Equinor i Angola

Angola varsler ønske om større åpenhet: – Skal mye mer til for å overbevise

Etter 18 år har myndighetene i Angola varslet at landet ønsker å bli med i Eiti-samarbeidet, som jobber for gjennomsiktighet i oljeindustrien. Norske eksperter mener det fortsatt er grunn til skepsis.

Bildet er tatt i Angola i 2002, samme år som Eiti-initiativet ble lansert.

Jan Tomas Espedal/ Aftenposten
  • Ola Myrset (Stavanger Aftenblad)
  • Anders Fjellberg (Stavanger Aftenblad)
  • Eirik Billingsø Elvevold
Publisert:

Den siste tiden har Aftenbladet/E24 skrevet en rekke saker om oljebransjen i Angola og Equinors virksomhet der.

Mellom 2011 og 2016 betalte selskapet 420 millioner kroner til Angolas statseide oljeselskap Sonangol for et forskningssenter som ennå ikke er bygget. I tillegg betalte Equinor 295 millioner til «sosiale prosjekter», som de ikke vet hva har gått til.

E24 har også avslørt at Equinor i en årrekke har vært partner med det beryktede nettverket «88 Queensway Group» på en oljeblokk i Angola.

– Velkommen utvikling

Angolas oljeindustri har lenge vært kjent for manglende åpenhet og gjennomsiktighet. Men nå kan noe være i ferd med å skje.

Landet varslet nylig at det ønsker å bli med i samarbeidet Eiti - «Extractive Industries Transparency Initiative», som har hovedkontor i Oslo.

Mandag 14. september mottok Eiti et brev fra oljeminister Diamantino Pedro Azevedo, der det kommer fram at landet ønsker å bli medlem, bekrefter kommunikasjonssjef Joanne Jones i Eiti overfor E24.

I brevet skal det også komme frem at Angola allerede har tatt grep for å tilfredsstille kravene for å bli Eiti-medlem.

– Nyheten om Angolas intensjoner om å bli med i Eiti er en velkommen utvikling, sier Eiti-styreleder Mark Robinson i en uttalelse.

Les også

NHH-professor om Equinors partnerskap: – Kritikkverdig

Tviler på endringer

Senest i januar i år sendte organisasjonen ut en melding der den oppfordret landet til å bli medlem.

– Som det kom fram i meldingen tidligere i år, tror vi Eiti-medlemskap vil hjelpe Angola med utfordringene knyttet til styringen av denne sektoren, til nytte for det angolanske folk, uttaler Robinson.

Ivar Kolstad er førsteamanuensis i næringslivsetikk ved Norges Handelshøyskole (NHH) og kjenner Angola godt. Han mener det fortsatt er grunn til skepsis.

Ivar Kolstad.

NHH

– Det er tvilsomt at et Eiti-medlemskap i seg selv vil føre til substansielle forbedringer i Angola. Til det er makten i landet for skjevt fordelt. En kan selvsagt spørre om Eiti-søknaden er et signal om at regimet også kommer til å gjøre andre endringer i styresettet i landet. Men det skal mye mer til for å overbevise om at dette er tilfellet enn vi har sett til nå, sier Kolstad.

Les også

Equinor-sjefen om Angola-avsløringene: – Jeg skal innrømme at det er en ubehagelig sak

Krav om åpenhet

Eiti ble lansert i 2002 av den britiske statsministeren Tony Blair.

Hensikten med organisasjonen er å skape en global standard for forvaltning av olje, gass og mineralressurser.

Det var lite gjennomsiktighet i Angolas oljenæring som førte til etableringen, ifølge Eiti selv. 18 år senere har 54 land sluttet seg til standarden, men Angola har aldri vært medlem.

Eiti-standarden stiller blant annet krav om åpenhet om eierskap i oljeselskap og ledelsen i statseide virksomheter.

Inge Amundsen er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt og har i en årrekke forsket på Angola og landets oljebransje.

Inge Amundsen, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.

Chr. Michelsens Institutt

– At Angola ønsker å bli med i Eiti, er meget interessant, sier Amundsen.

Uklart om reformer er reelle

Han peker på at Eiti ble etablert etter at det britiske oljeselskapet BP fikk problemer etter å ha offentliggjort tall om sin virksomhet i landet.

Selv om han ser med interesse på utviklingen, er Amundsen avventende til et eventuelt angolansk Eiti-medlemsskap.

– Om Angola nå blir medlem og tall på skatteinnbetalinger skulle bli publisert og verifisert, gjenstår det et lite problem: Hva så?

– Det er klare begrensninger i ytringsfriheten i Angola, så hvem som vil tørre å etterspørre hva skatteinntektene er gått til? Medier og sivilsamfunnsorganisasjonene er meget forsiktige. Og statsfinansene meget uklare, sier han.

I 2017 fikk Angola ny president. João Lourenço erstattet José Eduardo dos Santos, som hadde styrt landet i nesten 40 år. Lourenço har satt i gang reformer for å få bukt med den omfattende korrupsjonen i landet.

– Mye skjer i Angola for tiden, men det er fortsatt uklart om reformene er reelle, sier Amundsen.

Les også

Tillitsvalgte: Equinor må aldri igjen inngå avtaler som i Angola

Les også

Må svare om Equinors Angola-betalinger etter E24-saker

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Equinor i Angola
  2. Angola
  3. Equinor
  4. Sonangol
  5. Oljebransjen

Flere artikler

  1. Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

  2. Medier: Equinors langvarige partner i Angola etterforskes for korrupsjon

  3. – En bistandsorganisasjon ville aldri gått med på en slik avtale

  4. Annonsørinnhold

  5. Equinor-sjefen om Angola-avsløringene: – Jeg skal innrømme at det er en ubehagelig sak

  6. Norges møte med skjulte bakmenn og diffuse pengeoverføringer