Vindkraft i Norge

Ny avgift på vindkraft på land: Kommuner får 150 millioner årlig

Fra 1. juli blir det innført en ny avgift på vindkraft. Det vil gi over 150 millioner kroner årlig til vertskommunene, ifølge bransjeorganisasjonen Norwea.

Dette bildet er fra vindkraftverket Svåheia i Eigersund kommune i Rogaland.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Avgiften ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, men innføringen ble utsatt fordi avgiften først måtte vurderes opp mot EØS-reglene.

«Dette er nå avklart, og avgiften vil bli iverksatt fra 1. juli 2022», skriver regjeringen i en melding.

Særavgiften på landbasert vindkraft blir på ett øre per produserte kilowattime. Avgiften går inn til staten, men skal fordeles til vertskommunene.

Årlig normalproduksjon av vindkraft i Norge er ved utgangen av 2021 på 15,4 terawattimer, eller 15,4 milliarder kilowattimer, ifølge NVE. Det betyr at eierkommunene vil få inn 154 millioner kroner i året fra den nye avgiften.

Noen av vertskommunene for vindkraft er Åfjord, Vefsn, Sirdal, Kvinesdal, Tromsø, Tysvær, Sandnes, Nord-Odal, Kinn, Orkland, Smøla og Fitjar.

Les også

Ny vindkraft på land kan drøye til 2030: – Det er altfor sent

Bransjen støtter avgiften

Bransjeorganisasjonen Norwea støtter den nye avgiften på landbasert vindkraft, selv om de opprinnelig ønsket en annen type ordning (naturressursskatt).

– Det er helt riktig med en avgift som sørger for at vertskommunene får større inntekter fra vindparkene, og vi har støttet innføringen under den forutsetningen, sier kommunikasjonsansvarlig Robert Kippe i Norwea i en kommentar.

– Norge har lange tradisjoner for at vannkraften bidrar til lokal velferd. Det er bra at det nå innføres en avgift som gjør at også vindkraften bidrar til det i enda større grad enn tidligere, legger han til.

Vindkraft på land har mange steder vært omstridt, som på Haramsøya og Frøya. Økte inntekter til vertskommunene kan potensielt bidra til å gjøre det lettere for noen kommuner å si ja til fremtidige prosjekter.

– Produksjonsavgiften er et skritt i riktig retning. Etter hvert håper vi på større bidrag til kommuneøkonomien fra vindkraften, blant annet gjennom økt produksjon og innføring av en naturressursskatt, sier Kippe.

Les også

Norwea og Energi Norge: Vil samle fornybarbransjen i én organisasjon

Ny vindkraft i 2030

Det kan imidlertid ta lang tid før det kommer flere vindkraftprosjekter, etter en omfattende utbygging de siste årene.

Stortinget har bestemt seg for å innføre nye og strengere regler for å skåne natur og befolkning. Blant annet skal kommunene få mer makt ved at vindkraft skal inn under plan- og bygningsloven.

Regjeringen har sagt at Stortinget skal få behandle de nye reglene våren 2023, og dermed kan de nye reglene innføres i 2023 eller 2024. Det betyr ifølge regjeringen at eventuelle nye vindkraftverk først kan være i drift rundt 2030.

Ifølge NVE er den normale tidsbruken fra det kommer melding om et vindkraftverk til det er i drift på 6-7 år. Dermed vil eventuelle nye, større vindprosjekter tidligst kan være i drift i 2030 eller 2031.

Dagens konsesjonsbehandling inkluderer en melding fra utbygger med utredningsprogram, en søknad med konsekvensutredning, og så en detaljplan. Både vedtak og detaljplan kan påklages til regjeringen. Selve byggeperioden tar normalt ett til to år for et større vindkraftverk.

Det lages egne utredninger av ting som miljøpåvirkning, følger for naboer og interesser som for eksempel reindrift, påvirkning på elektronisk kommunikasjon, kulturminner og forsvarsinteresser.

I høringsrunden rundt den nye avgiften var naturvernere kritiske til å gi kommunene økte inntekter.

Både Naturvernforbundet, Sabima og La Naturen Leve fryktet at økte inntekter ville øke presset på å bygge ut vindkraft som gir naturinngrep.

Les også

Vindbransjen og kommunene med felles forslag: – Kan løse vindkraftfloken

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Vindkraft i Norge
  2. Vindkraft
  3. Stortinget
  4. Kraftverk
  5. avgift
  6. Norwea
  7. Natur

Flere artikler

  1. Frykter ustabil energipolitikk: Ber om bredt forlik

  2. Nå får Norge sitt første store solkraftverk

  3. Ber om brede forlik og mer vindkraft: – Må ha mer strøm

  4. Tar grep for å sikre mer solkraft i borettslag: – Et veldig løft

  5. Betalt innhold

    I år skulle John Ravlo og naboene lage 200.000 kWh på taket