Lundin finner stadig mer olje rundt Edvard Grieg: Slik kan feltet bli nesten dobbelt så stort

Nykommeren blant feltene på norsk sokkel har såvidt vært i drift i én måned, men allerede nå peker leteresultater fra områdene rundt Edvard Grieg mot at feltet kan vokse betraktelig.

LETER HØYT OG LAVT: Letedirektør i Lundin Norway, Halvor Jahre, har funnet mer olje i nærheten av selsapets plattform på Edvard Grieg, men leter også i Norskehavet og Barentshavet.

Lundin Petroleum
  • Marius Lorentzen
Publisert:

Letedirektør Halvor Jahre og de andre på leteavdelingen i oljeselskapet Lundin Norway kom med en aldri så liten julegave til kollegaene sine denne uken.

Nok en gang kan de nemlig vise til et nytt oljefunn på norsk sokkel, denne gang på Rolvsnes-prospektet rett ved Edvard Grieg-feltet. Det er langt fra første gangen det har kommet slike nyheter fra selskapet i år. Senest i august ble det meldt om to andre funn like i nærheten av Grieg-feltet og Rolvsnes.

Tirsdag offentliggjorde selskapet de foreløpige resultatene fra leteboringen på Rolvsnes-prospektet. Det ligger bare seks kilometer sør for Edvard Grieg-feltet, som ble satt i produksjon for fire uker siden. Letebrønnen Rolvsnes er bare den siste i en serie av undersøkelser selskapet har hatt rundt deres første egenutbygde felt på norsk sokkel.

I meldingen kommer det frem at selskapets egne estimater tilsier at det ligger et sted mellom 3 og 46 millioner fat olje i Rolvsnes, og dette kommer altså på toppen av de andre funnene i området, Luno II Nord og en avgrensningsbrønn.

Letesjefen sier at selskapet tror det nye funnet på Rolvsnes henger sammen med et annet funn som ble gjort i 2009, kalt Edvard Grieg sør (tidligere Luno II Sør), på grunn av at trykket er ganske likt.

Hvis man legger sammen alle de ekstra funnene Lundin nå har gjort, begynner man å snakke om betydelige mengder olje i og rundt Edvard Grieg. Faktisk kan ressursbasen på feltet nesten doble seg hvis selskapets mest optimistiske anslag slår til (se faktaboksen for detaljer om funnene og estimatene som er gitt).

– I vår bransje pleier det jo å være slik at noen ting går den rette veien og andre ting ikke, sier letesjefen når E24 spør om mulighetene for at Grieg-ressursene nesten dobles.

Les også: Milliardkjøp på norsk sokkel i vasken

Det er ikke et ukjent fenomen at ressursbasen øker betraktelig gjennom et oljefelts levetid, og selskapenes tidlige prognoser har i mange tilfeller blitt gjort til skamme, i positiv forstand.

Selv om Lundin ikke er alene om å gjøre funn som øker ressursbasen rundt et felt, ser det ut til at ressursprognosene vil øke relativt tidlig i feltets levetid.

Nye funn som kan utvikles nær et eksisterende felt er gull verdt for et oljeselskap. Ikke bare er nye funn ofte svært lønnsomme fat fordi plattformen allerede er på plass (kostnaden for å få opp de ekstra fatene blir dermed relativt lav), men hele feltet blir mer lønnsomt, fordi utbyggingskostnaden kan deles på flere oljefat enn man opprinnelig trodde.

Les også: – Denne nye boreteknologien er som å gå fra ISDN til fiber

Tror det finnes enda mer

Letedirektør Halvor Jahre mener Lundins selvutviklede letemodell, hvor sjefsgeofysiker Jan Erik Lie, utnytter refraksjonsdata i konvensjonell seismikk er bekreftet ved dette funnet. Ifølge Jahre gir metoden også gode oppfølgingsmuligheter og antyder at det finnes enda mer ressurser i områdene rundt Edvard Grieg.

