljeaktør rundt årtusenskiftet enn i dag. Norges råoljeproduksjon toppet seg i år 2000 på 3,12 millioner fat per dag, mens produksjonen i fjor var på 1,4 millioner fat per dag.

– Grunnen til at jeg tror et kutt er mindre sannsynlig i dag er at Norge har blitt mindre viktig i markedet. Tidligere var vi større, og det var symbolsk viktig at vi var med på kuttet, sier Claes.

Les også

Røkke og Aker legger Ghana-prosjektet på is

Professor Dag Harald Claes ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at Norge fortsatt har mulighet til å kutte produksjonen etter Petroleumsloven, men mener at et slikt grep trolig vil fremstå som mer inngripende i dag enn det gjorde ved tidligere anledninger.

– Våren 1986 kjørte Saudi-Arabia en priskrig i markedet, og utløste stupet i oljeprisene. Konsekvensene for norsk økonomi var dramatiske, og regjeringen gikk av. Det ble oppfattet som dramatisk for norsk økonomi, sier han.

– Jeg er ikke sikker på at oljeprisfallet oppfattes på samme måte i dag, når oljebransjen er en relativt mindre andel av norsk økonomi, legger han til.

Les også

Spår nye permitteringer etter oljeprisras

– Ikke mulig å balansere

I tillegg er oljeprisfallet del av en verdensomspennende krise etter spredningen av coronaviruset (covid-19), som har ført til dramatisk fall i oljeetterspørselen.

– Dette er utenfor alt det man har sett. Det er ikke mulig å balansere dette. Det er bare å innse at det er for mye olje, og prisen kommer til å være lav inntil etterspørselen tar seg opp igjen, sier Claes.

– Aktørene bærer litt bensin til bålet med priskrig, men jeg er ikke sikker på hvor mye det betyr etter coronaen. Det vil få stor effekt hvis amerikanerne ikke skal kjøre bil det neste halvår, sier professoren.

– Hvis det kommer et koordinert kutt, kan Norge vurdere det?

– Hvis amerikanerne går inn i dette kan kanskje Norge gå med på det. Men hvorfor skulle Trump gå inn med en internasjonal regulering i oljemarkedet? Det må kuttes uansett, og markedet vil gjøre det ved at produksjonen stanses først der den er dyrest, sier Claes.

Les også

Han solgte olje da den kostet 9,70 dollar. Nå kan det skje igjen

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oljeprisutslagene
  2. Opec
  3. Norge
  4. Oljeproduksjon
  5. Saudi-Arabia
  6. Russland
  7. USA

Flere artikler

  1. Kutter i oljeproduksjonen på norsk sokkel

  2. Professor om mulig norsk oljekutt: – Vi går ikke inn i et kartell

  3. Oljeministeren: Norge kan bli med på oljekutt

  4. Oljeprisen faller etter utsatt Opec-møte: – Spenn setebeltet

  5. Tror langvarig oljekutt kan øke prisen: Så mye skal landene kutte