Oljebransje-rapport: – Ungdommen er drevet av egoisme

Norsk olje og gass inviterte seg selv til skoler og universiteter i hele Norge for bidra til en faktabasert samfunnsdebatt. Samtalene med elevene ble brukt til å utvikle en kommunikasjonsmodell for å få «unge i dag til å heie på olje- og gassbransjen».

Carina Johansen / NTB scanpix
  • Anders Fjellberg (Stavanger Aftenblad)
Publisert:,

I flere år har unge representanter for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, som blant annet jobber med lobby på vegne av oljebransjen, reist rundt på videregående skoler, høyskoler og universiteter og arrangert workshops for norsk ungdom.

Initiativet, som kalles #Dennyeoljen, ble startet for å «engasjere unge i en faktabasert samfunnsdebatt på temaene energi, klima, teknologi og velferd».

Den første prosjektrapporten, som ble levert i 2017, viser imidlertid at representantene fra Norsk olje og gass også brukte lærdommen fra møtene med elever og studenter til å utvikle målrettede råd for kommunikasjon til unge.

Blant annet utviklet de en strategi på fem steg, kalt «Tunnelmodellen», for å få klimaengasjerte unge til «å heie på olje og gassbransjen».

En annen anbefaling er at bransjen ikke sier: «Vi leverer energi til en verden som trenger det», men i stedet: «Vi leverer energi til en verden som trenger det, slik at verden sammen kan bygge opp fornybart raskest mulig». (E24s utheving)

Det ble også anbefalt å ta hensyn til at unge i dag, ifølge rapporten, er drevet av «egoistiske behov og behovet for selvrealisering», og «i større grad styres av drømmer og ambisjoner, enn rene fakta».

«I det øyeblikket et olje- og gasselskap kan bytte navn til energiselskap, nettopp fordi de bygger og administrerer både fossile og fornybare energikilder, vil argumentet om at olje og gass er nødvendig i overgangen til fornybart få større aksept.»
Rapport fra #Dennyeoljen i 2017, om kommunikasjon til unge

Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender, og Hulda Holtvedt, talsperson for Grønn Ungdom reagerer kraftig på innholdet i rapporten, og på at Norsk olje og gass bruker skolebesøk til å utvikle målrettet kommunikasjon mot unge.

Tommy Hansen, kommunikasjonsdirektør i Norsk olje og gass, avviser kritikken, og sier de som har besøkt skole og universiteter er helt åpne om hvem de jobber for og hva prosjektet går ut på. Han avviser også at #Dennyeoljen har laget en kommunikasjonsstrategi for å overbevise unge om å heie på olje og gass. Prosjektet har snarere utfordret bransjen til å bevege seg i en grønnere retning, mener Hansen.

E24 har snakket med to av dem som var ansatt i #Dennyeoljen og skrev rapporten i 2017. Heller ikke de kjenner seg igjen i kritikken, eller tolkningen av rapporten.

Rapporten fra #Dennyeoljen-prosjektet i 2017 skal være basert på møter med over 7000 elever og studenter i hele Norge.

Gjennom arbeidet med å «faktabasere debatten om Norges fremtid», står det i rapporten, fikk representantene fra Norsk olje og gass «unik innsikt i hvordan olje- og gassbransjens budskap oppfattes blant deres jevnaldrende».

Dommen var knallhard: Oljebransjen har mislyktes i å nå ut til en ung, klimaengasjert, generasjon.

Ifølge rapporten kjøper ikke dagens unge forklaringen om at oljebransjen produserer olje og gass fordi verden trenger energien. Heller ikke et annet, velbrukt, argument fant gjenklang hos elever og studenter:

«Norsk olje- og gassbransjes klimaarbeid handler tilsynelatende i stor grad om å finne mer miljøvennlige metoder for produksjon av olje og gass. Den nye oljens inntrykk er at sammenhengene som ligger til grunn for å forstå hvordan dette er et godt miljøtiltak på kort og delvis mellomlang sikt, er for komplisert til at unge i dag forstår de.»

Som et svar på kommunikasjonsutfordringen utviklet #Dennyeoljen-prosjektet «Tunnelmodellen» – en fempunktsliste for kommunikasjon, som skal få «unge i dag til å heie på olje- og gassbransjen».

«Tunnelmodellen»

«Tunnelmodellen» tar utgangspunkt i et bilde om at dagens unge ønsker en grønn og bærekraftig fremtid. For å komme dit må det graves en tunnel.

Oljebransjen må først, ifølge «Tunnelmodellen», bygge tillit ved å erkjenne at de er en kilde til store utslipp.

Så må det kommuniseres at «en tunnel må hele veien holdes oppe av støttebjelker», og at «disse støttebjelkene er olje- og gassbransjens teknologi, kapital og kunnskap».

Fram til flere av «støttebjelkene» er fornybare energikilder, må derfor «olje- og gassbransjen fortsette å bygge bjelker for å holde tunnelen oppe».

«Det er viktig å understreke at erkjennelsen av forurensning må komme før denne forklaringen, i retning av «Ja, vi forurenser dessverre, men uten oss faller tunnelen sammen», står det i rapporten.

