Energi Norge foreslår skattegrep: Ønsker lavere fastpris på strøm

Energi Norge ber regjeringen om et skattegrep som de mener vil sikre billigere fastprisavtaler på strøm til husholdninger og mindre selskaper.

Dette bildet er fra en demonstrasjonen mot dyr strøm i januar.
Publisert:

Onsdag skal olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) møte med kraftbransjens organisasjoner Energi Norge og Distriktsenergi, i tillegg til Samfunnsbedriftene som blant annet organiserer en rekke nettselskaper.

Energi Norge håper at flere husholdninger og småbedrifter vil velge fastpriskontrakter på strøm når dagens strømpriskrise er over.

Slike avtaler gir mer forutsigbare kostnader, men i motsetning til i nabolandene er det svært få norske strømkunder som velger fastpriskontrakter i dag.

Det er vanlig med langsiktige kraftavtaler i den kraftforedlende industrien, som omfatter blant annet datasentre og smelteverk.

Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.

I dagens møte vil Energi Norge be regjeringen om å ta grep. De ønsker å utvide et unntak i grunnrenteskatten som gjelder industrien, slik at fastprisavtaler kan bli gunstigere også for vanlige folk og mindre bedrifter.

– Vi ønsker å rydde opp i utfordringene og sikre at flere kunder velger langsiktige kontrakter. Vi ber derfor om et skattegrep som vil gjøre det enklere for strømprodusentene å tilby langsiktige kraftkontrakter til vanlige folk og småselskaper, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge til E24.

– Hvor mye billigere kan fastpriskontrakter bli med et slikt skattegrep?

– Det viktigste er at vi vil få et større tilbud av fastprisavtaler. Hvordan en slik ordning skal utformes og hvor mye den vil bety for prisene vil måtte utredes nærmere, sier Kroepelien.

E24 omtalte tirsdag Eivind Seigerud, som driver et sykehjem og i 2020 bandt strømprisen på 35 øre kilowattimen i tre år. Strømprisen i det sørlige Norge ble i fjor på 76 øre i snitt, og i desember var snittprisen på 1,77 kroner.

– Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke inngikk fastprisavtale tidligere, sier Eivind Seigerud til E24.

Fra venstre: Administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge, daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi, olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) og direktør for energi Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene.

– Fint at det tenkes høyt

Direktør for energi Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene er glad for at regjeringen har møter med bransjen etter vinterens strømsjokk.

– Vi syns det er fint at det tenkes høyt rundt dette, og at vi har en regjering som inviterer oss til bordet for å diskutere hva som kan gjøres, sier Bjelland.

Hun er opptatt av at folk må skjønne systemet, og ha en trygghet for at de ikke blir blakke hvis prisene løper løpsk igjen. Det kan gjøres med en form for makspris eller øvre grense for hva folk må betale, påpeker hun.

– Folket trenger trygghet, og kraftbransjen trenger tillit til energisystemet. Da må det sørges for en superenkel løsning. Dagens strømstøtte kan gjerne gjøres enda enklere, slik at folk vet hvor mye de maksimalt må betale for et basisforbruk, sier Bjelland.

Hun er også opptatt av at regjeringen må sikre ryddige forhold i strømbransjen, hvor det er mange uoversiktlige avtaler. Her har Stortinget tidligere bedt regjeringen om å sikre tydeligere vilkår for strømkundene.

– Vi mener at regjeringen må rydde opp og få på plass avtaler som strømkundene forstår. Folk må få vite hva de faktisk betaler, hvor lenge avtalene varer, og de må få opplysninger om det hvis avtalen endres, sier hun.

Direktør for energi Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene.
Les også

Venter ikke tomme magasiner tross eksport: – Ser ikke i dag for oss en situasjon med rasjonering

Også Frp ber om skattegrep

Også stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) er opptatt av fastpriskontrakter. Han har sendt et skriftlig spørsmål til regjeringen hvor han ber den vurdere en endring i grunnrenteskatten som kan gjøre fastprisavtaler gunstigere for forbrukere.

