EU-landene inngår energiavtale uten pristak på gass

EU-lederne er enige om en avtale som innebærer felles gassinnkjøp og deling av gass mellom medlemsland dersom det oppstår gassmangel.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og EU-president Charles Michel kunngjorde natt til fredag enighet om en energiavtale.
  • NTB-Ritzau
Publisert: Publisert:

EU-landene er ikke enige om noe pristak på gass, men til gjengjeld er de enige om at EU-kommisjonen skal legge fram forslag til nødbrems som kan brukes dersom det blir stor prisutvikling på gassbørsen TTF.

– Dette skal begrense prissvingningene, sa EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på et pressemøte natt til fredag.

Hun sa samtidig at EU-landene er enige om felles innkjøp av gass og deling av gass, dersom det oppstår gassmangel i EU.

Kort tid i forveien kunngjorde EU-president Charles Michel at det var oppnådd enighet, uten å si hva enigheten går ut på.

– Enighet om å jobbe med tiltak for å holde energiprisene for husholdninger og næringsliv i tøylene, skrev Michel på Twitter natt til fredag.

– Samhold og solidaritet har seiret, skrev han.

– Solid kjøreplan

TTF er en gassbørs i Nederland som setter referanseprisen for gasshandel i EU. Ifølge von der Leyen skal avtalen som nå er inngått, både sikre billigere innkjøp og ivareta forsyningssikkerheten i krisesituasjoner.

Samtidig innebærer enigheten at man skal utvikle en ny indeks som skal supplere prisene på TTF-børsen. EU-landene innser at en slik indeks er nødvendig for å få mer korrekte priser som tar høyde for den økende bruken av flytende naturgass (LNG).

– Vi har nå en solid kjøreplan for arbeidet med energiprisene, sa von der Leyen.

Les også

EU-sjef: Vil forhandle med Norge om priskorridor

Pristak-uenighet

EUs ledere hadde sittet i møte siden torsdag før brikkene begynte å falle på plass natt til fredag. Et krav fra en rekke EU-land om å innføre et pristak på gass har stått i sentrum for diskusjonene.

Italia har presset på for et pristak, i likhet med flere sentral- og østeuropeiske land. Men som ventet ble det ikke oppnådd enighet om innføring av noe pristak.

– Vi hadde en ærlig diskusjon som på den ene siden fremhevet mulighetene, men også utfordringene, sa von der Leyen etterpå.

Hun antydet dermed at bitterhet, rettet spesielt mot Tyskland, preget diskusjonene.

Spesielt sentral- og østeuropeiske EU-land mener at pristak på energi er den beste veien til lavere energiregning.

Tyskland, Nederland og Danmark er blant landene som ikke deler dette synet. Disse tre landene frykter at den nærliggende løsningen i et slikt tilfelle, til syvende og sist vil utløse en ekstraregning som faller på skattebetalerne på tvers av EU, ved at de må betale for forskjellene mellom pristaket og markedsprisen, eller ved at leverandører av gass ganske enkelt kommer til å selge til land utenfor EU for å oppnå markedspris.

Press for å oppnå resultat

Modellen risikerer også at det oppstår en situasjon der noen EU-land bruker penger på å betale for pristaket, mens energien blir sendt ut av landet til andre EU-land eller land utenfor EU, som deretter nyter godt av billigere energi uten å betale.

Avtalen betyr at EU-landene gir EU-kommisjonen rett til å gå videre med et forslag som kan gripe inn i prisfastsettelsen på denne gassbørsen. Det har blant annet professor i energiplanlegging Brian Vad Mathiesen fra Danmark advart mot.

Danske myndigheter har heller ikke ønsket å følge opp et slikt forslag, men det er nå likevel blitt del av en pakke som EU-landene stiller seg bak i et forsøk på å presse energiprisene ned.

Avtalen kommer på plass på et tidspunkt der mange husholdninger og bedrifter på tvers av EU sliter med å betale høye energiregninger.

Før EU-toppmøtet var det derfor stort press på mange av EU-lederne for å dra hjem med et resultat som kan senke prisene.

Neste skritt i prosessen blir at EU-landenes energiministre møtes tirsdag i neste uke. Da skal man fortsette diskusjonen på bakgrunn av avtalen fra EU-toppmøtet, opplyste von der Leyen natt til fredag.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om