PROTEST MOT RUSSISK GASS: Demonstranter foran det latviske gass-selskapet AS Latvijas Gaze i Riga i april. Selskapet eies delvis av russiske Gazprom. Latviske politikere har sagt at de skal bli uavhengige av russisk naturgass innen 2023.

Putins farligste økonomiske våpen

EU møter Russlands gasstrusler med skarpe ord og planer, men har foreløpig ikke fratatt Putins hans viktigste økonomiske våpen.

Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Da nyheten kom tirsdag kveld om at Russland stanser gasseksporten til Polen og Bulgaria, var reaksjonen fra EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, klar: «(...) nok et forsøk fra Russland på å bruke gass som et instrument for utpressing».

EU har en plan. Men lite tyder på at planen blir enkel å gjennomføre i praksis.

Selv om NATO har understreket at alliansen ikke kommer til å gripe inn i krigen, er Russland og Vesten i det som bare kan kalles en økonomisk krig.

Like fullt har det viktigste økonomiske området for Europa og Russland forblitt nærmest uberørt: gassen.

EU importerer rundt 90 prosent av sitt gassforbruk, og rundt 45 prosent av denne importen kommer fra stormakten i øst. Tommelfingerregelen er at andelen gass fra Russland øker jo nærmere man er landets tidligere innflytelsessfære.

De tidligere østblokklandene er viktige markeder, men også Finland er en storimportør. I vest er Norge viktigere.

EU har en plan for å gjøre seg mer uavhengig av russisk gass. Det inkluderer både økt import fra land som Norge og mer flytende naturgass (LNG) transportert på skip fra USA og Midtøsten.

Dessuten skal det satses på grønn energi.

Den ambisiøse planen kommisjonen la frem i mars, sikter mot å redusere bruken av naturgass med 155 milliarder kubikkmeter innen 2030 – tilsvarende importen fra Russland.

Kommisjonen hevdet at 2/3 av dette kunne gjøres innen ett år.

Mange eksperter er skeptiske. De mener at EU har ambisiøse planer, men konstaterer at Russlands mektigste økonomiske våpen på ingen måte er nøytralisert.

Som den britiske økonomiavisen Financial Times viste i en bredt anlagt artikkel, står problemene i kø:

  • For LNG er det både utfordringer knyttet til terminaler og logistikk for re-eksport. De fleste terminalene er i vest, ikke øst. Dessuten vil EU måtte kjøpe gassen på verdensmarkedet i konkurranse med andre. Det er rett og slett ikke sikkert at det er nok gass tilgjengelig.
  • Planene om å importere mer gass via rørledninger er enklere. For eksempel kan Norge holde nivået på vintereksporten gjennom våren og sommeren, når den vanligvis går ned. Samtidig er det begrensede mengder, og EU regner ikke med en større økning enn ti milliarder kubikkmeter på kort sikt, hvorav fem kommer fra Norge. Til sammenligning var totalimporten av gass fra Russland på 155 milliarder kubikkmeter i 2021.
  • «På kort sikt vil ikke fornybar energi spille noen vesentlig rolle», sier Mads Nipper i det danske energiselskapet Orsted til Financial Times. Det tar for lang tid å bygge ut. Det kan derimot bli svært viktig på lang sikt, mener han.

EU har kommet langt i å planlegge for større energiuavhengighet – ja, lenger enn mange trodde var mulig på kort tid.

Samtidig illustrerer tirsdagens beskjed igjen at Russland – som på tross av sitt enorme territorium bare er verdens 11. største økonomi – har et kraftig økonomisk våpen som Europa har gjort seg avhengig av.

Det skyldes også dårlige, politiske valg. Som Angela Merkels avgjørelse om å fase ut tysk kjernekraft.

Når Russland nå krever betaling i rubler for gassen, er det en konsekvens av de økonomiske sanksjonene mot landet. De trenger noen som kjøper valutaen deres. Sanksjonene rammer hardt.

Samtidig vil EUs planer kreve en kraftanstrengelse av vilje og koordinasjon. Den kan ikke gjennomføres uten konsekvenser for folk og næringsliv.

Det er bare to løsninger som utmerker seg ved sin ukompliserte enkelhet:

Dersom alle husholdninger i Europa skrur ned temperaturen med 1 grad, vil det kunne spare rundt 14 milliarder kubikkmeter gass.

Polen har også en løsning. Landet er bedre rustet enn mange andre når Russland skrur av gassen. Hvorfor? Jo, polske kullkraftverk går for fullt.

Onde tunger vil kanskje si at global oppvarming i det minste gjør det enklere å skru ned innetemperaturen. Men både kull og kulde er kortsiktige løsninger.

Det er kanskje nødvendig allikevel. For i det store og hele har Europa i realiteten intet valg.

Dagens avhengighet av Putins Russland er uholdbar. Både på kort og lang sikt.

Les også

Russland har et viktig pressmiddel: Gass til Europa

Les også

Finnes det en kostnad han ikke vil bære?

Publisert:
Gå til e24.no