Kritisk: Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender

Mariam Butt / NTB scanpix

Energiselskaper, ikke oljeselskaper

En annen anbefaling som ble gitt, var at selskapene i olje- og gassbransjen begynner å kalle seg «energiselskaper», følger opp med konkrete investeringer og prosjekter i fornybar energi, og blir flinkere til å trekke fram de selskapene som allerede er store innen fornybart.

Ifølge rapporten vil det kunne øke aksepten for argumentet om at olje- og gass er nødvendig i overgangen til et fornybart energisystem.

– Skremmende

Anja Bakke Riise i Framtiden i våre hender, kaller rapporten «fascinerende, men også skremmende».

– Det er skremmende at noen som utgir seg for å være en nøytral, faktabasert aktør, har fått innpass hos norske skoleelever, tatt til seg kunnskap fra møtene med dem, og så produserer en kommunikasjonsstrategi mot unge, på oppdrag fra olje og gassbransjen, sier hun.

– Og jeg lurer veldig på om de som har reist rundt, har informert elevene om at de skal bruke responsen de får til å lage en strategi, som oljebransjen skal kunne bruke til å forsøkte å omvende dem til sitt budskap.

Bakken Riise mener det er mye som tyder på at oljeselskapene har tatt til seg rådene i rapporten fra 2017.

– Det er slående hvor mye av dette jeg opplever at er blitt tatt opp i kommunikasjonen fra bransjen. I fjor hadde Equinor «Forklart»-podkasten, og Norsk olje og gass hadde kampanjen «Det store bildet». Begge steder kjenner jeg igjen mye fra retningslinjene som blir anbefalt her, sier hun.

Hulda Holtvedt, talsperson for Grønn ungdom og stortingsvara for Miljøpartiet de grønne, sier hun er sjokkert.

– Jeg visste at de drev med målrettet påvirkning mot unge, men det overrasker meg hvor langt de strekker seg for å spre myter om olje og gassbransjen, sier hun.

Holtvedt mener også det er uklart hva #Dennyeoljen-prosjektet egentlig er.

– Jeg har selv møtt representanter for Den nye oljen, men jeg visste ikke at de var utsendinger som skulle undersøke hvordan de bør snakke, for å overtale unge til å tro på oljebransjens fortelling. Det tror jeg det er mange som ikke har skjønt, sier hun.

Prosjektet #Dennyeoljens versjon av Maslows behovspyramide.

Faksimile, Norsk olje og gass
«Millennium-generasjonen og Generasjon Z derimot, baserer sine livsmål på (...) egoistiske behov og behovet for selvrealisering.»
Rapport fra #Dennyeoljen i 2017, om kommunikasjon til unge

Også kritisk: Hulda Holtvedt, talsperson for Grønn Ungdom og stortingsvara for Miljøpartiet de grønne.

Morten Uglum

– Ikke en kommunikasjonsstrategi

Anniken Hauglie, som tok over som direktør for Norsk olje og gass i slutten av juli, ønsket ikke å stille til intervju med E24.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Tommy Hansen, som svarer på vegne av organisasjonen, har ikke Hauglie hatt tid til å sette seg inn i detaljene om prosjektet #Dennyeoljen ennå.

Hansen kjenner seg ikke igjen i kritikken, og sier at #Dennyeoljen har vært helt åpne om hvem de er og hva de gjør, når de har besøkt skoler og universiteter. Han viser også til at det ble laget en informasjonsvideo om prosjektet.

Hansen mener det er feil å omtale rapporten som en kommunikasjonsstrategi.

– De har ikke hatt et mandat om å lage en kommunikasjonsstrategi for olje- og gassindustrien, og det har de heller ikke gjort, sier han.

Ny sjef: Anniken Haulige, fersk direktør i Norsk olje og gass, hadde ikke anledning til å kommentere saken.

Erlend Daae

«Den store mektige oljelobbyen»

Hansen mener rapporten reflekterer at mye av arbeidet #Dennyeoljen gjorde, handlet om å reise rundt og høre hva andre unge tenker og er opptatt av, og hvordan de opplever olje- og gassindustrien, og kommunikasjonen derfra.

– Og så kan jeg legge til at dette så ganske annerledes ut i 2017 enn i 2020, sier han.

Han kaller rapporten «et viktig innspill», men sier at den på ingen måte er blitt brukt som en helhetlig strategi for å snakke med unge.

Han mener heller ikke at prosjektet #Dennyeoljen kan ses på som påvirkningsarbeid mot unge.

– Noen vil bruke anledningen til å få dette til å se ut som noe annet enn hva det har vært for oss. Vi blir til stadighet omtalt som «den store mektige oljelobbyen» ... Det hender jeg skulle ønske jeg hadde en så spennende jobb som noen tror jeg har, sier Hansen.

– Er dere bevisst på at når dere snakker med unge, må dere «først erkjenne at dere forurenser» og så forklare at dere er en del av løsninga?

– Folk hadde ikke kjøpt den argumentasjonen, hvis den ikke var velfundert og dokumentert, sier Hansen

– Har vist fingeren til bransjen

Ifølge Hansen er bakgrunnen for prosjektet todelt: En del handler om at bransjen ønsker å forstå hva unge i dag er opptatt av.

