Berit Roald

Styrer vi i blinde?

Skal vi nå målene om utslippskutt, må vi ha gode verktøy å styre etter. Derfor vil Klimapartnere at det utvikles en felles standard for klimaregnskap – og at klimarapportering gjøres obligatorisk for alle virksomheter over en viss størrelse.

  • Helene Frihammer
    Leder Klimapartnere Vestland
  • Silje Skjelsvik
    Gründer og Daglig Leder Om i morgen
  • Torbjørn Johannson
    Styreformann ASKO
  • Inki Brown
    Produktleder Emisoft AS
  • Rolf Barmen
    Administrerende direktør Fjordkraft AS
  • Åsne Ådland-Dale
    Leder Samfunnsansvar, Sparebanken Vest
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Hvordan hadde norsk næringsliv sett ut dersom regnskap ikke hadde eksistert som verktøy?

Dersom bedriftene ikke hadde hatt oversikt over egne kostnader og inntekter, eller rapportert på helt ulike måter? Spør man en bedriftsleder, vil nok svaret være at det hadde vært umulig å drive en virksomhet med et økonomisk bind for øynene.

Regnskap har eksistert i over tusen år og er det viktigste styringsverktøyet for enhver virksomhet. Når klimamålene skal nås derimot, styrer fremdeles store av næringslivet delvis i blinde – i mangelen på regnskap for klima og enhetlige standarder som sentrale styringsverktøy.

Tiden er nå overmoden for å bli enige om et sett med felles faktorer for utregning av ulike utslipp, som kan ligge til grunn for obligatorisk klimarapportering for alle virksomheter over en viss størrelse.

EU oppjusterer stadig egne klimamål, og sikter nå mot 60 % utslippsreduksjon innen 2030 og netto null innen 2050.

Norge kommer halsende etter, og sikter foreløpig på en målsetning om 50 % reduksjon innen 2030. Statsbudsjettet for 2021 legger imidlertid opp til at dette målet ikke skal nås før 2050.

På samme tid setter nå flere fylker og kommuner langt mer ambisiøse og handlekraftige klimamål. Nylig vedtok Vestland fylkeskommune en målsetning om at hele regionen skal være utslippsfri innen 2030.

Skal disse målsetningene nås, må alle bidra og dra i samme retning. Næringslivet går i front, men styrer delvis i blinde i mangelen på krav og standarder for klimaregnskap som et sentralt styringsverktøy.

Flere og flere virksomheter velger likevel å føre klimaregnskap på eget initiativ. I Klimapartnere har over 200 partnere fra privat, offentlig og utdanningssektoren forpliktet seg til å kartlegge og rapportere egne utslipp.

Årets klimaregnskap viser at 25 prosent av partnere våre har kuttet alle sine direkte utslipp (scope 1) og dermed er fossilfrie. Stadig flere har satt seg mål om å være fossilfrie innen 2030. Klimaregnskapet er et viktig verktøy både for å bevisstgjøre virksomhetene om egne utslipp og identifisere potensielle tiltak for utslippskutt.

Det er også et helt sentralt styringsverktøy for å nå klimamålsetninger og utvikle virksomheten i en grønn retning.

Uten klimaregnskapet styrer man i blinde i klimaarbeidet. Det er vanskelig å systematisk styre mot et mål uten at man har oversikt over egne utslipp. For Klimapartnere er klimaregnskapet en forpliktelse for alle partnere, og vårt viktigste verktøy for utslippsreduksjon og grønn forretningsutvikling. 

Stadig flere virksomheter stiller også klimakrav i sine innkjøp. «Den grønne innkjøpsmuskelen» har blitt en nøkkel i den grønne omstillingen av norsk næringsliv. Dette er igjen noe som løfter behovet for en god og oversiktlig klimarapportering.

Skal Norge nå sine egne klimamål og være en sterk bidragsyter for de internasjonale klimamålene er det viktig at alle virksomheter benytter seg av dette viktige verktøyet. I dag er det ingen krav om kartlegging og rapportering av egne utslipp. Dette begrenser våre muligheter til å nå klimamålene betraktelig. Klimarapportering er samtidig et krevende terreng å navigere i.

Å beregne nøyaktige utslipp i CO2-ekvivalenter er ikke enkelt, og vi opplever stor frustrasjon blant våre partnere over at ulike klimaregnskap gir ulike resultater. Dette skyldes at ulike leverandører av klimaregnskap bruker ulike faktorer for å regne ut deres klimafotavtrykk. Resultatet kan bli ulikt hos f.eks. Miljøfyrtårn og Klimakost – selv om råtallene er like.

Ulike faktorer, begrepsforvirringer og mangelen på en klar standard gjør at mange går seg vill, og opplever at verdien forringes.

For at klimaregnskap skal ha legitimitet, trenger vi en standardisering av faktorene som brukes innenfor den etablerte GHG- protokollen. Vi mener at det haster med å få dette på plass, og utfordrer regjeringen til å ta grep.

Dersom regjeringen ønsker å være offensiv i sine målsetninger må de også være offensive i sine handlinger. Et krav om klimarapportering fra alle virksomheter over en viss størrelse bør derfor stå høyt på agendaen.

Da trenger vi også en klar standard for klimaregnskap, slik at klimarapporteringer blir forutsigbar, konsistent og oversiktlig. Klimaregnskap er fortsatt i sine barneår, men med politisk vilje og handlekraft kan det utvikle seg til å bli det viktigste verktøyet for grønn næringsutvikling og utslippsreduksjon i det grønne skiftet.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn: Tar du ballen?

Les også

Forsker om landbrukets klimaplan: Bygger på uferdig teknologi

Les også

Miljøstøtten økte med 1,1 milliarder i fjor

Her kan du lese mer om

  1. Klima
  2. Utslipp
  3. Omstilling
  4. CO2
  5. EU
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Equinor vil bli klimanøytralt innen 2050

  2. Forsker om landbrukets klimaplan: Bygger på uferdig teknologi

  3. Lanserte klimasatsing: Rører ikke planen om oljevekst

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Hannah vil redde verden med søppel og 15 mrd.

  6. Betalt innhold

    Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget