Fikk betalt for å bruke strøm: - Utenkelig i Norge

Sterk vind og lite etterspørsel bidrar til at kraftprodusenter i perioder må betale for danskenes strømforbruk.

DYRERE FOR PRODUSENTENE: Om natten faller ofte strømprisene. Natt til mandag var de i minus i Danmark.

Kyrre Lien / SCANPIX
Publisert:,

Mye vind natt til mandag bidro til å presse ned strømprisene i Danmark, Sverige og Finland.

For danskene medførte det at strømprisen var negativ i perioden fra midnatt frem til klokken 06.00 i morges. Med andre ord fikk danskene betalt for å bruke strøm som følge av for mye vindkraft, skriver Enerwe.

Tall fra kraftbørsen Nord Pool viser at danskene på Jylland på det meste fikk betalt 16,3 øre per kilowattime mellom klokken 02.00 og 03.00.

Hos Nord Pool fastsettes prisen basert på tilbud og etterspørsel. Når det blåser mye vil vindkraften presse prisene ned fordi det ikke er mulig å holde igjen strømmen.

Lite fleksibel vindkraft

– Det kan være at du produserer mer enn det du forbruker og utveksler til sammen, og da har du rett og slett kraft du ikke blir kvitt. Da må du betale for å produsere, sier kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Wattsight til E24.

Les på E24+ (for abonnenter)

Les mer: (+) Kort forklart: Faktorene som styrer strømprisen

Han forklarer at vindkraftprodusenter ikke har mulighet til å regulere ned produksjonen. Vindkraft er ikke like fleksibelt som for eksempel vannkraft, som kan lagres i magasiner og hvor man kan holde igjen produksjonen.

Også i Finland og Sverige ble prisene presset kraftig ned, men ikke fullt så mye at kundene fikk betalt for forbruket sitt. I de to landene var prisen på det laveste 1,7 øre per kilowattime.

I det samme tidsrommet var prisene for nordmenn 37,6 øre per kilowattime på det laveste.

PS! Her snakker vi kun om selve strømleddet, som utgjør rundt en tredjedel av strømprisen du betaler. I tillegg består strømregningen din av en drøy tredjedel i nettleie og en drøy tredjedel i avgifter.

– Ganske utenkelig i Norge

Den store prisforskjellen mellom de nordiske landene skyldes at det meste av norsk strømproduksjon kommer fra vannkraft, der produsentene har mulighet til å magasinere kraften og holde igjen kraftproduksjonen. Det holder også strømprisen høyere.

Det gjør at norske strømkunder trolig ikke får betalt for å bruke strøm med det første, ifølge Lilleholt.

– Det er ganske utenkelig i Norge, sier kraftanalytikeren.

Les også

Les også: Rapport om strømpris-endringer: Flere må betale 2.000 mer i året

Selv om prisen var lav i våre naboland rundt midnatt, jevnet den seg ut i løpet av dagen. Mandagens snittpris i Danmark ligger for eksempel på godt over to kroner per kilowattime, mot 39 øre per kilowattime i Sør-Norge.

Husholdninger i Danmark og øvrig i Europa bruker for øvrig jevnt over langt mindre strøm enn norske husholdninger, fordi de også baserer seg på andre energikilder, som blant annet gasskraft.

Det er slett ikke uvanlig med negative strømpriser i Danmark.

Ifølge den danske nettoperatøren Energinet bikket prisen under null for første gang 20. desember 2009. Det var kort tid etter at det ble åpnet for negative priser som et incentiv for å få produsentene til å stenge ned overflødig produksjon, eller oppmuntre til innovative løsninger for å unngå at dyrebar fornybar energi går tapt.

Vanligst i Tyskland

Minuspriser på strøm er imidlertid enda mer vanlig i Tyskland. Her har myndighetene bestemt at de kan kutte subsidiene til vind- og solkraftprodusenter dersom det er negative strømpriser i over seks timer i strekk, forteller Lilleholt.

Ifølge den danske energianalytikeren Paul-Frederik Bach hadde Tyskland 133 timer med negative strømpriser i fjor, mens Danmark hadde henholdsvis 51 og 40 timer med negative priser i sine to ulike prissoner.

Året før hadde Tyskland 147 timer med negative priser, mens Danmark hadde 84 timer og 58 timer med negativ strømpris i sine ulike prissoner.

Norge og Sverige hadde ingen timer med negative priser hverken i fjor eller i forfjor, ifølge Bach.

Tyskland har en utfordring med at det er mye vindkraft nord i landet, mens kraftnettet ikke er bygget ut tilstrekkelig til å få sendt all kraften til forbrukere i sør. Dette bidrar også til at Danmark sliter med å kvitte seg med sin kraft i perioder hvor det blåser mye.

Danmark har fire strømkabler til Norge, men har ifølge Bach begrenset eksportkapasitet til Sverige og Tyskland, og den danske nettoperatøren Energinet jobber med å øke kapasiteten til Nederland og England.

I natt fikk danskene betalt for å bruke strømKulde og lavt forbruk sendte de danske prisene i minus for første gang i 2009