Kielland-nettverket: – Det blir ingen ro i Kielland-saken uten en ny granskning

Skuffelse blant etterlatte og overlevende etter Kielland-ulykken, men leder for Kielland-nettverket mener Riksrevisjonen løfter fram viktig kritikk.

Odd Kristian Reme, leder i Kielland-nettverket.

Dan P. Neegaard
  • Anders Fjellberg (Stavanger Aftenblad)
  • Tor Gunnar Tollaksen (Stavanger Aftenblad)
  • Ellen Kongsnes (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

I 20 minutter var det nesten helt stille i konferansesalen på Hotel Bristol i Oslo, mens overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken leste sammendraget av Riksrevisjonens rapport om ulykken som krevde 123 menneskeliv i 1980.

Den eneste lyden i rommet var klikkene fra pressefotografenes kameraer.

I rapporten fra Riksrevisjonen kunne Odd Kristian Reme, leder for Kielland-nettverket, lese det som for mange av de etterlatte og overlevende er en nedslående konklusjon:

Riksrevisjonen mener det ikke er grunnlag for å gjennomføre en ny granskning av hvorfor ulykken skjedde.

– Vi er glade for at Riksrevisjonen har lagt fram tydelig og sterk kritikk av myndighetenes håndtering av Kielland-ulykken, sier Reme til Aftenbladet/E24.

Samtidig er han og resten av styret i Kielland-nettverket skuffet over at Riksrevisjonen mener det ikke er grunnlag for å gjennomføres en ny granskning av ulykken. Reme mistet broren sin, som da var 28 år og jobbet som materialmann i operatørselskapet Phillips, i ulykken.

– Det blir ingen ro i Kielland-saken uten en ny granskning der ansvar plasseres, sier Reme.

Les også

Derfor vil ikke Riksrevisjonen ha ny gransking av Kielland-ulykken

Han viser til at Riksrevisjonen påpeker at ansvarsforholdene rundt ulykken aldri ble fullstendig klarlagt, at Veritas var inhabile i granskingen og manglende oppfølging av overlevende og etterlatte.

– Alt dette er for oss veldig viktig, og betyr at mye av det vi har påpekt og sloss for å få forståelse for gjennom mange år, det har nå Riksrevisjonen sett og forstått. Da er det en skuffelse at de ikke ser behovet for en ny granskning, og jeg er klart uenig i den konklusjonen, sier Reme.

– Det er mange spørsmål som aldri vil bli besvart, det vet vi, riggen ligger på 700 meters dyp, men det er fortsatt en lang rekke forhold som ikke har vært grundig nok undersøkt. De seneste dagene har Aftenbladet dokumentert oppsiktsvekkende dykkerfilmer, tatt opp en måned etter ulykka. Det viser at ved å gå inn og lete i materialet er det forhold det vil være mulig å belyse klarere. Det er fortsatt et arbeid som må gjøres, sier Reme.

Sviktet de overlevende og etterlatte

En annen konklusjon fra Riksrevisjonen, som har gransket myndighetenes arbeid etter Kielland-ulykken, er at de overlevende og etterlatte ble sviktet av staten.

«De etterlatte fikk ikke oppfølging, og oppfølgingen av de overlevende var ikke god nok», heter det i rapporten. Riksrevisjonen kaller oppfølgingen av de overlevende «sterkt kritikkverdig».

«Selv om de overlevende fikk et godt tilbud om hjelp sammenlignet med hva som var vanlig i 1980, opplever mange i dag at de ikke fikk den hjelpen de trengte», står det i rapporten.

– Det er rystende å tenke på at mennesker som opplevde en så traumatisk ulykke, ble sendt rett hjem uten oppfølging og at de heller ikke fikk hjelp der de bodde, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Anders Helliksen, i midten, overlevde Kielland-ulykken i 1980. Han ønsker en ny gransking av ulykken.

Dan P. Neegaard

Overlevende: – Mange har slitt

Anders Helliksen var 20 år jobbet som rørlegger på Kielland-plattformen da ulykken skjedde. I dag sitter han i styret i Kielland-nettverket. Helliksen er i likhet med Reme skuffet over at Riksrevisjonen anbefaler at det ikke gjøres en ny granskning av ulykken.

– Hva har det å si for de overlevende og etterlatte at Riksrevisjonen anerkjenner at dere ble sviktet av myndighetene etter ulykken?

