Equinor i Angola

Angola varsler ønske om større åpenhet: – Skal mye mer til for å overbevise

Etter 18 år har myndighetene i Angola varslet at landet ønsker å bli med i Eiti-samarbeidet, som jobber for gjennomsiktighet i oljeindustrien. Norske eksperter mener det fortsatt er grunn til skepsis.

Bildet er tatt i Angola i 2002, samme år som Eiti-initiativet ble lansert.

Jan Tomas Espedal/ Aftenposten
  • Ola Myrset (Stavanger Aftenblad)
  • Anders Fjellberg (Stavanger Aftenblad)
  • Eirik Billingsø Elvevold
Publisert:,

Den siste tiden har Aftenbladet/E24 skrevet en rekke saker om oljebransjen i Angola og Equinors virksomhet der.

Mellom 2011 og 2016 betalte selskapet 420 millioner kroner til Angolas statseide oljeselskap Sonangol for et forskningssenter som ennå ikke er bygget. I tillegg betalte Equinor 295 millioner til «sosiale prosjekter», som de ikke vet hva har gått til.

E24 har også avslørt at Equinor i en årrekke har vært partner med det beryktede nettverket «88 Queensway Group» på en oljeblokk i Angola.

– Velkommen utvikling

Angolas oljeindustri har lenge vært kjent for manglende åpenhet og gjennomsiktighet. Men nå kan noe være i ferd med å skje.

Landet varslet nylig at det ønsker å bli med i samarbeidet Eiti - «Extractive Industries Transparency Initiative», som har hovedkontor i Oslo.

Mandag 14. september mottok Eiti et brev fra oljeminister Diamantino Pedro Azevedo, der det kommer fram at landet ønsker å bli medlem, bekrefter kommunikasjonssjef Joanne Jones i Eiti overfor E24.

I brevet skal det også komme frem at Angola allerede har tatt grep for å tilfredsstille kravene for å bli Eiti-medlem.

– Nyheten om Angolas intensjoner om å bli med i Eiti er en velkommen utvikling, sier Eiti-styreleder Mark Robinson i en uttalelse.

Les også

NHH-professor om Equinors partnerskap: – Kritikkverdig

Tviler på endringer

Senest i januar i år sendte organisasjonen ut en melding der den oppfordret landet til å bli medlem.

– Som det kom fram i meldingen tidligere i år, tror vi Eiti-medlemskap vil hjelpe Angola med utfordringene knyttet til styringen av denne sektoren, til nytte for det angolanske folk, uttaler Robinson.

Ivar Kolstad er førsteamanuensis i næringslivsetikk ved Norges Handelshøyskole (NHH) og kjenner Angola godt. Han mener det fortsatt er grunn til skepsis.

Ivar Kolstad.

NHH

– Det er tvilsomt at et Eiti-medlemskap i seg selv vil føre til substansielle forbedringer i Angola. Til det er makten i landet for skjevt fordelt. En kan selvsagt spørre om Eiti-søknaden er et signal om at regimet også kommer til å gjøre andre endringer i styresettet i landet. Men det skal mye mer til for å overbevise om at dette er tilfellet enn vi har sett til nå, sier Kolstad.

Les også

Equinor-sjefen om Angola-avsløringene: – Jeg skal innrømme at det er en ubehagelig sak

Krav om åpenhet

Eiti ble lansert i 2002 av den britiske statsministeren Tony Blair.

Hensikten med organisasjonen er å skape en global standard for forvaltning av olje, gass og mineralressurser.

Det var lite gjennomsiktighet i Angolas oljenæring som førte til etableringen, ifølge Eiti selv. 18 år senere har 54 land sluttet seg til standarden, men Angola har aldri vært medlem.

Eiti-standarden stiller blant annet krav om åpenhet om eierskap i oljeselskap og ledelsen i statseide virksomheter.

Inge Amundsen er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt og har i en årrekke forsket på Angola og landets oljebransje.

Inge Amundsen, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.

Chr. Michelsens Institutt

– At Angola ønsker å bli med i Eiti, er meget interessant, sier Amundsen.

Uklart om reformer er reelle

Han peker på at Eiti ble etablert etter at det britiske oljeselskapet BP fikk problemer etter å ha offentliggjort tall om sin virksomhet i landet.

Selv om han ser med interesse på utviklingen, er Amundsen avventende til et eventuelt angolansk Eiti-medlemsskap.

– Om Angola nå blir medlem og tall på skatteinnbetalinger skulle bli publisert og verifisert, gjenstår det et lite problem: Hva så?

– Det er klare begrensninger i ytringsfriheten i Angola, så hvem som vil tørre å etterspørre hva skatteinntektene er gått til? Medier og sivilsamfunnsorganisasjonene er meget forsiktige. Og statsfinansene meget uklare, sier han.

I 2017 fikk Angola ny president. João Lourenço erstattet José Eduardo dos Santos, som hadde styrt landet i nesten 40 år. Lourenço har satt i gang reformer for å få bukt med den omfattende korrupsjonen i landet.

– Mye skjer i Angola for tiden, men det er fortsatt uklart om reformene er reelle, sier Amundsen.

Les også

Tillitsvalgte: Equinor må aldri igjen inngå avtaler som i Angola

Les også

Må svare om Equinors Angola-betalinger etter E24-saker

Her kan du lese mer om

  1. Equinor i Angola
  2. Angola
  3. Equinor
  4. Sonangol
  5. Oljebransjen
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

  2. – En bistandsorganisasjon ville aldri gått med på en slik avtale

  3. Equinor-sjefen om Angola-avsløringene: – Jeg skal innrømme at det er en ubehagelig sak

  4. Annonsørinnhold

  5. Equinor har i en årrekke vært partner med beryktet nettverk

  6. Equinor informerte ikke staten om beryktet partner