Equinor i Angola

– En bistandsorganisasjon ville aldri gått med på en slik avtale

Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, er kritisk til Equinors millionbetaling til uspesifiserte sosiale prosjekter i Angola. Han mener det burde blitt stilt strengere krav til kontroll av hvordan pengene ble brukt.

Dagfinn Høybråten har vært generalsekretær i Kirkens Nødhjelp siden april 2019. Tidligere har han blant annet vært helseminister for Kristelig Folkeparti.

Carina Johansen / NTB scanpix
  • Ola Myrset (Stavanger Aftenblad)
  • Anders Fjellberg (Stavanger Aftenblad)
  • Eirik Billingsø Elvevold
Publisert:,

Tirsdag skrev Stavanger Aftenblad/E24 om Equinor, som har overført 295 millioner kroner til udefinerte «sosiale prosjekter» i Angola etter en lisenstildeling i 2011. Mottaker var statsoljeselskapet Sonangol.

Equinor aner ikke hva pengene er brukt på og har ikke sikret seg noen rett til innsyn i det. Angola-forsker Aslak Orre mener man kan anta at pengene har forsvunnet i det «dype korrupsjonshullet».

Les på E24+

Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget

Les også

Må svare om Equinors Angola-betalinger etter E24-saker

– Helt utenkelig

Dagfinn Høybråten er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Som et tankeeksperiment vurderer han Equinors utbetaling fra et bistandsperspektiv. Ifølge ham ville en norsk bistandsorganisasjon aldri inngått en slik avtale.

– Ingen ville vært i nærheten av å gå med på noe slikt. Det er helt utenkelig at det ville skjedd uten å bli stoppet, sier Høybråten.

Han peker på flere mekanismer som ville satt en stopper for et slikt prosjekt.

– For det første ville ingen donor, verken norsk eller utenlandsk, betalt for noe som var så udefinert og uklart som her. Vi hadde aldri fått penger til det, sier den tidligere KrF-statsråden.

En donor er virksomheten eller personen som gir penger til bistandsorganisasjonene. I Norge er det Norad, underlagt Utenriksdepartementet, som er den store, offentlige donoren. I utlandet finnes det andre eksempler, for eksempel EU.

– Hvis pengene likevel var der, ville vi aldri inngått en avtale som ikke satte tydelige forutsetninger om innsyn i hvordan midlene ble brukt og klare krav til rapportering, fortsetter Høybråten.

Equinor mener det blir feil å sammenligne betalinger i forbindelse med tildeling av letelisenser med oppfølging av bistandsprosjekter.

Selskapet understreker at det ikke er kommet fram informasjon om at pengene er brukt til noe annet enn det tiltenkte formålet og viser til at betalingene har blitt vurdert til ikke å være i strid med relevant antikorrupsjonslovgivning. Les hele svaret fra Equinor lenger nede i saken.

Måtte betale tilbake 533 kroner

Hvis mot formodning både penger og en avtale var på plass, ville det ifølge Høybråten blitt en kortvarig affære.

– Prosjektet ville blitt stoppet etter det første året. Hadde vi rapportert noe så løst som dette, ville vi blitt avkrevd pengene tilbake. Ikke bare det som ikke kunne redegjøres for, men hele summen, sier han.

Han trekker frem et eksempel for å illustrere hvor streng kontrollen er i Norge: I forrige kvartal var 533 kroner den minste summen som ble krevd tilbake fra en norsk bistandsorganisasjon.

– Det viser hvordan norske myndigheter forholder seg til dette. Det er nulltoleranse for korrupsjon og at penger blir borte, sier Høybråten.

Ifølge Norads rapport gjaldt tilbakebetalingen et prosjekt i Kambodsja i regi av organisasjonen Digni. Bakgrunnen var mistanke om at en lokalt ansatt hadde solgt frø og plast til bønder istedenfor å dele dette ut gratis, samt leid inn et familiemedlem til opplæringsformål i to dager for 50 dollar.

Les også

Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

Ifølge en fersk rapport fra FNs utviklingsprogram og Universitet i Oxford lever 32,5 prosent av Angolas drøyt 30 millioner innbyggere i alvorlig fattigdom. Nesten halvparten av befolkningen lever på under 1,90 dollar per dag.

Siphiwe Sibeko / Reuters

Etterlyser strengere krav

– Hvor mye er 295 millioner kroner i denne sammenhengen?

– Det er veldig mye penger. Det tilsvarer beløp som de store norske bistandsorganisasjonene får fra Norad for et helt år. Når alt går til ett land, er det spesielt høyt, sier Høybråten.

Han er svært kritisk til avtalen Equinor inngikk i 2011.

– Når man ser hvordan staten røkter hver krone for å sikre at alt kommer dit det skal i bistanden, er det forstemmende å se en historie som denne, slik den er fremstilt. Det viser stor lemfeldighet med midler som er skapt fra virksomheten til et delvis statlig selskap.

Høybråten understreker at det grunnleggende sett er bra at næringslivet engasjerer seg i utviklingsland.