I leteavdelingen til Lundin har man nå fått prøver og data fra Rolvsnes, i tillegg til de man sitter på fra Luno II Nord og avgrensningsbrønnen fra i sommer. Selskapet vil fortsatt ikke ut med noen konkrete anslag på avgrensningsbrønnen, og skal nå jobbe med mer analyse av materialet.

– I tillegg setter vi i gang med boringen på Fosen-prospektet etter nyttår, sier Jahre om den nye letebrønnen som også ligger sørvest for Edvard Grieg i lisens 544.

– Vi er på langt nær ikke ferdige med å lete i områdene rundt Grieg, sier han.

– Hva slags tidsramme ser dere for dere før dere vil måtte ta en beslutning på om disse funnene skal utvikles og utvinnes eller ikke?

– Vi satser på å få Grieg-feltet opp på platåproduksjonen (toppnivået, journ.anm.) og at vi skal være der en periode. Så det tar ett år eller to før noe er tidskritisk, men vi har en svært interessant portefølje å jobbe med, sier Jahre.

Han forklarer at selskapet ikke er under noe tidspress fordi det er gjort så mye leteboring og letearbeid i forkant av at Edvard Grieg-feltet startet produksjonen sin, slik at det er en stund til de kommer dit hvor produksjonen naturlig vil begynne å avta hvis man ikke fyller på med nye ressurser.

Les også: Kyllingstad tror oljeprisen har nådd bunnen

Kan hente ut mer, rett fra plattformen

Hvis Lundin bestemmer seg for å hente ut ressursene som nå er funnet, vil det for ressursene i Rolvsnes, avgrensningsbrønnen og Edvard Grieg Sør være snakk om å bore direkte fra den eksisterende plattformen.

– Det er en mulighet rent teknisk, men det ligger i en annen lisens, så en del avklaringer må i så fall på plass, sier Jahre og fortsetter:

– Luno 2 er ikke i boreavstand fra plattformen, så der må man eventuelt inn med subsea-installasjoner, sier Jahre og forklarer at man da plasserer undervannsutstyr på havbunnen ved funnet, som deretter kobles tilbake til hovedfeltet.

Han legger til at dette kan være en kostnadseffektiv måte å utvinne ressurser som ligger i nærheten til et felt.

– Er det på generelt grunnlag et minstevolum av olje som må være funnet før det vil lønne seg å bore fra plattformen eller bygge ut en subsea-løsning med tilkobling?

– Det vil avhenge av reservoaret og hvor enkelt det er å hente ut ressursene.

Letedirektøren selv er opptatt av at funnet på Rolvsnes-prospektet ifølge han selv bekrefter refraksjonsseismikken, en leteteknikk som Lundin har utviklet internt. Selskapet bruker den ikke overalt, men i utvalgte områder. Den er i dette tilfellet brukt for å avdekke petroleumsressurser i grunnfjell, som ikke er et konvensjonelt reservoar på norsk sokkel.

– Lundin var de første som hadde en vellykket fullskala grunnfjellstest norsk sokkel tilbake i 2011 på Tellus-prospektet som er på nordflanken av Edvard Grieg, sier Jahre.

Han forteller at Lundin hadde en prøveproduksjon der med 650 fat per dag fra oppsprukket forvitret grunnfjell. Slike brønner er ifølge Jahre i produksjon visse andre steder i verden, men ikke på norsk eller britisk sokkel.

– Esso var jo på sporet av oljen her allerede i den første lisensen tildelt på norsk sokkel. Ser vi skikkelig langt tilbake i historien var det Esso som i 1967 påviste olje i basement ved brønn 16/2-1 (grunnfjellet, journ.anm.) bare noen kilometer fra Rolvsnes-prospektet, uten å finne det verdt å forfølge.

Les også: Det norskes Johan Sverdrup-klage avvises

Jahre sier at selskapet er forsiktige med å gå ut med på grunn av at det er en ukonvensjonell letemetode og fordi det er strenge regler for hva man si at man har av ressurser.

