Strømprisene

Stor vindkraft-aktivitet: – De norske selskapene har sovet litt i timen

Det skjedde en rekke kjøp, salg og sammenslåinger i kraftbransjen i fjor, særlig innen vind. Pareto-direktør ber norsk kraftbransje komme tilbake på banen.

VINDPARK: Vindturbiner i Eigerund i Rogaland.

Terje Pedersen / NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

De siste årene har kraft- og nettbransjen vært preget av høy aktivitet, med store investeringer i vindkraft, kraftlinjer og utenlandskabler, i tillegg til en rekke kjøp, salg og sammenslåinger.

Det var noe lavere aktivitet i 2019 enn året før, men fjoråret bød blant annet på tidenes største sammenslåing i kraftbransjen, ifølge en fersk oversikt fra Pareto Securities (se faktaboks).

– Aktiviteten er egentlig ganske bra, men vi syns jo aldri det er nok, sier direktør for kraft og fornybar energi i Pareto Securities Lars Ove Skorpen til E24.

Han påpeker at det i fjor særlig ble gjort mange handler innen vindkraft. De siste årene har teknologisk utvikling redusert kostnadene mye og gjort at mange norske prosjekter nå er lønnsomme også uten subsidier.

Likevel har den norske kraftbransjen overlatt mye av investeringene til utenlandske investorer.

– Det bygges ut mye vind, og de norske selskapene har sovet litt i timen. De har solgt seg ut av vind over en periode på tre til fem år, fordi de mente lønnsomheten var for dårlig. Da har vi fått andre investorer inn som har tatt over stafettpinnen og kjørt i gang, sier Skorpen.

Les også

Dette må du vite om strømåret 2020

HØY AKTIVITET: Det bygges mye vindkraft i Norge, og aktiviteten innen kjøp og salg i kraftbransjen er også størst på dette området. Dette er vindkraftverket Tellenes i Rogaland, som eies av det amerikanske fondet Blackrock, som har en langsiktig avtale hvor Google kjøper strømmen fra anlegget.

Zephyr

– Vil komme tilbake

Skorpen mener det kan være forretningsmuligheter for den norske kraftbransjen i vindkraft, hvis den klarer å sikre god dialog med lokale interessenter. Men ikke alle har muskler til milliardinvesteringene som kreves i store vindkraftprosjekter.

– Vi har mange små selskaper i Norge. Dette blir nok mest for de store og mellomstore, sier Skorpen.

– Selskaper som Agder, Lyse, BKK, Trønderenergi, Hafslund E-Co og Eidsiva, det er selskaper som etter min mening bør ta en rolle her. Flere av dem har vært i vind tidligere, og jeg tror de norske selskapene vil komme tilbake, sier han.

Les også

Venter kraftig økt forbruk i Norge: Disse vil sluke mest strøm

Det vil bli behov for mye ny kraft i Norge fremover, og da kan alternativet til vindkraft bli å akseptere økt import fra Sverige eller Europa, noe som ifølge Statnett vil kunne gi høyere strømpriser (se faktaboks).

Les også

NVE vil gi tilskudd til kunder med høy nettleie

Tidenes største sammenslåing: – Superkult

Fjorårets største krafthandel var sammenslåingen av Hafslund E-Co og Eidsiva, ifølge Pareto.

– Sammenslåingen av Hafslund E-Co og Eidsiva til en verdi av 90 milliarder kroner er den største landbaserte sammenslåingen i Norge noen gang, og vi syns det var superkult å være den som var rådgiver i den prosessen, sier Skorpen.

Sammenslåingen danner et selskap med produksjon på 17 terawattimer (TWh) årlig, som tilsvarer nær 12 prosent av Norges totale kraftproduksjon i 2018. Selskapenes nettvirksomhet sammenslås til selskapet Elvia, med rundt én million nettkunder.

Les også

Rekordmye kraftpenger til det offentlige i fjor: Fikk inn 65 milliarder kroner

Også sammenslåingen av NTE Nett og Trønderenergi Nett ble gjennomført i 2019, men det var innen vindbransjen at det skjedde flest transaksjoner i fjor, påpeker Pareto.

Her har aktører som Aquila, Mirova, Stadtwerke München og Cube Infrastructure gjort handler, noe også Varanger Kraft og Sogn og Fjordane Energi har gjort.

Tror på flere sammenslåinger

Pareto-toppen tror at det vil bli flere sammenslåinger og oppkjøp innen kraft- og nettbransjen.

– Ja, det tror jeg nok. Men det går litt sakte, vi er fortsatt over 100 nettselskaper i Norge. I Storbritannia er det seks, sier han.

Etter fjorårets sammenslåinger er antallet nettselskaper i Norge nede i 107, mens det var hele 197 nettselskaper i 1997, påpeker Pareto Securities.

Les også

Skrur av datasentre og fabrikker på sekunder: Slik unngår Norge strømstans

Sammenslåinger i kraftbransjen kan være politisk omstridte, blant annet fordi sentralisering kan føre til at arbeidsplasser flyttes fra distriktskommuner.

Les også

Konkurransetilsynet avviser utjevning av nettleien

Kan kutte nettleien

De siste årene har flere av de store selskapene vokst gjennom oppkjøp og sammenslåinger, som BKK og Hafslund E-Co. Skorpen sier at det kan være klare fordeler for kundene når selskapene blir større.

– Vi ser at nettleien for mange er et argument for å slå seg sammen med et annet selskap, for kundene kan fort få 10-15-20 øre kilowattimen i lavere nettleie, sier han.

– Det blir også vanskelig å henge med i denne sektoren over tid, den blir mer kompleks og digitalisert, og det er ikke lett å være et knøttlite selskap, legger han til.

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Vindkraft
  3. Hafslund
  4. Eidsiva Energi
  5. Kraftproduksjon
  6. Strømpriser
  7. Pareto Securities
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Bygger vindkraft i Nord-Odal med norske pensjonspenger: – Dette har jeg ventet på i flere år

  2. Dette må du vite om strømåret 2020

  3. El- og IT-forbundet ønsker lik nettleie

  4. Annonsørinnhold

  5. Vil utnytte nettet bedre: Senker nettleien om natten

  6. Selskaper kutter i nettleien: – Næringslivet i vår region ble sterkt påvirket