– Alle vi overlevende og etterlatte takler har taklet dette på hver vår måte. For dem som har hatt det verst er det jo kjedelig å lese at myndighetene har oversett sine plikter, og ikke fulgt opp dem som har slitt i ettertid. Det er mange som har slitt, sier han.

Helliksen sier at de nå vil lese grundig gjennom rapporten før de sender et svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen som skal behandle saken på Stortinget.

Gudny Hansen mistet faren sin i «Kielland»-ulykken.

Jon Ingemundsen

– Ingen oppfølging i utlandet

Gudny Hansen var ti år da hun mistet faren, Herbert Hansen, i «Kielland»-ulykken. Hun er glad for at Riksrevisjonen går så langt i kritikken av den manglende oppfølgingen av de etterlatte og mener dette er på sin plass.

Samtidig peker hun på at det er bra at Riksrevisjonen har vært tydelige på at de norske myndighetene ikke gjorde nok for å avklare ansvarsforhold rundt ulykken.

Selv bodde hun med mor og søster på Island da faren, som hadde bosatt seg i Stavanger, omkom i «Kielland»-ulykken.

– Jeg tenkte alltid at det var på grunn av at vi bodde på Island at vi ikke fikk noen oppfølging. Men etter at jeg flyttet til Norge, forstod jeg at oppfølgingen også her var dårlig. Alle etterlatte har opplevd dårlig og mangelfull oppfølging. Hvis det var liten og mangelfull oppfølging i Norge, var det ingen oppfølging og hjelp til etterlatte i utlandet, sier Hansen til Aftenbladet.

– Bare ny gransking kan gi ro

Hun minner også om at i spørreundersøkelsen som Riksrevisjonen gjorde med etterlatte og overlevende i forbindelse med «Kielland»-gjennomgangen, er det utelukkende nordmenn som har fått denne.

Hansen er også helt tydelig på at det for Norge som nasjon ikke er verdig dersom «Kielland»-saken ikke blir gransket på nytt.

– Det er så mange uklarheter, hemmeligheter og spekulasjoner at det blir aldri ro og forsoning uten ny gransking, sier Hansen og legger til:

– Jeg har sagt det ganske sterkt tidligere, men med tanke på det som kommer fram om ting som var oppdaget før ulykken, men ikke ble korrigert, føler jeg at de folkene om bord ble drept. Det var klart at forhold om bord ikke var som de skulle, de fikk ikke opplæring, utstyr om bord var mangelfullt, ting ble ikke reparert. Da plattformen begynte å kantre, ble en del folk døde av at riggen ikke hadde sikret utstyr om bord, sier Hansen.  

Etterlatt: – Snu alle steiner

Merete Haslund mistet faren i Kielland-ulykken. Han var maskinist og hadde sin første tur ut på plattformen da ulykken skjedde.

Haslund sier at i likhet med de andre kjenner hun en skuffelse over at Riksrevisjonen mener det ikke er grunnlag for en ny granskning av ulykken, men at Riksrevisjonen samtidig løfter frem poenger som styrker deres kamp for å få en ny undersøkelse av ulykken.

– Som etterlatt, som datter, tenker jeg at dette er noe som har påvirket oss gjennom mange år. Og som det er sagt tidligere: Hvorfor skal man ikke snu alle steiner, spør hun.

Merete Haslund, i midten, mistet faren i Kielland-ulykken. I dag var hun og resten av styret i Kielland-nettverket samlet på Hotel Bristol i Oslo.

Dan P. Neegaard

Haslund sier hun ikke klarer å slå seg til ro med konklusjonene i rapporten fra Riksrevisjonen, og mener det er viktig at det blir stilt gode spørsmål til Stortinget som nå skal behandle saken.

– Jeg har fått mange meldinger i dag fra folk jeg kjenner godt, og folk jeg ikke kjenner godt, og folk uttrykker at dette er bare trist. Jeg tror det handler om at mange, i likhet med oss, ser at her er det viktig med åpenhet. Vi vet det er mange spørsmål som ikke er ordentlig besvart.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oljepris
  2. AftenbladetE24

Flere artikler

  1. – Mange er skuffet i dag. Jeg er særlig skuffet over Arbeiderpartiet

  2. Derfor vil ikke Riksrevisjonen ha ny gransking av Kielland-ulykken

  3. «Kielland»-overlevende kan få statlig kompensasjon

  4. Betalt innhold

    – Hvis Phillips sitt beredskapsfartøy hadde vært nærmere, kunne pappa kanskje levd

  5. «Kielland»-overlevende: - Vi kan aldri legge saken bak oss uten ny gransking - følg høringen her