– Vi må ha en forsiktig tilnærming og ta det skrittvis. Men det vi har boret, som kan inneholde opptil 46 millioner fat er en begrenset del av området som modellen indikerer at vi kan finne ressurser i. Det er det som er så morsomt nå, nemlig at modellen indikerer at området med mulige ressurser er en god del større, sier Jahre.

Letesjefen poengterer at det må flere avgrensningsbrønner til for å avklare hvor mye som kan finnes nede i havdypet.

– Den mest spennende runden siden 90-tallet

Det er ikke bare Utsirahøyden i Nordsjøen, der Edvard Grieg ligger, at Lundin leter om dagen. Selskapet har også kastet seg på den 23. konsesjonsrunden.

Olje- og energiminister Tord Lien har nylig lyst ut nye lisenser i denne runden, og det er første gang på rundt 20 år at nytt område åpnes opp for oljenæringen. Takket være den relativt ferske delelinjeavtalen med Russland, åpner norske myndigheter nå opp nye områder helt inn mot grensen, øst i Barentshavet.

Les også: Håper å finne en halv milliard fat olje: Her er Lundins jaktplaner for norsk sokkel

Letesjefen i Lundin Norge forteller at selskapet prøver å ha en balanse mellom feltnær leting, som den som pågår rundt Edvard Grieg, og de mer risikable prosjektene i nye eller uutforskede områder. Lundin har selv søkt på lisenser i den 23. runden, og venter som så mange folk i bransjen spent på resultatene.

– Dette er den mest spennende runden siden 90-tallet, da Ormen Lange ble delt ut, og vi har ikke sett at man får tilgang på så store strukturer siden den gang, sier Jahre.

Selv om selskapet venter på resultatene, er de allerede i gang med å bore mer i Barentshavet. Det ene prospektet som nå bores øst i Barentshavet kalles Ørnen. Det er en såkalt «wildcat», ifølge letesjefen, altså en letebrønn som ikke ligger i et område der man har funnet noe særlig olje eller gass før.

– Det er et nybrottsarbeid, og vi håper å avslutte boringen der om ikke altfor lenge.

I tillegg til Ørnen jobber Lundin med Neiden-prospektet. Den ligger ikke så langt fra kjempefunnene Alta og Gohta, som Lundin allerede har gjort. Der måtte boringen avbrytes i høst, fordi riggen ikke kunne boret utover 15. november. Boringen der gjenopptas til våren.

– Det er en også skikkelig wildcat, og brønnen ligger rett nordøst for Statoils funn på Johan Castberg, sier Jahre.

Det er fortsatt for tidlig å si hva som kan komme ut av et eventuelt funn, og letesjefen forklarer at feltet ligger nærmere Johan Castberg enn Lundins Alta- og Gohta-funn, slik at eventuelle synergier i en utbygging Neiden vil være med Statoils funn.

Sist, men ikke minst, skal Lundin om noen uker gjøre ferdig boringen på Lorry-prospektet i Norskehavet. Her skal letearbeidet gjøres etter inspirasjon fra Edvard Grieg-feltet, forklarer letesjefen.

– Det er funnet mye gass i Norskehavet. Hva håper dere å finne?

– Helst olje. Det nærmeste funnet er Pil og Bue, og der er det en god miks av olje og gass, med overvekt av olje, sier Jahre.

Les også

Milliardkjøp på norsk sokkel i vasken

Les også

Årsverste for oljeprisen

Les også

Flere alvorlige hendelser på norsk sokkel

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Lundin Petroleum

Flere artikler

  1. Lundin tror de har knekt en ny letenøtt på norsk sokkel

  2. Lundin klekker ut nye utbygginger og utfordrer Statoils dominans i nord

  3. Betalt innhold

    Lundin får grønt lys til å produsere olje på en helt ny måte

  4. Resultathopp for Lundin – nå gir oljeselskapet mer gass i Barentshavet

  5. TechnipFMC vinner Lundin-kontrakt på minst 2,1 mrd.