Forsker om norsk gassikkerhet: – Det har aldri vært så farlig som nå

Det har aldri vært større grunn til å ramme norsk gassleveranse til Europa, sier forsker og advarer om sikkerheten rundt norske gassrørledninger. Regjeringen sier sikkerheten på norsk sokkel er høy etter lekkasjen fra Nord Stream.

Høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener norske myndigheter har ignorert sikkerhetsrisikoen rundt norske gassrørledninger.
Publisert:

Høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen tror lekkasjene på Nord Stream 1 dreier seg om russisk sabotasje.

– Jeg tror det er Russland som vil strupe forsyningen uten å si det, en såkalt ikke-attribuerbar handling, sier Ulriksen til E24.

Lekkasjene er oppdaget på rørledningen like utenfor den danske øya Bornholm.

Høyskolelektoren sier at norsk gass- og energileveranse aldri før har vært viktigere strategisk.

Les på E24+

Og så raknet det på Oslo Børs

Etter at Russland sluttet å levere gass til Europa gjennom Nord Stream 1 i slutten av august, har Norge fått en svært viktig rolle som gassleverandør til kontinentet.

– Derfor har det heller aldri vært større grunn for å ødelegge den. Det har aldri vært så farlig som nå og vi har fullstendig ignorert dette med hodet i sanden, sier Ulriksen.

Tirsdag morgen bekreftet det svenske Sjöfartsverket at det lekker fra gassrørledningen både i svensk og dansk farvann. Både eksperter og myndigheter holder mulighetene åpne for at det kan dreie seg om sabotasje av rørledningen.

– Det er tre lekkasjer med litt avstand mellom dem. Derfor er det vanskelig å forestille seg at det som skjer er tilfeldig, sier den danske statsministeren, Mette Fredriksen.

Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, går lenger og sier at det dreier seg om sabotasje.

– Vi vet ikke detaljene om det som skjedde i dag, men vi ser klart og tydelig at det var en sabotasjehandling, sier han.

Sverige og Danmark har satt krisestab for å samordne håndteringen etter gasslekkasjene i Østersjøen.

E24 spurte Olje- og energidepartementet tirsdag ettermiddag om også Norge vil sette krisestab, men departementet har ennå ikke noe svar på dette.

Kreml avviser onsdag, ifølge Reuters, anklagene om at de står bak eksplosjonene som har ført til lekkasjer fra Nord Stream 1 og 2.

– Anklagene er forutsigbare og tåpelige, sier de ifølge nyhetsbyrået.

Les også

Krisemøte i Sverige etter gassrørlekkasje

Har advart

Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sier han har advart om sterkere sikkerhet, deriblant økt vakthold på alle de norske gassanleggene på land, siden Russland invaderte Ukraina i slutten av februar.

Til sammenligning har Storbritannia væpnet vakthold rundt sine gassanlegg, ifølge Ulriksen.

Han mener norske myndigheter burde ha mer oversikt over hva som ligger rundt Norges 9.000 kilometer med gassrørledninger.

Ansvaret ligger ikke til Forsvaret, ifølge Ulriksen, men han mener det kanskje burde vært det.

– Vi har teknologien til å skaffe oss denne oversikten, det trengs bare penger og folk, sier han, og legger til:

– Vi vet at russerne har kartlagt alt som finnes, med norske myndigheters velsignelse.

Dette er det første bildet av det som skal være bobler forårsaket av gasslekkasjen på overflaten av havet utenfor Bornholm.
Les på E24+

Edvard (73) trosser ekspertenes råd: Handler kun i favorittaksjen sin

– Sikkerheten på norsk sokkel er høy

E24 har spurt både Olje- og energidepartementet og Justisdepartementet om Norge vil heve beredskapsnivået som følge av situasjonen.

Departementene er også spurt om hvilke sikkerhetstiltak Norge har nå rundt gassrørledningene.

Svaret kommer fra olje- og energiminister Terje Aasland, som sier at regjeringen ikke vet mer nå om årsakene til lekkasjen.

– På generelt grunnlag vil jeg si at sikkerheten på norsk sokkel er høy og at selskapene har stor oppmerksomhet om sikker drift, skriver Aasland i en e-post til E24.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier at sikkerheten på norsk sokkel på generelt grunnlag er høy.

– Lettere å sikre et kontorbygg

Gassco, som drifter alle gassrørledningene i Norge, følger situasjonen tett.

– Vi følger situasjonen sammen med relevante myndigheter og er spente på utfallet. Vi jobber nå med å få oversikt over situasjonen og prøve å forstå det, sier leder for eksterne relasjoner i Gassco, Pål Rasmussen, til E24.

Myndighetene han snakker om er regjeringen, Petroleumstilsynet, politiet og PST.

Gassco er i dialog med alle instansene og sier at det ennå ikke er bestemt om de øker eller beholder sikkerhetsnivået som ligger fast nå, for de norske gassrørledningene.

Det er PST som setter sikkerhetsnivå og Petroleumstilsynet som foreslår tiltak, forklarer Rasmussen.

– Det er lettere å sikre et kontorbygg enn 9.000 kilometer med rør. Men vi har rutiner for det, men det er ikke anledning til å gjøre alt samtidig, sier Rasmussen.

Bildet er fra Gassco sitt kontrollsenter på Bygnes. Herfra styres transporten av gass fra norsk sektor.

– Folk skal ikke være bekymret

Rasmussen mener det er god beredskap rundt norske gassrørledninger og at tiltakene som man står klare for å sette i verk i de ulike sikkerhetsnivåene er gode.

– Vi kan stenge ned om vi ser at det er behov for å justere sikringsnivået. Og har systemer for å begrense omfanget av ulike ting, sier Rasmussen.

– Er dere bekymret for situasjonen?

– Det ligger ikke i vår rolle å være bekymret. Å håndtere store gasstrømmer er vi gode på.

– Så jeg tror ikke folk skal være bekymret for det norske gasstransportsystemet, sier Rasmussen.

– Kan være en form for signalisering

Professor Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt synes det er vanskelig å si om hendelsen dreier seg om sabotasje.

– Det kan jo være et teknisk anliggende, men når tre av fire rør er skadet, så sier folk som har peiling på dette, at det er lite sannsynlig.

– Hva tror du om antydningene om at det kan være Russland som står bak?

– Hvorfor skulle russerne skade sine egne ledninger som de har investert masse penger i? Det er et spørsmål man kan stille seg. Samtidig er russisk sikkerhetspolitikk like vanskelig å forstå som kjærlighet. Jeg vil ikke gå like langt som Ståle, selv om det ikke kan utelukkes at russerne står bak. Men hvorfor gjøre dette når rørene ikke er i bruk?

– Men hvis dette skulle være russerne, så kan dette være en form for signalisering, med andre ord en måte å vise at man har evne og vilje til å gjøre skade på infrastruktur. Kan det være slik at det sitter noen i Moskva og tenker at man ikke har fått reaksjonen man ventet da man kuttet gassen til Europa?

– Er norske gassrørledninger dermed utsatt?

– Hva er det neste på listen for å påføre det europeiske energimarkedet skade? Da er Norge et utsøkt mål. Å påføre den norske energiinfrastrukturen skade vil ha stor effekt.

– Jeg tror og håper at norske myndigheter tar sine forholdsregler i denne situasjonen.

Publisert:
Gå til e24.no