Grønn teknologi

Kritisk til regjeringens hydrogenstrategi

Regjeringens hydrogenstrategi gjør for lite for å skape et marked for hydrogen, mener Zero-leder Marius Holm. – Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, vegrer vi oss for å gjøre det, sier han.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) og olje- og energiminister Tina Bru (H) legger frem regjeringens første hydrogenstrategi.

Olje- og energidepartementet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Onsdag morgen la olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) frem regjeringens hydrogenstrategi.

Det skjedde på et pressemøte i forbindelse med Hydrogenkonferansen, som arrangeres i Oslo onsdag.

Les også

Her er regjeringens hydrogenstrategi: – Det skjer ganske mye i Norge

Zero-leder Marius Holm mener regjeringen burde ha satt enda mer fart på omstillingen etter coronakrisen. I stedet forhandles det om en skattepakke til oljebransjen, påpeker han.

– Selv i en fase hvor vi trenger omstilling, så vegrer vi oss for å gjøre det, sier Holm til E24.

– Vi håper på at oljen skal gjøre comeback og holde liv i oljeinvesteringene, i stedet for å bruke anledningen til å skape grønn omstilling og industrialisering av grønn teknologi, legger han til.

Zero-lederen mener regjeringen ikke kommer med noen ny retning i hydrogenstrategien.

– Dette er først og fremst en beskrivelse av eksisterende virkemidler, som vi vet ikke utløser de store investeringene i verdikjeden, sier Holm.

– Kommer i budsjettene

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) erkjenner at det er få nye virkemidler i hydrogenstrategien han har lagt frem.

Pengene, endringer i regelverkene og nye tiltak vil komme i budsjettene i årene fremover, påpeker han.

– En strategi er et policydokument fra regjeringen, som legger føringer for hvordan regjeringen skal jobbe fremover. Slik at bevilgninger, regelverk og slikt ikke kommer i strategier men i budsjettene, sier Rotevatn til E24.

Han er ikke bekymret for at andre land skal løpe fra Norge innen hydrogen.

– Jeg håper andre land springer så fort de bare kan. Det vil bidra til å få ned prisen på teknologi og skape et marked, sier Rotevatn.

Ønsker tydelig styring med Enova

Zero-lederen etterlyser klarere signaler til Enova og andre etater om at de skal bla opp penger til å bygge hele verdikjeder for hydrogen, fra produksjon til lagring og forbruk.

– Det er ikke penger jeg savner, for det fikk jo etatene i forrige uke. Men jeg savner klare styringssignaler om at man nå skal støtte utrulling av en verdikjede for hydrogen, sier Holm.

Han sier at virkemiddelapparatet er kompetent og har penger. Men de må få beskjed om at de må prioritere prosjekter som kan bidra til å utvikle et marked for hydrogen.

I mange sammenhenger er hydrogen fortsatt dyrt sammenlignet med mer forurensende alternativer. Karbonprisen har steget de siste årene, men er fortsatt ikke høy nok til å gjøre hydrogen lønnsomt.

– Alle de viktige klimateknologiene er bygget opp på den måten. Vi har realisert dem selv om de var ulønnsomme i starten, sier Holm.

– Solenergi kostet fem kroner kilowattimen da vi begynte å industrialisere det, vindkraft kostet to-tre kroner kilowattimen, elbiler var meningsløst dyre. Nå er alle disse teknologiene konkurransedyktige fordi vi har industrialisert dem. Det må vi også få til med hydrogen, sier Zero-lederen.

Enova har fått mer penger

Rotevatn sier han vil komme tilbake til hvilke signaler han vil gi til Enova om satsinger på hydrogen.

Enova fikk nylig to milliarder kroner mer, og har også fått i oppdrag å se på prosjekter innen hydrogen. Nysnø Klimainvesteringer, Equinor, Hydro og Yara har også egne satsinger på hydrogen.

Tina Bru sier at hun foretrekker private satsinger på hydrogen, og vil ikke umiddelbart gå for et statlig hydrogenselskap. Hun mener dagens virkemidler er tilstrekkelige.

