Norsk Industri om strømsjokket: Etterlyser strømstøtte og mer kraft

Norsk Industri ønsker strømstøtte til industrien, og mener kraftproduksjonen må økes betraktelig. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri vil ha en økning på en femtedel. – En manko på 28 terawattimer. Dét er debatten.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri holdt i forrige uke en appell på en markering mot dyr strøm utenfor Stortinget. Han etterlyser økt kraftproduksjon for å sikre billig strøm, som er et viktig konkurransefortrinn for industrien.
Publisert:

I en fersk rapport advarer Norsk Industri mot at kostnadsøkninger og flaskehalser utfordrer lønnsomheten i industrien.

For mange bedrifter er også strømprisen en betydelig kostnad. Industrien ber nå om kortsiktig strømstøtte fra staten, for å unngå en smell for aktører som ikke har langsiktige kraftkontrakter.

– Veldig mange sier at strømmen er dyrere enn de hadde regnet med, sier direktør Knut Sunde i Norsk Industri til E24.

Samtidig må også Norge bygge ut mer kraft, mener Norsk Industri. Det trengs for å sikre billig strøm til å nå klimamålene og utvikle nye industrijobber, mener de.

Mange større kraftforbrukere har sikret store andeler av forbruket sitt til lave priser på langvarige kontrakter, mens andre ikke har slike kontrakter eller bare har sikret en mindre andel av forbruket sitt. For noen gir vinterens strømsjokk en stor effekt, ifølge NHO-foreningen.

– Den påvirker litt ulikt. De kraftintensive bedriftene har i stor grad langsiktige kontrakter, men de har ulik varighet, og noe av forbruket deres er gjerne på spotpris. Langsiktige kontrakter må også reforhandles jevnlig, sier Sunde.

De bedriftene som særlig rammes av strømprisen er de som kjøper kraft på spotprisen, og ikke har mulighet til å inngå langsiktige sikringskontrakter, påpeker Sunde.

Direktør Knut Sunde i Norsk Industri.
Les også

Fersk rapport fra Norsk Industri: Sliter med dyr strøm og dyre råvarer

Foreslår kompensasjonsordning

Mens Stortinget har vedtatt å gi strømstøtte til husholdninger, bønder, idrettslag og frivillige organisasjoner, har industrien ikke fått noen egen ordning for strømstøtte. Norsk Industri ønsker en kompensasjonsordning for perioden desember til og med mars, og sier at de er i løpende diskusjon med regjeringen.

– Vi foreslår at man innfører en kompensasjonsordning i form av såkalt bagatellmessig støtte. Det er en begrenset ordning som ikke krever notifikasjon til ESA, og der kan man gi en støtte på inntil to millioner kroner over tre år, gitt at bedriften ikke har fått annen statsstøtte i perioden, sier Sunde.

– Vi mener at Kraftgarantiordningen, som Eksportfinansiering Norge forvalter, skal kunne omfatte flere bedrifter enn i dag. Denne ordningen kan gi flere bedrifter muligheter til å inngå langsiktige kraftkontrakter, sier han.

Høyre har tidligere foreslått å lage en søknadsbasert ordning for strømstøtte for småbedrifter, med en ramme på inntil to milliarder kroner.

Les også

Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

Etterlyser 28 TWh mer kraft

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri, og han er bekymret for industriens langsiktige tilgang på billig, grønn elektrisitet. Dette har lenge vært en viktig konkurransefordel for industrien.

– For å nå klimamål må du elektrifisere samfunnet, og vi skal etablere grønne energikjeder, sier Lier-Hansen på et pressemøte onsdag.

Blant disse verdikjedene nevner han produksjon av batterier, hydrogen og ammoniakk. Felles for disse er at de krever tilgang på store mengder strøm til en konkurransedyktig pris for at de skal bli lokalisert i Norge.

– Vårt poeng er at det å produsere den energien, den kraften, de grønne elektronene, er et virkemiddel som må komme på plass for å nå de overordnede nasjonale målene, sier Lier-Hansen.

– Manko på 28 terawattimer

Lier-Hansen sa nylig til E24 at han ikke vil akseptere et kraftunderskudd, en situasjon som ifølge DNV kan oppstå mellom 2025 og 2035. For å nå klimamålene trengs det hele 46 terawattimer (TWh) innen 2030, men det ligger ikke an til at det bygges ut nok produksjon, mener NHO-toppen.

– Så er det en manko på 28 terawattimer. Dét er debatten, sier han.

I 2021 ble det produsert 157 TWh i Norge, det Lier-Hansen etterspør er altså en pluss på nær en femtedel.

– Vi må produsere flere grønne elektroner, anslagsvis 28 terawattimer innen 2030, eller så ligger ikke Norge an til å nå sine overordnede samfunnsmessige mål, sier Lier-Hansen.

Han peker på løsninger som oppgradering av vannkraftanlegg og forsering av havvindutbygginger, som er ventet å være klare først rundt år 2030. Mange av Norges naboland har for lengst bygget ut mye havvind, som Danmark og Storbritannia.

Norsk Industri venter at kraftforbruket i Norge vil øke fra rundt 140 terawattimer (TWh) årlig nå til 185 TWh i 2030. Kraftproduksjonen er ventet å øke mye mindre i samme periode, og derfor vil foreningen ha fart på oppgraderingen av vannkraft og utbyggingen av havvind.

Dobbelt så dyr strøm

Ifølge Norsk Industris konjunkturrapport har de kraftintensive bedriftene sikret mye av kraften sin gjennom langsiktige avtaler, og noen av dem har også egen kraftproduksjon. Over 90 prosent av kraftforedlende industri har slike avtaler, ifølge Norsk Industri. Noen eksempler på slike bedrifter er Elkem, Norsk Hydro, Alcoa og Eramet.

Andre bedrifter er ikke like heldige. Det gjelder først og fremst bedrifter i de tre sørligste prisområdene som ikke har prissikret seg, og dermed er rammet av de skyhøye prisene i vinter. Fra Dovre og nordover har strømmen vært mye billigere.

Norsk Industri påpeker at industribedrifter utenom kraftintensiv industri betalte 43,9 øre kilowattimen i 2018 og 42,7 øre kilowattimen i 2019, og viser til Statistisk sentralbyrå. Avgifter og overføringskostnader i tillegg. I det uvanlig billige året 2020 var prisen på bare 16,2 øre kilowattimen for denne gruppen av kjøpere.

«Tallene for 2021 er ikke offentliggjort, men foreløpige tall tyder på at kraftprisen for 2021 vil være det dobbelte av prisnivået fra 2018/19 på knapt 45 øre kilowattimen, det vil si nærmere en krone per kilowattime i kraftpris i 2021», skriver Norsk Industri i sin rapport.

«Og med dagens kraftpriser vil gjennomsnittprisen stige betydelig i første kvartal 2022», legger foreningen til.

Les også

Sp-topp om vinterens strømkrise: – I bunn og grunn handler dette om en samfunnskontrakt

Publisert:
Gå til e24.no