«Forhåpentligvis vil strømprisene synke utover våren og dette vil da kunne medføre en større etterspørsel etter fastprisavtaler for strøm», skriver Halleland i sitt spørsmål.

«Det som hindrer kraftprodusenter i å tilby lengre fastpriskontrakter til strømsalgselskapene er at kraftprodusentene blir skattlagt etter spotpris og ikke den aktuelle kontraktspris. Dette gjør at få produsenter tilbyr den type kontrakter fordi risikoen blir for stor», skriver Halleland.

Når kraftbransjen inngår avtaler med kraftkrevende industri som varer i over syv år blir nemlig grunrenteskatten fastsatt ut fra kontraktsverdien. Kraftselskapes som inngår fastprisavtale med en privat forbruker vil betale skatt ut fra spotprisen, og ikke kontraktsverdien, påpeker han.

«Dette vil være en usikkerhet for selger og vil kunne medføre at en fastprisavtale på strøm blir høyere enn nødvendig», skriver Halleland.

Les på E24+

(+) I Arendals Fossekompani får du en omvendt strømregning

– Håper regjeringen er åpen

De siste ti årene til og med 2020 har fastprisen i langsiktige kraftavtaler i snitt vært om lag 0,5 øre per kilowattime høyere enn markedsprisen (spotpris), ifølge Energi Norge.

Fastpris vil imidlertid beskytte folk mot perioder med skyhøye strømpriser, som har rammet folk og bedrifter i det sørlige Norge denne vinteren.

– Hvordan tror du regjeringen stiller seg til dette, de har vært inne på at de ønsker økt bruk av fastpriskontrakter?

– Vi tror og håper at regjeringen er åpen for å se på dette i sammenheng med sin evaluering av vinterens situasjon i kraftmarkedet. Vi har en utfordring i omfordelingen av ekstrainntektene fra de høye prisene, og med at husholdningene ikke har sikret sine priser på tilsvarende måte som deler av industrien, sier Kroepelien.

Regjeringen varslet nylig en gjennomgang av vinterens strømsjokk og faren for gjentagelse samtidig som at den nedsatte en energikommisjon som skal se på utfordringene frem mot 2030 og 2050.

Ifølge Energi Norge vil det foreslåtte skattegrepet ikke senke statens skatteinntekter.

– Vi mener at dette kan gjøres uten å senke statens inntekter. Et slikt skattegrep handler først og fremst om å dempe risikoen for kraftprodusentene ved at man skattlegges for faktisk inntekt. Over tid vil ordningen gi omtrent de samme skatteinntektene som et system med skattlegging basert på spotprisen, sier Energi Norge-sjefen.

Les på E24+

(+) Derfor kan 2023 bli et historisk toppår for Olje-Norge

Svært få velger fastpris

– Det er ingen stor tradisjon for verken fast boliglånsrente eller fast strømpris i Norge. Er det grunn til å tro at mange nordmenn vil ønske fastpris etter denne vinteren?

– Sammenlignet med strømkundene i våre naboland så er det påfallende få nordmenn som har fastpris, bare tre til fire prosent. Husholdninger som frykter at de kan slite med å betale regningene bør vurdere fastpris, for å sikre forutsigbare kostnader, sier Kroepelien.

Ifølge Energi Norge har rundt 25 prosent av strømkundene i Sverige fastprisavtaler. I Danmark og Finland er andelen over 50 prosent, ifølge organisasjonen. I Norge er det altså nesten ingen som velger slike avtaler.

– Andelen som kjøper kraft til fastpris har gått veldig ned de siste 20 årene. Vi har ikke analysert årsakene, men det kan skyldes lavere prisforventninger over tid og at Forbrukerrådet og andre anbefaler spotpris. Vi tror nok også at bransjen selv kunne vært flinkere til å markedsføre fastpris, sier Kroepelien.

Les også

Advarer mot å la energikommisjonen bli en sovepute

Publisert:
Gå til e24.no