Strømprisene

Venter ikke tomme magasiner tross eksport: – Ser ikke i dag for oss en situasjon med rasjonering

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) ser ikke for seg at strømmen må rasjoneres, tross skyhøye priser, lav magasinfylling og fortsatt eksport.

Dette er Sysendammen i Eidfjord kommune i fjor høst.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Det kommer frem i et skriftlig svar fra Persen på et spørsmål fra stortingsrepresentant Marius Aron Nilsen (Frp).

Han etterlyste risiko- og sårbarhetsberegninger for kraftsituasjonen i Norge etter vinterens energikrise i Europa, som har sendt strømprisene i rett til værs.

Det er fortsatt usikkerhet om fremtidige leveranser av russisk gass til Europa, som har lite gass på lager. Gasskraft er viktig for prissettingen i strømmarkedet. NVE-sjef Kjetil Lund sa denne uken at strømprisene potensielt kan holde seg høye helt til 2024.

Nilsen lurte derfor på om dagens lave magasinfylling gir Norge en tilstrekkelig forsyningssikkerhet, gitt at eksporten av kraft fortsetter som før.

«Med tanke på at ministeren ikke ønsker å regulere og begrense krafteksporten til utlandet, så forutsetter jeg at eksporten vil gå for fullt», skrev Nilsen.

«Det bes avklart om regjeringen har gjort risiko og kriseanalyser av hvordan en slik situasjon vil påvirke Norge og vår egen kraftforsyning/forsyningssikkerhet», la han til.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Ser ikke for seg rasjonering

Persen svarer at dagens fyllingsgrad i norske vannmagasiner ikke er unik, selv om det er ekstraordinære tider i det europeiske energimarkedet.

«I 2011 var fyllingsgraden i norske magasiner nesten 12 prosentpoeng lavere enn hva vi nå ser. Fyllingsgraden sør og øst i Norge og på Vestlandet er også høyere enn i 2011», skriver Persen.

«Vi ser ikke i dag for oss en situasjon med rasjonering», skriver olje- og energiministeren.

– Geopolitisk utsatt

Nilsen i Frp er ikke beroliget selv om statsråden ikke ser noen umiddelbar fare for rasjonering av strøm.

– Jeg blir ikke beroliget av dette svaret. Persen henviser til at fyllingsgraden var lavere i 2011, men den gangen hadde vi også mindre eksportkapasitet i kablene enn det vi har nå, sier han til E24.

– Vi er i en geopolitisk utsatt situasjon, og særlig EU har havnet i en utsatt situasjon der de er prisgitt Russland. Derfor spurte jeg om det er gjort en risikovurdering, men det svarer ikke statsråden på i detalj, sier han.

– Da tenker du på hvis denne situasjonen vedvarer i flere år?

– Ja. Det er nesten ikke snø i fjellene, og det er ikke gitt at vi får fylt opp igjen vannmagasinene hvis det ikke regner som fy. Hvis det da også kommer krav om økt eksport fra Norge for å hjelpe Europa, så frykter jeg at situasjonen her hjemme kan forverre seg, og at det kan bli høyere priser og lavere forsyningssikkerhet fremover, sier han.

– Selv om prisene er unormalt høye, så anses jo kraftsituasjonen fortsatt som normal. Hva er det da du er bekymret for?

– Hvis vi kommer i den situasjonen at dette blir en langvarig geopolitisk krise der Russland kutter gassen til Europa, så kan det i verste fall tømme norske magasiner. Jeg etterlyser en risikovurdering av dette, og føler at jeg ikke har fått svar på om det er gjort, sier Nilsen.

– Men Statnett og NVE har planer for hva de skal gjøre hvis vannmagasinene tømmes for mye, og da kan de holde igjen?

– Jeg vet ikke om det kan bli tilsidesatt for at Norge være solidarisk med EU. Det må vi finne ut av, om denne beredskapen fortsatt gjelder. Jeg vet ikke om vi vil stoppe når man når det som er beredskapsnivåene, sier han.

– Jeg håper at dette er grunnløse bekymringer, men skulle gjerne hatt klare svar på at systemet vårt er robust nok til å håndtere denne krisen, sier Nilsen.

Les også

Slik blir regjeringens energikommisjon

– Ekstraordinært høye kraftpriser

Selv om magasinfyllingen er uvanlig lav, har de vært enda tommere før, spesielt etter tørråret 2010 og inn i 2011. Magasinfyllingen i uke 5 i år var 46,8 prosent, mens den i samme uke i 2011 var 34,6 prosent.

Dermed fungerer systemet inntil videre som det skal, og leveransene av strøm til befolkningen fortsetter. Statnett anser kraftforsyningssituasjonen som normal, understreker statsråden.

Prisene i vinter har likevel vært alt annet enn normale. Prisnivået var på langt over én krone kilowattime uten nettleie og avgifter både i desember og januar, mot normale vinterpriser på rundt 40–60 øre kilowattimen.

«Vi opplever av ulike grunner ekstraordinært høye kraftpriser, som er utfordrende for mange. Regjeringen har derfor iverksatt flere støtteordninger for å avhjelpe strømkundene», skriver Persen.

Regjeringen har i vinter stilt opp med rundt ni milliarder kroner i strømstøtte til husholdningene. I tillegg er elavgiften kuttet med rundt tre milliarder og bostøtten økt med over én milliard.

Les også

NVE-sjefen advarer: Frykter dyr strøm ut hele året

Normal situasjon tross dyr strøm

Statnett anså kraftsituasjonen i Sørvest-Norge som stram i slutten av september, fordi det var lite tilsig til magasinene. Men dette bedret seg, og i november endret Statnett kategorien til normal.

Hvor mye kraft som kan eksporteres avgjøres ut fra hva som er forsvarlig for driften av kraftnettet, påpeker statsråden i sitt svar.

«Vi er ikke en i en situasjon nå som tilsier at kraftsituasjonen medfører driftsmessige utfordringer», skriver Persen.

Også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) følger med på kraftsituasjonen, som beredskapsmyndighet for kraftsystemet.

Har eksportert gjennom krisevinteren

Norge både selger og kjøper strøm, men normalt er landet nettoeksportør. Norge eksporterte netto rundt 17 terawattimer (TWh) strøm i 2021, selv om det var mindre vann i vannmagasinene enn vanlig.

Gjennom hele høsten og vinteren har Norge eksportert 1–2 terawattimer (TWh) per måned. Land rundt Norge har stort sett hatt høyere priser, og da har det vært lønnsomt å eksportere strøm.

Høy eksport og store prisforskjeller gir store inntekter til Statnett, som håndterer handelen med strøm. Inntektene brukes ifølge Statnett til å dekke utgifter som ellers ville vært dekket av nettleien, og demper dermed nettleien.

Statnetts såkalte flaskehalsinntekter i januar 2022 var på 1,4 milliarder kroner, som er det høyeste beløpet noensinne for en enkeltmåned. I hele fjor var flaskehalsinntektene på 5,3 milliarder kroner.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Strømpriser
  3. Strøm
  4. Statnett
  5. Eksport
  6. Marte Mjøs Persen
  7. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Flere artikler

  1. Vurderer krav til magasinfylling for å bremse farten i Englandskabelen

  2. Statnett beskriver kraftsituasjonen som stram

  3. Betalt innhold

    Regjeringen legger kriseplaner for rasjonering av strøm til vinteren

  4. For første gang i år faller døgnprisen på strøm under 1 krone

  5. Betalt innhold

    Britene fikk norsk strøm til halv pris gjennom kabelen til England