Rotevatn vurderer nytt klimaverktøy

Klimaminister Sveinung Rotevatn vurderer å ta i bruk en ny type subsidier som kan fremskynde klimakutt innen hydrogen, CO₂-fangst og industri.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).
Grønn teknologi
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Det neste tiåret skal Norge kutte utslippene sine dramatisk, og mange av de teknologiske løsningene finnes allerede.

Hodepinen er at en del av teknologiene som kan gi klimakutt, ikke er økonomisk lønnsomme med dagens priser på CO₂-kvoter.

Dette kan gjøre at selskaper vegrer seg for å gå over fra gass til hydrogen eller å sette i gang med fangst og lagring av CO₂ eller prosjekter som kan kutte utslipp i prosessindustrien.

Regjeringen vurderer nå å ta i bruk et nytt verktøy som kan hjelpe til med å fremskynde slike prosjekter.

Verktøyet er en form for subsidie som kalles «differansekontrakter», hvor staten garanterer for en viss kvotepris som et prosjekt skal motta. Dermed tar staten på seg en del av risikoen i prosjektet.

Les også

Yara-sjefen trenger støtte til grønn ammoniakk i Porsgrunn: – Vi snakker om et stort prosjekt

Kan supplere Enova-virkemidler

Hvis denne typen kontrakter blir tatt i bruk, blir ordningen trolig forvaltet av statlige Enova.

– Dette verktøyet vil kunne supplere Enovas virkemidler, som særlig er knyttet til utvikling av pilotprosjekter. Disse kontraktene vil passe godt til mer modne prosjekter når disse skal settes ut i livet, sier Skift-leder Bjørn Haugland til E24.

Han har vært med i en ekspertgruppe som har vurdert dette verktøyet på vegne av regjeringen.

Les på E24+

Statsbudsjettet: Norge når klimamålet 20 år for sent

– Avlaster bedriftenes risiko

I en rapport konkluderer regjeringens ekspertgruppe med at differansekontrakter potensielt kan bidra til å utløse prosjekter som er teknologisk modne, men ennå ikke lønnsomme i markedet.

– Hvis vi bestemmer oss for å ta disse kontraktene i bruk, så vil det kunne gi fart på teknologisk modne prosjekter ved at man avlaster bedriftenes risiko, sier Haugland.

– Det kan bidra til å akselerere det grønne skiftet i Norge, og være et virkemiddel som i større grader hjelper å ta modne prosjekter i bruk, sier han.

Les også

EU regner ikke vannkraft som «grønt»: – Kommer nok som en overraskelse

Garanterer en viss pris

Slik er differansekontraktene tenkt å fungere:

Hvis et selskap har et prosjekt som vil være lønnsomt ved en pris på utslippskvoter i EUs kvotesystem på for eksempel 40 euro, så vil prosjektet neppe bli gjennomført ved dagens kvotepris på 25 euro.

Gjennom en differansekontrakt vil staten kunne tilby dette selskapet en subsidie som tilsvarer en kvotepris på 40 euro, og utbetale differansen til selskapet som en subsidie.

Dermed tar staten på seg noe av risikoen i prosjektet, mens selskapets risiko reduseres. Da kan det bli mulig for selskapet å sette prosjektet ut i livet.

– Prisen på CO₂-kvoter varierer, og for næringslivet vil differansekontrakter kunne bidra til å fjerne risiko knyttet til karbonprisen. Det er en fordel for næringslivet når de skal finansiere sine klimatiltak. Hvis de kan legge en statlig garantert karbonpris på bordet, så blir det lettere å sikre seg finansiering, sier Haugland.

– Staten tar dermed over usikkerheten, mens næringslivet får mindre usikkerhet. Dette er særlig aktuelt for prosjekter innen hydrogenproduksjon, CO₂-fangst og -lagring og utslippsreduserende tiltak i prosessindustrien, sier han.

Så langt har ingen andre land tatt i bruk differansekontrakter for å garantere en minstepris på CO₂-kvoter. Men Nederland har vedtatt å innføre verktøyet i 2020, og EU og Tyskland har nevnt det som aktuelt, ifølge ekspertgruppen.

Yaras ammoniakkanlegg i Porsgrunn er blant de mange anleggene som kan kutte utslippene sine betraktelig med å ta i bruk moden teknologi, men hvor kostnadene vil bli betydelige. Regjeringen vurderer nå om differansekontrakter kan være et verktøy for å bidra til klimakutt.
Les også

Her lager de bensin av luft

– Fyller et hull

Foruten Haugland besto ekspertgruppen av professor i samfunnsøkonomi Nils-Henrik von der Fehr ved Universitetet i Oslo, Hanne Birgitte Laird og Henrik Gade fra Miljødirektoratet, Anton Eliston fra NVE og Arve Solheim fra Enova.

