Stor vindkraft-aktivitet: – De norske selskapene har sovet litt i timen
Det skjedde en rekke kjøp, salg og sammenslåinger i kraftbransjen i fjor, særlig innen vind. Pareto-direktør ber norsk kraftbransje komme tilbake på banen.
De siste årene har kraft- og nettbransjen vært preget av høy aktivitet, med store investeringer i vindkraft, kraftlinjer og utenlandskabler, i tillegg til en rekke kjøp, salg og sammenslåinger.
Det var noe lavere aktivitet i 2019 enn året før, men fjoråret bød blant annet på tidenes største sammenslåing i kraftbransjen, ifølge en fersk oversikt fra Pareto Securities (se faktaboks).
– Aktiviteten er egentlig ganske bra, men vi syns jo aldri det er nok, sier direktør for kraft og fornybar energi i Pareto Securities Lars Ove Skorpen til E24.
Han påpeker at det i fjor særlig ble gjort mange handler innen vindkraft. De siste årene har teknologisk utvikling redusert kostnadene mye og gjort at mange norske prosjekter nå er lønnsomme også uten subsidier.
– Det bygges ut mye vind, og de norske selskapene har sovet litt i timen. De har solgt seg ut av vind over en periode på tre til fem år, fordi de mente lønnsomheten var for dårlig. Da har vi fått andre investorer inn som har tatt over stafettpinnen og kjørt i gang, sier Skorpen.
HØY AKTIVITET: Det bygges mye vindkraft i Norge, og aktiviteten innen kjøp og salg i kraftbransjen er også størst på dette området. Dette er vindkraftverket Tellenes i Rogaland, som eies av det amerikanske fondet Blackrock, som har en langsiktig avtale hvor Google kjøper strømmen fra anlegget.
Zephyr
– Vil komme tilbake
Skorpen mener det kan være forretningsmuligheter for den norske kraftbransjen i vindkraft, hvis den klarer å sikre god dialog med lokale interessenter. Men ikke alle har muskler til milliardinvesteringene som kreves i store vindkraftprosjekter.
– Vi har mange små selskaper i Norge. Dette blir nok mest for de store og mellomstore, sier Skorpen.
– Selskaper som Agder, Lyse, BKK, Trønderenergi, Hafslund E-Co og Eidsiva, det er selskaper som etter min mening bør ta en rolle her. Flere av dem har vært i vind tidligere, og jeg tror de norske selskapene vil komme tilbake, sier han.
Det vil bli behov for mye ny kraft i Norge fremover, og da kan alternativet til vindkraft bli å akseptere økt import fra Sverige eller Europa, noe som ifølge Statnett vil kunne gi høyere strømpriser (se faktaboks).
Fjorårets største krafthandel var sammenslåingen av Hafslund E-Co og Eidsiva, ifølge Pareto.
– Sammenslåingen av Hafslund E-Co og Eidsiva til en verdi av 90 milliarder kroner er den største landbaserte sammenslåingen i Norge noen gang, og vi syns det var superkult å være den som var rådgiver i den prosessen, sier Skorpen.
Sammenslåingen danner et selskap med produksjon på 17 terawattimer (TWh) årlig, som tilsvarer nær 12 prosent av Norges totale kraftproduksjon i 2018. Selskapenes nettvirksomhet sammenslås til selskapet Elvia, med rundt én million nettkunder.
Også sammenslåingen av NTE Nett og Trønderenergi Nett ble gjennomført i 2019, men det var innen vindbransjen at det skjedde flest transaksjoner i fjor, påpeker Pareto.
Her har aktører som Aquila, Mirova, Stadtwerke München og Cube Infrastructure gjort handler, noe også Varanger Kraft og Sogn og Fjordane Energi har gjort.
Tror på flere sammenslåinger
Pareto-toppen tror at det vil bli flere sammenslåinger og oppkjøp innen kraft- og nettbransjen.
– Ja, det tror jeg nok. Men det går litt sakte, vi er fortsatt over 100 nettselskaper i Norge. I Storbritannia er det seks, sier han.
Etter fjorårets sammenslåinger er antallet nettselskaper i Norge nede i 107, mens det var hele 197 nettselskaper i 1997, påpeker Pareto Securities.
Sammenslåinger i kraftbransjen kan være politisk omstridte, blant annet fordi sentralisering kan føre til at arbeidsplasser flyttes fra distriktskommuner.
De siste årene har flere av de store selskapene vokst gjennom oppkjøp og sammenslåinger, som BKK og Hafslund E-Co. Skorpen sier at det kan være klare fordeler for kundene når selskapene blir større.
– Vi ser at nettleien for mange er et argument for å slå seg sammen med et annet selskap, for kundene kan fort få 10-15-20 øre kilowattimen i lavere nettleie, sier han.
– Det blir også vanskelig å henge med i denne sektoren over tid, den blir mer kompleks og digitalisert, og det er ikke lett å være et knøttlite selskap, legger han til.
