Strømprisene

Åpner for kraft fra vernede vassdrag: – Vi trenger mer strøm

Industri og naturvernere er sterkt uenige om kraftverk i vernede vassdrag. – Vi er nødt til å ha mer kraft for å nå klimapolitiske og industripolitiske mål, sier Industri Energi-leder Frode Alfheim.

Industri Energi-leder Frode Alfheim mener Norge må øke kraftproduksjonen, men møter motstand fra Naturvernforbundet.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Den siste tiden har aktører sagt at de frykter at Norge får for lite kraft. Ifølge regjeringen trengs det mer kraft for å nå klimamålene og samtidig unngå at strømmen blir for dyr for næringslivet og vanlige folk.

Dette kan imidlertid føre til nye bitre naturvernkamper, for nå vurderer et flertall på Stortinget å åpne vernede vassdrag for ny vannkraft. Dette støttes av Høyre, Frp og Sp, og Ap åpner døren på gløtt. Blant motstanderne er SV, Rødt og MDG.

Også leder Frode Alfheim i fagforbundet Industri Energi er åpen for å vurdere noe utbygging av kraft i vernede vassdrag. Han mener det kan gjøres på en skånsom måte.

Jeg mener vi har lært av måten vi har gjort ting på før, og teknologien har utviklet seg. Vi kan gjøre utbygginger med betydelig mindre skadevirkninger for naturen i dag enn det vi kunne da vi begynte med vannkraft, sier Alfheim til E24.

– Vi må også synliggjøre hvorfor dette er viktig. Det er for å sikre forsyning av rimelig strøm til industri og forbruker, slik vi har vært vant med i fortiden, sier han.

Les også

Krever tiltak for å sikre nok strøm: – Nå ringer alarmbjellene

– De tjener gode penger

I september advarte Alfheim om at alarmbjellene ringer for Norges konkurranseevne etter prishoppet på strøm, og etterlyste økt kraftproduksjon. Nå mener han at kraftbransjen må bruke vinterens høye kraftinntekter på å bygge ut mer kraft, og ikke bare økte utbytter til eierne.

– Jeg vil kreve at de pengene skal brukes til reinvestering i mer produksjon, sier han.

Han ber særlig om at bransjen oppgraderer eksisterende vannkraftverk.

– De tjener gode penger, og jeg tror at strømprisene dessverre vil holde seg høyere enn før. Da vil de fleste av disse prosjektene være lønnsomme. Vi må komme i gang nå, for å sikre kraft til reindustrialiseringen av Norge, sier han.

– Oppgradering av vannkraften er det som kan gi minst motstand og raskest påfyll i produksjonen. Og hvis vi lykkes med havvind, så kan man kanskje bygge ut flere titalls TWh uten store konflikter med andre næringer, sier Alfheim.

Les også

Åpner for kraftverk i vernede vassdrag: – Det verst mulige utfallet

– Nødt til å ha mer kraft

Norge brukte 140 terawattimer (TWh) strøm i 2021, mens produksjonen var på 157 TWh. Ifølge Statnett kan forbruket stige til 158 TWh allerede i 2026, mens det er ventet lite ny produksjon.

LO og NHOs felles energi- og industripolitiske plattform nevner at Norge har et potensial på 6-8 TWh i oppgradering av vannkraften, men totalt kan det hentes ut nær 20 TWh, ifølge Alfheim.

– Vi er nødt til å ha mer kraft for å nå klimapolitiske og industripolitiske mål. Alle de nye grønne industriene som vi heier på vil være kraftforedlende, som batteriproduksjon og hydrogen. Det vil kreve mer kraft, sier han.

– Statnett tror Norges kraftoverskudd faller fra 15 TWh til 3 TWh innen 2026, hva skjer da i tørrår?

– Jeg tør nesten ikke å tenke på konsekvensen. Hvis vi ikke agerer nå og investerer i ny kraftproduksjon, svekker det muligheten til å utløse nye industriinvesteringer i Norge, sier Alfheim.

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

– Kommer til å bli et helvete

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen tror det vil bli bråk hvis man åpner vernede vassdrag.

– Det kommer til å bli et helvete. De 390 vassdragene som er vernet, er vernet av en god grunn. De fleste etter ekstremt grundige miljøvurderinger, og på skuldrene av veldig sterke lokale kampanjer, sier han.

Han frykter blant annet for vassdrag som Vefsna, Verdalsvassdraget og Gaula.

– Nå må alle som er glade i vassdraget sitt si tydelig fra om at vern betyr vern, sier han.

Med tidligere aksjoner i Mardøla og Alta som bakteppe erkjenner Alfheim at vannkraft i verneområder kan bli omstridt.