– Det denne strategien viser er at det apparatet vi har i dag egentlig fungerer ganske godt på der vi er på modningsbiten på hydrogen, med Enova, Innovasjon Norge og ikke minst Forskningsrådet. Så det er derfor vi fyller på med penger der, og sier at det er de virkemidlene vi vil bruke, sier Bru.

Mener regjeringen tenker helhetlig

Det er svært mange hydrogenprosjekter i gang langs kysten (se faktaboks). Bransjeaktører som BKK, Havyard, Equinor og flere andre har sendt brev til regjeringen hvor de ber om en bred offentlig satsing for å skape en norsk hydrogenindustri, så det ikke bare blir enkeltprosjekter.

– Den måten å tenke på er absolutt den måten regjeringen tenker på. Derfor kan vi ikke bare si at nå skal vi ha så mange biler, fartøy eller fyllestasjoner. Du må tenke hele bredden i det, produksjon ikke minst, sier Rotevatn.

– Når vi setter inn midler til forskning, utvikling og innovasjon, så er det sånn vi tenker. Det er også det strategien bærer preg av, sier han.

– Forventer oppfølging

Norsk Hydrogenforum (NHF) er positive til at strategien endelig er lagt frem, men etterlyser enda kraftigere satsing fra regjeringen.

Den grønne omstillingspakken som kom i forrige uke var på 3,6 milliarder kroner, og av det gikk to milliarder til Enova. Det er for beskjedent, sett i lys av det store verdiskapingspotensialet Norge har innen hydrogen, mener NHF.

– Vi forventer at hydrogenstrategien følges opp med konkrete tiltak og øremerkede budsjettmidler. I tillegg må Enova få et klarere mandat for bruken av midlene, sier styreleder Steffen Møller-Holst i Norsk Hydrogenforum.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) mener regjeringen kun satser på eksisterende tiltak som ikke fungerer godt nok. SV ønsker et hydrogenfond på én milliard kroner for å få fart på markedet.

– Dette er en strategi for å gjøre som vi gjorde i går. Det gir ikke mer bruk eller utvikling av hydrogen i morgen, sier Haltbrekken

– Vi frykter regjeringens handlingslammelse går utover de som nå er i startgropen for å produsere hydrogen og de som ønsker å ta dette i bruk i skip eller industri, sier han.

Ser muligheter for leverandørindustri

Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi mener regjeringen burde fokusert mer på leverandørindustrien i strategien. Hydrogen kan gi eksportmuligheter, mener han.

– Det er ikke bare selve hydrogenet som skal produseres og settes i bruk. Det er store muligheter for en kompetent leverandørindustri og her har Norge store muligheter som jeg gjerne skulle sett at regjeringen hadde større fokus på, sier Alfheim.

Arbeiderpartiets Espen Barth Eide og LO-sekretær Are Tomasgard har tidligere sagt at Norge burde etablere et statlig hydrogenselskap. Dette støtter også LO-forbundet Industri Energi.

– Det må ikke hindres av regjeringens ideologiske motstand mot statlig eierskap. Her har vi et område hvor det er klokt, mulig og lønnsomt å investere statens penger i en klimavennlig fremtid, sier han.

Industri Energi mener også at arbeidet med CO₂-lagring må fremskyndes for at Norge skal kunne satse på hydrogenproduksjon fra gass. Denne vil gi CO₂-utslipp, og da må klimagassen kunne lagres.

– Det vil nærmest være formålsløst å produsere og anvende store mengder av hydrogen fra naturgass uten at en karbonfangstløsning er på plass, sier Alfheim.

Her kan du lese mer om

  1. Grønn teknologi
  2. Hydrogen
  3. Teknologi
  4. Sveinung Rotevatn
  5. Leverandørindustri

Flere artikler

  1. Her er regjeringens hydrogenstrategi: – Det skjer ganske mye i Norge

  2. Nel-sjefen om Norges hydrogenstrategi: – Dessverre veldig tannløst

  3. Store forventninger til regjeringens hydrogenstrategi: – Håper å bidra til et grønt hydrogeneventyr

  4. Annonsørinnhold

  5. Frykter at hydrogentoget går uten Norge: – Brenner mer under føttene våre enn vi har trodd

  6. Opposisjonspartier: Hydrogen kan bli «game changer» for Norge