Åpen for kjernekraft: – Spesielt at Aasland bare avviser det

I Sverige legger regjeringen til rette for kjernekraft over hele landet. I Norge er derimot den politiske motstanden stor.

Sylvi Listhaug (Frp) syns det er spesielt at Olje- og energiministeren avviser kjernekraft.
Publisert: Publisert:

Onsdag annonserte den svenske regjeringen at den åpner for nye kjernekraftverk over hele landet.

– Elektrifisering krever vesentlig mye mer elproduksjon, sa den svenske statsministeren Ulf Kristersson.

Kort tid etter kjernekraftnyheten fra vårt naboland, går norske politikere på scenen på oljemessen i Sandefjord for å diskutere nettopp energisikkerhet, elektrifisering og fremtidens energimiks. Men i motsetning til i Sverige, får kjernekraft liten plass i diskusjonen.

Nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe, påpeker dog det han kaller en renessanse for kjernekraft.

– Jeg skal ikke si noe om Norge, men jeg tror hvis man ser rundt om seg i Europa, inkludert i våre naboland, er det åpenbart at kjernekraft er i ferd med å få en renessanse, sier Borten Moe.

Les også

Åpner for kjernekraft over hele Sverige

Erna Solberg og Ola Borten Moe diskuterer etter den politiske debatten på årets oljekonferansen i Sandefjord.

I forkant av den politiske debatten holdt geologen og kjernekraft-tilhengeren Jonny Hesthammer et engasjert innlegg om kjernekraft. Der han gikk hardt ut mot Olje- og energiminister Terje Aasland som tidligere har avvist kjernekraft i Norge.

– Forstå det den som kan, sa han om Aaslands kjernekraft-nei.

Hesthammer leder oljeselskapet M Vest Energy, og er styreleder i det unge selskapet Norsk Kjernekraft, hvor milliardær Trond Mohns selskap er hovedaksjonær.

Åpen for å se på kjernekraft

Frp-leder Sylvi Listhaug er også kritisk til at Olje- og energiministeren avviser kjernekraft.

– Det er spesielt at olje- og energiministeren, når du har private aktører som ikke har bedt om subsidier ønsker å se på dette med kjernekraft, bare avviser det uten å i det hele tatt se nærmere på det, sier hun.

Hun mener det er utvikling av nye reaktorer og ny teknologi som det er verdt å følge med på.

– Vi er åpen for å se på kjernekraft. Dette med thorium er interessant, men det er ikke noe som ligger nært i dagen, sier hun.

– Det som mangler i Norge nå er en plan for hva vi skal bruke og hva skal vi produsere fremover.

Les også

Energiminister Terje Aasland: Sier nei til kjernekraft

Fallitterklæring

Erna Solberg mener det er en fallitterklæring om Norge skal behøve kjernekraft i fremtiden.

– Ikke fordi jeg er imot kjernekraft prinsipielt, men fordi vi har så mange andre ressurser å bruke til energi som vi har kompetanse på som skaper et norsk næringsliv og leverandørindustri. Det vil ikke kjernekraft gjøre, sier hun.

– Vi mener at vi skal forske mer på kjernekraft og bygge opp kompetanse rundt det. Men det er viktig å huske at det vi bruker penger på nå, det er å rydde opp etter kjernekraft i Norge. Det er noen nedsider knyttet til dette, sier hun.

Det er de to kjernereaktorene på Kjeller og i Halden, som har blitt brukt til forskning, som Norge nå rydder opp etter. De ble bygget i henholdsvis 1967 og 1955.

Marianne Sivertsen Næss (AP), Erna Solberg (Høyre), Lars Haltbrekken (SV), Sylvi Listhaug (FRP) og Ola Borten Moe (SP) deltok på årets politiske debatt på oljemessen i Sandefjord.

– Kjernekraft løser ikke et problem nå, det løser kanskje i Norge noe i kraftbalansen om 30 år, sier Solberg.

– Vi trenger kraft da også?

– Ja, men spørsmålet er om vi da ikke har funnet veldig mange andre energikilder og lagringsmetoder.

Haldenreaktoren stengt etter 59 år

– Viljen er ikke stor

Olje- og energiminister Terje Aasland hadde allerede reist fra oljemessen da Hesthammer kritiserte ham for å avvise kjernekraft, men E24 møter leder for energikomiteen Marianne Sivertsen Næss (Ap) som deltok i debatten.

Hun mener kjernekraft ikke er løsningen, men vil ikke utelukke å diskutere det.

– Vi trenger å gjøre mer av alt for å sørge for en bedre kraftbalanse. Vi styrer mot et kraftunderskudd i hele landet innen rimelig kort tid, sier hun.

– Kjernekraft er ikke et område Norge har noe særlig fortrinn på. Vi har ikke kompetansen eller erfaringen. Det er forbundet med høye kostnader, og det er andre former for kraftproduksjon som har lavere kostnader ved produksjon.

Hun trekker også frem problematikken med avfall.

– Ser vi på diskusjonene om vind på land og sjødeponi fra gruver – hva vi ønsker å ha i vår bakgård, der er ikke viljen stor. Jeg er nysgjerrig på om det er noen kommuner som faktisk er villig til å utforske kjernekraft videre. Jeg sier ikke nei til diskusjon eller debatten, men jeg har ikke troen på det som løsning. Men alt som kan være med å løse vår kraftsituasjon på mellomlang og lang sikt er det viktig at man ser på, sier hun.

Kjernekraft er ikke SVs kopp te.

Fra Lars Haltbrekken (SV) kommer det et rungende nei til kjernekraft.

– Jeg tror vi ser med jevne mellomrom selskap som ønsker å bygge kjernekraft, sist en på 90-tallet, og diskusjonen døde da man begynte å spørre – hvor har du tenkt at dette kraftverket skal ligge og hvor skal vi lagre atomavfallet?, sier Haltbrekken.

– Det har vel skjedd en del siden 90-tallet?

– Det har skjedd en del, men er thorium- eller saltsmeltereaktorer i kommersiell drift, nei. Man snakker fortsatt om at det tar 30–40 år før man har thorium-kraftverk oppe og går og det er samme tidshorisont som vi hadde på 2000-tallet, sier han.

Haltbrekken mener at olje skal erstattes av fornybart, oppgradering av vannkraftverk, energieffektivisering, grønt hydrogen og batterilagring.

Publisert:
Gå til e24.no