– Hvis vi bare hopper rett inn i det, så kan man fort få utfordringer. Det blir utfordringer uansett hvor vi går for å finne ny kraft. Vi må også ha gode argumenter for hvorfor man må gjøre dette. Og det er fordi vi trenger mer strøm både til vanlige folk og nye arbeidsplasser, sier Alfheim.

Les også

Statsråden om elektrifisering av sokkelen: – Gir isolert sett høyere kraftpriser

– Virker litt desperat

Naturvernforbundet-lederen tror det vil ta årevis å få realisert inngrep i vernede vassdrag, blant annet fordi det vil bli store protester. Han har større tro på å kutte i forbruket.

– Det eneste som kan frigjøre mye strøm på kort tid er tiltak for energieffektivisering i bygg og solceller på taket. NVE sier det er potensial på 10-15 TWh i lønnsom energieffektivisering. Regjeringen har lenge hatt et mål om å utløse 10 TWh, men det har skjedd lite på dette feltet, sier han.

– Hva tenker du om diskusjonen om ny kraft?

– Den virker litt desperat. Det ene dårlige forslaget konkurrerer med det andre. Noen ønsker atomkraft, noen ønsker å åpne vernede vassdrag, men nesten ingen vil snakke om energisparing. Vi må skjerme vanlige forbrukere fra prissvingninger, og så må vi spare mer på energien, sier Gulowsen.

Les også

Vil øke takten på energisparing i bygninger: Strømbruken kan kuttes med nær 10 prosent

Skeptisk til vind og vann

– Motstanden mot vindkraft har ført til en stans og nye regler. Har naturvernerne lyktes for bra, når det nå i stedet kommer forslag om å bygge ut vernede vassdrag?

– Det er én ting man kan spekulere på, om dette angrepet på vassdragsvernet, som har vært konsensuspolitikk i alle år, er alvorlig ment eller om det er et forsøk på å tvinge frem en annen diskusjon, sier Gulowsen.

Han mener at miljøbevegelsen ikke kan tvinges til å velge mellom åpning av vernede vassdrag og det han omtaler som «ekstremt naturødeleggende vindkraftutbygging».

– Skal vi bygge ut vindkraft i Norge, så må det gjøres på en skånsom og fornuftig måte, på steder hvor naturen allerede er forringet, som i industriområder, sier han.

Les også

Opptur for solcellebransjen: – Noen av de største aktørene har en helt tullete vekst

– Må fase ut oljenæringen

– Statnett venter at kraftoverskuddet er nesten borte i 2026. Da blir det vanskelig å elektrifisere ny og gammel industri og nå klimamålene. Hva skal vi gjøre uten mer strøm?

– Norge har veldig god tilgang på fornybar kraft, og vi sløser veldig mye med den kraften. Vil vi bevare et visst kraftoverskudd, må vi realisere energisparing. Det krever gode støtte- og incentivordninger, og krav om strømstyring. Vi er også skeptiske til elektrifisering av sokkelen, sier Gulowsen.

– Må man ikke da stenge oljefelt for å nå klimamålene, og får man med seg folk på et så dyrt tiltak?

– Vi mener man må fase ut oljenæringen. Det er økende forståelse for det, sier han.

– Oljenæringen kan kutte uten å hente kraft fra land. De kan stenge ned felt, gjøre teknologiske grep på plattformene, fange og lagre CO₂ og bygge ut havvind eller bore etter geotermisk energi. Den enkleste løsningen er å hente kraft fra land, men den er uakseptabel, sier Gulowsen.

Alfheim i Industri Energi frykter en rasering av velferdsstaten hvis Norge ikke klarer å etablere ny eksportrettet industri.

– Folk kan gjerne mene at Norge bør bli fattigere, men jeg tror ikke at folket ønsker det. Derfor må vi ta grep for å erstatte oljejobbene med nye eksportindustrier, sier han.

Les også

Ap og Sp åpne for ny vurdering av vernede vassdrag

Les også

Elkem-sjefen frykter kraftunderskudd og dyr strøm: – Må ikke elektrifisere sokkelen for fort

Les også

Mener industrivekst kan kreve mer vindkraft: – Her ligger noen utfordringer

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Strøm
  3. Kraftproduksjon
  4. Vannkraft
  5. Elektrifisering
  6. Vindkraft
  7. Kraftverk

Flere artikler

  1. Åpner for kraftverk i vernede vassdrag: – Det verst mulige utfallet

  2. Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

  3. Statsråden om elektrifisering av sokkelen: – Gir isolert sett høyere kraftpriser

  4. Ap og Sp åpne for ny vurdering av vernede vassdrag

  5. Krangler om klimamål og grønn industri: – Løsningen ligger i mer kraft og mer nett