De har levert en rapport som er sammenstilt av Thema Consulting. Gruppen understreker at differansekontraktene må utredes mer før de eventuelt tas i bruk, men sier at dette verktøyet kan fylle et hull i virkemiddelapparatet.

«Differansekontrakter er særlig egnet til å avlaste risikoen knyttet til utviklingen i kvotepris for innovative utslippsreduserende prosjekter som er teknologisk modne og klare til markedsintroduksjon, men som fortsatt er kommersielt umodne. I tillegg kan differansekontrakter sikre slike prosjekter en høyere effektiv karbonpris enn kvoteprisen», skriver gruppen i rapporten.

«Dagens norske virkemiddelapparat mangler et virkemiddel med disse egenskapene, og differansekontrakter er derfor et mulig supplement», skriver ekspertgruppen.

Les også

Danmark har vedtatt oljestans

Les også

EU skjerper klimamål – vil kutte 55 prosent av utslippene innen 2030

– Åpne for å tenke nytt

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn er åpen for å ta i bruk nye metoder for å sikre at Norge når sine ambisiøse klimamål om å mer enn halvere klimautslippene innen 2030.

– Regjeringen har satt seg høye mål i klimapolitikken. Da må vi også være åpne for å tenke nytt når det gjelder hvilke virkemidler vi bruker for å nå disse målene. Derfor satte vi ned ekspertgruppen, sier Rotevatn.

– Enova er allerede i gang med å vurdere om differansekontrakter er noe de vil satse på, legger han til.

Differansekontraktene kan også gi staten en mulighet til å få penger tilbake hvis prisene kvotemarkedet skulle endre seg betydelig.

Hvis markedsprisen på CO₂-kvoter er lavere enn det staten har garantert, må staten subsidiere prosjektet. Men staten kan kreve å få tilbake penger hvis kvoteprisen stiger til over det nivået staten har garantert.

– Hvis staten er heldig, så stiger CO₂-prisen, sier Haugland.

– Staten vil kunne kreve penger tilbake hvis prisen stiger over garantinivået. Fordelen med dette verktøyet er at det gir bedriftene risikoavlastning, men at staten også har en oppside hvis forholdene endrer seg, sier han.

Les på E24+

Den billigste veien til nullutslipp i Europa kan koste Norge dyrt

Brukes i britisk havvind

Differansekontrakter er allerede i bruk på andre felt. Storbritannia bruker dem som verktøy for å subsidiere havvind.

Dette skjer gjennom auksjoner hvor selskaper tilbyr seg å produsere havvindkraft for en garantert minstepris for strømmen de leverer.

For eksempel får Equinor, SSE og Eni en garantert pris på rundt 40 pund per megawattime (om lag 53 øre kilowattimen) for Doggerbank-prosjektet.

Hvis selskapet får mindre for strømmen når den selger den i markedet enn den garanterte minsteprisen, vil den britiske regjeringen subsidiere differansen. Det gir en sikkerhet for utbyggerne.

Britene tildeler slike kontrakter gjennom auksjoner, hvor flere aktører konkurrerer om å få bygge ut havvind.

Les også

Deler ut 112 millioner til grønnere skipsflåte: – Viktig bidrag i klimakampen

Tror ikke på auksjoner

Men i Norge er det trolig begrenset konkurranse om prosjekter innen hydrogen, CO₂-lagring og tiltak for å kutte utslipp i prosessindustri, tror Haugland. Han tror derfor ikke at auksjoner er like egnet her.

– Vi tror det er begrenset tilfang av aktuelle prosjekter i Norge på kort sikt, og at det vil bli krevende å skape konkurranse i en auksjon. I starten tror vi dette vil bli gjenstand for forhandlinger mellom staten og aktører, sier han.

Ekspertgruppen har ikke hatt i oppdrag å vurdere om differansekontrakter gir større klimakutt eller er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn andre klimatiltak.

– Men personlig tror jeg dette kan ha et potensial til å hjelpe frem en del modne prosjekter, sier Haugland.

Les også

Krever ferger og hurtigbåter med lavutslipp: – Da skaper vi arbeidsplasser

Les også

Solkraften kan mangedobles, men i år blir det brems: – Håndbrekket er på

Les også

Grønn bølge i aksjefond: Har kjøpt for 15 milliarder

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Grønn teknologi
  2. Sveinung Rotevatn
  3. Enova
  4. Samfunnsøkonomi
  5. Næringsliv
  6. Utslipp
  7. Klima

Flere artikler

  1. Rotevatn med ny marsjordre til Enova: Skal satse tyngre på klima

  2. Etterlyser grønn industriavtale med staten: Tror eksportverdien kan dobles

  3. Enova gir 38 millioner til hydrogenprosjekter: – Kan bli et veiskille

  4. Får 28 millioner til hydrogenbåt til oppdrett

  5. 219 millioner fra Enova til hydrogenskip: – Akkurat den typen prosjekter vi ønsker