En varslet kalddusj

Putins kyniske energispill er satt på spissen denne uken. I potten ligger langt mer enn vinteren.

Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Du vet et land står i en energikrise, når regjeringssjefen helt på alvor blir spurt om han kalddusjer for å spare strøm. Men det spørsmålet fikk faktisk Tysklands forbundskansler Olaf Scholz i et stort og seriøst TV-intervju i sommer.

Svaret fra kansleren var «ikke jeg, for å være ærlig».

Men nå kommer en vinterlig kalddusj for de fleste av oss, i alle fall i overført betydning. I Europa kan årstiden sette brede lag av befolkningen på de største prøvelser i moderne tid.

Kosovo er det første europeiske landet som i år har opplevd rullerende strømuttak. På sensommeren rådet seks timer med kraft, så to timer med kulde og mørke. Inntil videre er strømmen på igjen. Men hverken på Balkan eller andre steder kan så mye garanteres fremover.

Det kan også fint bli verre enn det som sies utad. En Bloomberg-journalist fikk nylig være skremt flue på veggen da ledere og tradere i strømmarkedet avholdt telefonmøte. Deltagerne diskuterte her blant annet kraftkollaps og nødrasjonering – på ramme alvor.

I strømpuslespillet er gassen nå den viktigste brikken. Prisen på dette fossile brenselet legger et gulv for strømprisene. Selv i panelovnlandet Norge. Gjennom stadig flere utenlandskabler er vi koblet tett på Europas strømpriser. Også her til lands legges planer for hvem som eventuelt vil miste strømmen først kommende vår.

Frykt for gassmangel har også bidratt til at en norsk dusj har vært avskrekkende dyr gjennom hele den tempererte sommeren.

Helt sentralt her står gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 mellom russiske Viborg og tyske Greifswald. Den siste er alt lagt på is. Og den første har en stund bare operert på 20 prosent av maksimal kapasitet.

Og denne uken flyter ingen russisk gass lenger vestover under Østersjøen. Pessimistene fikk rett. Russernes planlagte vedlikehold av Nord Stream 1 tok ikke som lovet slutt lørdag. Gjenåpningen er utsatt på ubestemt tid.

Les også

Europeiske gasspriser skyter opp

Få i den frie verden kjøper den slappe forklaringen. I demokratiene er effekten av den avstengte gassen likevel stor. Gassprisen var mandag formiddag opp nesten 30 prosent. Strømprisene i Europa og Norge løfter seg også.

Og jo lenger nedstengingen varer og oppvarmingsbehovene øker, jo mer øker sannsynligheten for at industrien i land etter land bokstavelig talt må gå for halv maskin.

Effektene behager nok Vladimir Putin. Han har råd til dette for en stund. Oljeinntektene er viktigere.

Eksploderende kraftpriser inn i høsten kan samtidig øke den folkelige misnøyen i demokratiene. Europas lovlig valgte regjeringer vil balansere på en knivsegg. Diktator Putin håper åpenbart en mistrøstig og polarisert vinter kan bidra til å uthule den vestlige støtten til hardt prøvede Ukraina.

Koblingen mellom Putins politikk og energiprisene har vi sett mange ganger før. Lenge før selve invasjonen av Ukraina 24. februar i år, sto det oppmarsjert titusener av russere ved Ukraina-grensen. Også høsten i fjor bidro Putins sabelrasling til å løfte gassprisene kraftig.

Les også

Ut mot strøm-regnestykke: – Kan bli vesentlig verre

At Putin har et så lett spill, skyldes ikke minst at bordet er godt dekket for den kyniske diktatoren. Det har demokratiene selv bidratt til.

Tysklands beslutning om å akselerere kjernekraftnedleggingen står igjen som en av de verste. Indirekte gjorde Europas motor seg samtidig mer avhengig av russisk energi. Mer handel skulle gi fred. Men utbyggingen av rørledningene fungerer i praksis motsatt. Kontinentets energisårbarhet har økt.

Så tar selvsagt energiomlegginger tid, og etterpåklokskap er den sikreste vitenskap. Men det ukrainske flagget forsvant fra Krim-halvøya og deler av Donbas alt i 2014. Russlands krig mot Ukraina har egentlig alt pågått i åtte år.

Og selv ikke nå vil den tyske regjeringen undersøke de tekniske mulighetene for å gjenåpne de tre kjernekraftanleggene som ble stengt ned i fjor.

Kansler Olaf Scholz’ regjering har ikke engang trukket i den siste nødbremsen. Nedleggelsen av de tre aller siste kjernekraftanleggene senere i år er ikke utsatt. Men i det minste kom det mandag ettermiddag noen lovende og helt nye regjeringssignaler om at to av de tre kan holdes i reserve til april neste år.

Forhåpentlig seirer fornuften i 12. time. Alternativet på kort sikt er mer energimangel, enda mer skitten kullkraft og enda høyere klimautslipp. Og selv norske strømpriser litt høyere enn ellers.

Samtidig er lyset tent på lengre sikt. Med ekstremprisene nå, vil store investeringer i ny produksjon og nye mottak gjøres. Forhåpentlig får stabil og ren kraft som batterier, kjernekraft og vann en ny vår. Samtidig som den hårete fornybarutbyggingen og strømsparingstiltakene fortsetter.

Det vil ta år før det virkelig monner og Putins nakketak helt forsvinner. Men alt neste vinter kan det bli litt bedre. Blant annet fordi kontinentet bygger ut kapasitet til å ta imot mer flytende og nedkjølt naturgass på skip.

Og selv denne vinteren har blant annet tyskerne klart å fylle opp sine gasslagre mer enn fryktet. De ligger litt foran skjema. Det bidrar også økte forsyninger fra Norge til.

Om det hindrer rasjonering i vinter eller neste vår, er likevel ikke gitt. Og svært dyr strøm selv etter kompensasjon er garantert i vinter. Stadig er vi dessverre i altfor stor grad prisgitt Putins uberegnelige energi.

Jo lenger Nord Stream 1 forblir stengt, jo mer brutal vil i det hele tatt årstiden bli.

Og jo mer øker sannsynligheten for at en varm vinterdusj vil bli sett på som noe av en luksus. Et privilegium ingen ansvarlig toppolitiker lenger vil våge å stå for – i alle fall ikke på direktesendt TV.

Flere kommentarer:

Les på E24+

Hvor lenge demper jobbtall børsene?

Les på E24+

Børshøsten kommer

Les også

Har vi ham nå?

Publisert:
Gå til e24.no