– Dette handler om å vise respekt for en viktig generasjon, sier han.

Samtidig skal #Dennyeoljen, ifølge Hansen, la de unge utfordre bransjen fra innsida.

– De har utfordret hele industrien på hvordan de forholder seg til og snakker om klima, sier han.

– De har blant annet reist rundt på veldig mange konferanser og – ikke bokstavelig talt – vist bransjen fingeren. De har sagt ting tydelig og ekte, basert på egenervervet kunnskap.

Klimaungdommen: Klimaaktivister inspirert av Greta Thunbergs skolestreik, under en demonstrasjon i Lausanne i Sveits i januar 2020.

Pierre Albouy / File Photo / NTB scanpix

– Unge er drevet av egoisme og drømmer

Både Holtvedt og Bakken Riise reagerer likevel kraftig på hvordan den oppvoksende generasjonen blir beskrevet i rapporten fra Norsk olje og gass.

Rapporten viser til den psykologiske teorien «Maslows behovspyramide», og anbefaler at kommunikasjonen må ta høyde for at dagens unge er drevet av «egoistiske behov og behovet for selvrealisering» – herunder «klima» og «fornybart». Det hevdes også at «unge i dag i større grad styres av drømmer og ambisjoner enn rene fakta».

– Jeg synes det er en ekstrem form for nedvurdering av unge mennesker, deres kunnskapsnivå og engasjement, og en devaluering av hvor engasjement deres kommer fra, sier Bakke Riise.

– Det er en gjennomgående nedlatende tone i rapporten, som jeg synes er ganske hårreisende, sier hun.

– Ikke nedlatende

Det er Tommy Hansen i Norsk olje og gass er uenig i.

– Jeg har lest rapporten både en og to ganger, og hørt den presentert i ulike settinger. Dette er skrevet av fem mennesker i alderen 24 til 28 år, og jeg opplever ikke at de har nedgradert sin egen generasjon. Men de er tydelig på at det er et generasjonsgap rundt tingene de har jobbet med, og så har nyere runder av prosjektet tonet det litt ned, til fordel for andre funn de mener er viktigere, sier Hansen.

Hansen vil ikke ta stilling til rapportens påstander om dagens unge og hvorvidt «fornybart» er et egoistisk behov.

– Det er prosjektets anbefalinger. Vi har vært opptatt av å høre på unge, ikke svare på om de har rett eller ikke, sier Hansen.

– Men jeg vil si at vi er en bransje som nå er førende på mange måter, innenfor utviklingen av fornybart, og vi organiserer de bedriftene som skal lage fornybar energi til havs.

– Gode tilbakemeldinger

Katrine Haram Olsen var en av dem som var ansatt i #Dennyeoljen-prosjektet i 2016–2017. Hun mener kritikken bommer.

– Jeg synes også det er rart å komme med dette tre år etterpå, sier hun.

Ifølge Haram Olsen var de helt åpne om at de var ansatte i Norsk olje og gass da de besøkte skoler og universiteter.

– Vårt fokus var å holde et åpent sinn. Vi ville samle inn meninger og tanker, og rapporten er basert på opplevelsene våre, og hva vi lærte i samtalene med studentene, sier hun.

– Rapporten vår var ikke ment som en mal for å kommunisere. Den var også en kritikk av bransjen, i form av at de kommuniserer feil for å nå fram til unge.

Emil Yde Aasen var også en del av prosjektet.

– Vi opplevde at debatten på den tida var veldig polariserende. Det er vanskelig å fange alle nyansene i en rapport som den vi lagde, men vi forsøkte å sette ord på det vi opplevde. Hvordan man leser den er opp til den enkelte, sier han.

Yde Aasen sier de fikk gode tilbakemeldinger fra både studenter og lærere de besøkte. Når det gjelder beskrivelsene av dagens unge som drevet av egoistiske behov og selvrealisering, sier Yde Aasen de har forholdt seg til faglitteratur, og at det ikke er ment nedsettende.

– Tvert imot, sier han.

– Det vi også sier, er at de verdiene mange unge har i dag er forankret i det fornybare og det grønne, og det er ikke ment som noe negativt i det hele tatt. Vi fem (i #Dennyeoljen, journ.anm.) delte de samme verdiene.

Yde Aasen sier han er glad dersom rådene de ga, er gjenkjennelig i hvordan oljebransjen framstår i dag.

– Vi håper vi har hatt en positiv påvirkning på et grønt skifte, sier han.

– Jeg heier på dreiningen mot fornybart som vi nå ser i bransjen. Man skulle alltid ønske det gikk fortere, men et sted må man begynne.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Oljelobby: – Handler om å være ærlig

  2. IEA anslår at oljeetterspørselen vil toppe seg

  3. Alex Schneiter går av som Lundin Energy-sjef: Nick Walker tar over 1. januar

  4. Annonsørinnhold

  5. SV bekymret etter nytt Castberg-varsel: – Stygt redd for at dette blir veldig dyrt

  6. ONS bruker hele krisestøtten på å betale mer tilbake til utstillerne