– Men de burde stille samme krav til seg selv som vi gjør når skattebetalernes penger blir brukt, sier Høybråten.

– Ikke riktig å sammenligne med bistand

– Midlene Equinor har betalt til Sonangol, er ikke bistand, men er å anse som betaling til staten som et av flere kommersielle kriterier i budprosessen i forbindelse med utlysning av letelisenser i 2011, sier Erik Haaland, talsperson for Equinors internasjonale virksomhet.

Sonangol hadde ansvaret for å forvalte midlene på vegne av myndighetene i Angola, betaling ble gjort via den angolanske sentralbanken, og fordelingen skulle skje i henhold til lokalt rammeverk, opplyser Equinor.

– Dette gir Equinor en begrenset innsynsrett i hvordan midlene disponeres. Det blir derfor ikke riktig å sammenligne betalinger av midler som en del av et bud etter tildeling av en letelisens med oppfølging av bistandsprosjekter, sier Haaland.

Han viser videre til at betalingene er vurdert til ikke å være i brudd med relevant antikorrupsjonslovgiving og at det ikke har kommet informasjon som tilsier at penger er brukt på andre formål enn intensjonen.

– Når Equinor med donasjoner eller på annen tilsvarende måte bidrar i konkrete prosjekter i land hvor vi er til stede, jobber vi hovedsakelig gjennom etablerte bistandsorganisasjoner og følger tilsvarende krav rundt oppfølging og dokumentasjon som Kirkens Nødhjelp viser til. Eksempler på dette finner vi blant annet i vårt eget samarbeid med Kirkens Nødhjelp i ulike land.

– Ufattelig

Terje Osmundsen har i mange år jobbet med fornybar energi i Afrika, blant annet som konserndirektør i Scatec Solar og nå i Empower New Energy. Han er forundret over det som kommer frem om Equinors betalinger.

– Det høres ufattelig ut. Jeg kan nesten ikke tenke meg at det er mulig å overføre så mye penger uten at det er nærmere avklart hva de skal brukes til, sier Osmundsen.

Terje Osmundsen har i mange år arbeidet med fornybar energi i Afrika.

Fredrik Refvem

Han mener saken er et eksempel på hva som kan skje når internasjonale selskaper og store penger møter dårlige institusjoner med lite gjennomsiktighet og politikere uten gode hensikter.

– Det er i så måte betegnende at Angola er et av svært få land som ikke har sluttet seg til det viktige Eiti-initiativet for full åpenhet i oljeindustrien.

Les også

Ap-veteran om Angola-saken: – Alvorlig

Høy profitt fra olje

Han understreker imidlertid at han aldri har sett tilsvarende eksempler i sitt eget arbeid.

– Det handler nok mest om at lisenser i olje- og gruvenæringen tradisjonelt har hatt langt større profittpotensial enn for eksempel fornybare ressurser som vind og sol.

Osmundsen er opptatt av at selskapenes bidrag til sosiale prosjekter ikke er et onde i seg selv. Han peker på at tilsvarende ordninger også var vanlig i Norge da oljealderen begynte.

– Vi må ikke mistenkeliggjøre at selskapene bidrar til samfunnsutvikling utenfor oljesektoren, men det må stilles krav og knyttes til konkrete prosjekter, sier han.

Les også

Når det blir vanskelig å følge pengene, bør varsellampene blinke

– Equinor må ta sin del av ansvaret

Aurora Nereid er daglig leder for Fellesrådet for Afrika. Hun er veldig skeptisk til Equinors avtale i Angola.

– Å inngå en avtale der man ikke får innblikk i bruken av 295 millioner forekommer meg ganske langt fra Equinors mantra om å samhandle med aktører med høye etiske standarder, sier Nereid.

Aurora Nereid

– Her må selskapet ta sin del av ansvaret og ikke utelukkende skyve skylden over på Sonangol. Equinor har her en mulighet til å sette en ny standard for hvordan norske selskaper kan bidra til å begrense hemmelighold og korrupsjon i oljesektoren. Jeg håper de bruker den klokt, sier hun.

Arne Wiig er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt. Han har forsket på sosiale fond i Angola og mener det er uklart i hvilken grad de bidrar til sosial utvikling i landet.

Arne Wiig er blant Norges fremste Angola-eksperter.

Marita Aarekol

– Har det virket? Er pengene brukt effektivt? Det er vanskelig å svare på. Det virker veldig tilfeldig hvordan pengene er brukt, sier Wiig, som kaller de sosiale fondene «dårlig bistandspolitikk», som ikke har vært underlagt samme grad av evaluering som vanlig bistand.

Her kan du lese mer om

  1. Equinor i Angola
  2. Angola
  3. Equinor
  4. Kirkens Nødhjelp
  5. Oljebransjen
  6. Bistand
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

  2. Når det blir vanskelig å følge pengene, bør varsellampene blinke

  3. Tillitsvalgte: Equinor må aldri igjen inngå avtaler som i Angola

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget

  6. Ap-veteran om Angola-saken: – Alvorlig